REKTOR HIIS HAUGE:
Personalpolitikk er arbeidsgiverpolitikk (25.5.04, 09:01)

I disse streiketider er det fokus på lønn og pensjon – sentrale punkt i en personalpolitikk. Vi har konfrontert rektor Eivind Hiis Hauge med et kritisk innlegg han skrev om universitetets personalpolitikk for ti år siden.

VELTILPASSEDE SPYTTSLIKKERE: "Mange vil lese dette som et program for styringsmessig hardkjør, med den akademiske frihet som første offer, og med veltilpassede spyttslikkere som uunngåelig resultat. Men jeg er ikke særlig bekymret, universitetene vil til alle tider være tett befolket med taleføre opposisjonelle", skrev Hiis Hauge i Universitetsavisa for ti år siden.

I 1994 var rektor Eivind Hiis Hauge professor ved Institutt for fysikk. Den gang skrev han et friskt innlegg i Universitetsavisa om "Universitetet i Trondheim: Arbeidsgiveren uten personalpolitikk".

Innlegget var et svar til professorkollega Arnulf Kolstad, som mente at alle professorer skulle ha samme lønn. "Personlig er jeg ikke religiøst knyttet til verken Vårherre, Marx eller Markedet", skrev Hiis Hauge, som gjorde seg til talsmann for at en professorlønn kunne justeres både opp og ned ut over en fast basis.

Hiis Hauge mente at retningslinjene for en aktiv personalpolitikk måtte fastsettes og overvåkes sentralt, men utøves lokalt. "Skal en gi trynetillegg, må en i alle fall kjenne trynene", skrev han.

- Mener du det samme i dag?
- Jeg er i all hovedsak enig det jeg skrev den gangen, bekrefter Hauge. Jeg mener fortsatt at vi bør differensiere lønn og delegere beslutninger om lønn nedover i orgnasisasjonen.

- Nøkkelpersonen i dette er instituttlederen. Han bør ha langt sterkere personalpolitiske virkemidler enn i dag. Det er meningsløst at administrasjonen og tillitsmannsapparatet har siste ord når det gjelder individuelle lønnsopprykk.

- Instituttlederen er en frontsoldat i personalpolitisk forstand. Han må ha virkemidler som tilsvarer ansvaret - det må være samsvar mellom ansvar og virkemidler.

SAMHANDLING: - Vi må se på oss sjøl som et lag – jeg tenker selvfølgelig på herr Eggens ideer, sier rektor Eivind Hiis Hauge om NTNUs personalpolitikk.

- Vil ikke det kunne bety at fagforeningene settes på sidelinjen?
- Jeg hører ofte den innvendingen at det ikke vil være fagforenings-representanter nok til å fungere som motpol for instituttlederne i personalspørsmål. Det tror jeg er feil. Lokale folk til å representere fagforeningene vil nok automatisk melde seg når instituttlederen får hånd om lokal lønnsdannelse.

- Er du mer fornøyd med personalpolitikken ved NTNU i dag enn du var den gangen?
- Det har skjedd noe etter at Trond Singsaas tok over som organisasjonsdirektør. Før hans tid var NTNU orientert mot regelstyring og rettighetsproblematikk. Nå oppfattes personalpolitikk som arbeidsgiverpolitikk. Med det mener jeg at arbeidsgiver, med utgangspunkt i organisasjonens målsettinger, har ansvaret for å lage en god personalpolitikk som tar hensyn til arbeidstagers rettigheter og plikter.

- "Butikken" skal gå best mulig. Vi må ivareta virksomhetens særegne oppgaver og behov, og et universitet er litt forskjellig fra andre virksomheter. Som personer er vi forskjellige. Noe er vi gode til, noe er vi ikke så gode til. Vi må balansere individuelle hensyn mot fellesskapets behov.

- Kan du gi et eksempel?
- Hvis vi for eksempel ser på et institutt, så er noen gode til å skaffe økonomiske midler utenfra. Det er kjempefint og må oppmuntres. Men oppmuntringen må ikke strekkes så langt at vedkommende fritas helt for hverdagsforpliktelsene, som for eksempel undervisning.
- Hvis hensynet til spesielle talenter fører til at forbindelsen med fellesskapet brytes, er det ikke bra. Det må være en balanse mellom fellesskapet og det individuelle.

- Og du trives godt med å tjene fellesskapet i rektorrollen?
- Jeg har satt veldig pris på at det å jobbe ved et universitet innebærer at en i perioder kan skifte fokus mellom forskning, administrasjon og undervisning. Jeg har sjonglert med forskjellig tyngdepunkt hele tida og liker alle tre typer oppgaver. Jeg har stor glede av variasjonen. I en vanlig bedrift er karriereveien enten oppover eller nedover. Her kan du bevege deg sidelengs. Det er en positiv forskjell. Aldri kjedelig.

- Så du tar en periode til?
- Nå ble min rektorperiode et halvt år lenger enn planlagt, og jeg ville passere aldersgrensen med god margin ved utløpet av en ny periode. Etter at rektorperioden er omme håper jeg derfor å gå tilbake til undervisning og avslutte yrkeskarrieren med det. Det vil nok bli for krevende å krabbe seg helt tilbake til forskningsfronten nå, konstaterer rektor.

Tekst og foto: Arne Asphjell