KVALITETSREFORMEN:
SVT vil ikke bruke FS (13.5.04, 11:58)

- På SVT-fakultetet har vi et eget studentdatasystem som dekker våre behov bedre enn FS. Derfor ønsker vi ikke å gå over til FS nå. Dette sier dekanus på SVT-fakultetet, Jan Morten Dyrstad.

FS står for "Felles studentsystem". Systemet er laget for å være et fullverdig studieadministrativt verktøy, med rike muligheter til å hente ut statistikker, rapporter mm. Alle de andre norske universitetene og en rekke høgskoler bruker det. Innføring av FS i hele organisasjonen er en viktig del av Kvalitetsreformen på NTNU.

IKKE GODT NOK: SVT-fakultetet synes verken FS, e-læringssystemet It`s learning eller NTNU-prosjektet "Emner på web" hjelper dem til en mer effektiv fagdrift. Montasje: NTNU Info/Even Gran

Til tross for dette, ønsker ikke Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) å bruke FS.

- Vi legger selvsagt inn alle studentopplysninger i FS, slik vi er pålagt å gjøre. Men vi legger også de samme opplysningene inn i vårt egenutviklede system, forteller Jan Morten Dyrstad.

Hvorfor det?
- Fordi FS ikke gir oss tilstrekkelig informasjon ut fra våre behov. Dessuten er vårt system godt innarbeidet. Vi har nok belastninger med innføring av Kvalitetsreformen, om vi ikke skal ta en ekstra belastning med å reformere studieadministrasjonen ved fakultetet midt oppi alt.

Kritiserer Studieavdelingen
SVT-dekanus Dyrstad kritiserer Studieavdelingen for at fakultetene i liten grad har fått være med å bestemme hvordan FS skal være.

- Det er Studieavdelingen som først og fremst har bruk for FS, hevder Dyrstad. Fakultetenes behov har ikke blitt hørt godt nok, og da føler vi heller ikke at FS er et system vi ønsker å innføre på bred front, legger han til.

Blir det ikke dobbeltarbeid, når dere må legge inn data i to systemer?
- Jo, hvis FS hadde tilbudt oss det vi vil ha, så hadde det nok ikke vært så dumt å gå over. Men inntil det skjer, ønsker vi å fortsette å bruke vårt eget system.

Veium overdriver
I et intervju i Universitetsavisa tidligere denne uka, sa eksamenssjef ved NTNU, seksjonssjef Knut Veium i Studieavdelingen, at de fleste fagene ved NTNU fortsetter med eksamen akkurat som før, til tross for at Kvalitetsreformen krever omstilling på dette feltet.

Jan Morten Dyrstad er ikke enig;
- Vi har fortsatt en vei å gå før eksamens- og evalueringsformene er helt reformert, men det er flere fag ved SVT-fakultetet som har gjort store endringer på denne fronten, forteller han.

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN Vi nærmer oss slutten på det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn. Universitetsavisa setter i en serie artikler søkelyset på konsekvensene av reformen. Første artikkel (9. mai): Løser tidsklemma med stud.ass.er Andre artikkel (10. mai): Eksamen som om ingenting har skjedd Tredje artikkel (11. mai): Presset og overarbeidet! Fjerde artikkel (12.mai): Tilbake til skolebenken?

Dyrstad understreker at de nye kravene til oppfølging som kom med Kvalitetsreformen, uansett er mer arbeidskrevende enn det gamle systemet.

- Det er opplagt mer arbeidskrevende å følge opp hundre studenter individuelt, enn å kopiere opp hundre eksamensoppgaver og få noen sensorer til å lese gjennom og sette karakter, sier Dyrstad.

Han legger til at den gamle eksamensformen egentlig ikke er så veldig ressurskrevende, og at det ikke er så mye å spare på å redusere omfanget av den.

Studieprogram har ikke blitt tverrfaglige
Før Kvalitetsreformen var de ulike fagene ved universitetet knyttet til det enkelte institutt. Man tok grunnfag i historie eller hovedfag i geografi. Fagene fulgte organisasjonsgrensene.

Men etter Kvalitetsreformen har alle studier blitt organisert i studieprogram. De skal ideelt sett være overordnet organisasjonsstrukturen. Det er meningen at studieprogrammene skal flyte på toppen, og settes sammen av emner fra ulike deler av organisasjonen.

I hvor stor grad har dette blitt realisert?
- Det har i liten grad har blitt slik hos oss, innrømmer Jan Morten Dyrstad. Han forteller at studieprogrammene, med noen få unntak, følger instituttgrensene.
- Men vi har fått aksept for dette fra NTNU-styret, legger han til.

IKKE NOK PENGER: Dragvoll får for lite penger pr. student til å følge opp Kvalitetsreformen godt nok, hevder dekanus på SVT-fakultetet, Jan Morten Dyrstad. Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Er mye av Kvalitetsreformarbeidet på SVT-fakultetet kun formaliteter? Fortsetter man bare som før under et nytt navn?
- Ja, grovt sett, så lenge vi snakker om strukturen på studieprogrammene. Men på oppfølging- og veiledningssiden er det gjort veldig mye, legger han til.

Dyrstad trekker imidlertid fram tverrfaglige studieprogram som helsevitenskap, medievitenskap og afrikakunnskap som eksempel på det motsatte.

Dragvoll har mindre penger pr. student
Dyrstad mener at det er umulig å kreve like mye oppfølging for en Dragvoll-student som for studenter på andre deler av universitetet;
- Det bevilges åtte ganger mer pr. medisinstudent enn til en student på de allmenvitenskapelige fagene. De billigste siv-ing-studentene, på sin side, koster tre ganger så mye som Dragvollstudenten, poengterer Dyrstad.

Med utgangspunkt i dette må NTNU bare innse at en Dragvollstudent ikke kan få samme oppfølging og veiledning som studenter innen andre deler av universitetet. Dragvoll-fagene har rett og slett ikke råd til å følge opp Kvalitetsreformen på samme måte, slår dekanusen fast.

SVT-fakultetet skrev tidligere i år et brev til universitetsdirektøren hvor de tar opp problemene som omtales i denne artikkelen.

Av Even Gran