- Simulasenteret bør ikke ligge på Fornebu (14.5.04, 12:04)

- Det blir ikke bedre samarbeid med næringslivet av å rive ut indrefileten og flytte den til et annet sted, sier rektor Eivind Hiis Hauge. Han er tvilende til senterets eksistens; ressursene bør heller tilfalle universitetene.

GRUNNFORSKNING: - Universitetene er nasjonens redskap for å håndtere grunnforskning, påpeker rektor Eivind Hiis Hauge, som ikke liker at senteret på Fornebu "stjeler" midler fra IKT-utdanning og forskning ved NTNU.

Rektor Eivind Hiis Hauge satt i interimsstyret for Simulasenteret, eller Simula Research Laboratory som er den fulle betegnelsen på forskningssenteret ved IT Fornebu. Under planleggingen av IT Fornebu, forpliktet staten seg til å bidra med forskningsaktivitet i det nye kunnskaps- og innovasjonssenteret.

Statens bidrag ble Simulasenteret, som i dag har vel 60 personer i full stilling og flere universitetsansatte tilknyttet i professor II-stillinger. Senteret har en statlig basisfinansiering og ble under etableringen forespeilet en tidshorisont på ti år.

Fagmiljøet puster tungt
- Universitetet i Oslo har både de største fordeler og de største ulemper med Simulasenteret, konstaterer Hiis Hauge. - De har avgitt sine beste folk til senteret. Miljøet som er igjen puster tungt.

- Det å legge basisforskning til et institutt utenfor nasjonens høyere utdanningssystem en dårlig måte å organisere seg på, mener Hiis Hauge, som er skeptisk til at styret for senteret nå ønsker å øke den statlige basisfinansieringen fra 50 mill. kr. i året til 75 mill.

FAKTA

SIMULASENTRET ble etablert av Norges Forskningsråd i januar 2001 som et prosjekt ved Universitetet i Oslo, og flyttet til IT Fornebu i desember 2001. Aksjeselskapet ble stiftet i juni 2002. Senteret har i dag vel 60 personer i full stilling fordelt på tre avdelinger: Networks and Distributed Systems, Sofware Engineering og Scientific Computing. 70 hovedfagsstudenter, 30 doktorgradskandidater og 10 post-doc kandidater er knyttet til senteret. Aksjene er eid av staten ved Utdannings- og forskningsdept. (80%), Sintef (10%) og Norsk Regnesentral (10%). Senteret får en basisbevilgning på 49 mill kr. dette året fra tre departementer (UFD 29 mill, Næringsdep. 10 mill og Samferdselsdep. 10 mill) via Forskningsrådet. Oppdragsinntekter i år er ca 7 mill. kr.

Sett stopp ved periodens utløp
- Grunnfinansieringen av Simulasenteret bør ikke økes, og tidsperspektivet ikke forlenges. Når tiårsperioden er gått, bør aktivitetene føres tilbake til universitetenes IKT-miljøer, der de hører hjemme, hevder Hiis Hauge. Han peker også på at universitetene er blitt mye mer åpne mot næringslivet i tiden som er gått etter at Fornebu-saken først ble tatt opp.

- Noen forskningsinstitusjoner er skapt i en viss næringspolitisk situasjon. I ettertid kan forutsetningene endre seg, påpeker Hauge, som synes det kan bli litt problematisk å diskutere saken fordomsfritt når institusjonene først finnes. Derfor vil han ta saken opp før den får satt seg for godt.

Førte noe godt med seg
Hauge innrømmer at etableringen av IT Fornebu også har ført noe godt med seg for NTNU:

- Diskusjonen rundt IT Fornebu i siste halvdel av nittiårene vektla et viktig punkt – at utdanningskapasiteten innen IKT-disiplinen var for liten. Jeg var dekan for FIM-fakultetet på den tiden, og vi fikk gjennomslag for å doble kapasiteten på IKT-utdanningen. Den politiske prosessen rundt Fornebu-prosjektet hadde nok betydning i denne forbindelse.

Tekst og foto: Arne Asphjell