KVALITETSREFORMEN:
- Uforsvarlig med mappeevaluering på siv.ing (25.5.04, 11:16)

- Når man skal sette karakter, må man forsikre seg om at studenten ikke jukser. Derfor blir karaktergivende mappeevaluering nærmest uforsvarlig å innføre på teknologistudiet, sier tidligere styremedlem, Trond Andresen.

Mappeevaluering er et forslag i Kvalitetsreformen til ny løsning for karaktersetting. Den gamle måten å evaluere studentene på, er å ha en avsluttende eksamen hvor karakteren er avhengig av prestasjonene denne ene dagen.

Ved karaktergivende mappeevaluering, derimot, skal studentene gjennom hele semesteret samle opp en rekke innleveringer og oppgaveløsninger i ei mappe. Til slutt får de en karakter på hele mappa.

PILOTPROSJEKT: I 2001 gjennomførte Geografisk institutt et pilotprosjekt med mappeevaluering. Studentene Ragnhild Sund og Kjell Sigurd Røisli var fornøyd med ordningen. Bak: Faglærer Anne Sofie Lægran. Foto: NTNU Info/Lisa Olstad

- Dette er totalt uforsvarlig på siv.ing.-studiet, sier tidligere styremedlem ved NTNU, Trond Andresen. Han er amanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk. Andresen har også utviklet et system for flervalgsprøver for å lette arbeidet med de nye midtsemesterprøvene i en del siv.ing.-fag.

- Hvorfor er det uforsvarlig?
- Fordi ingen har mulighet til å kontrollere om studentene jukser når mappa skal fylles med hjemmeoppgaver og øvingsbesvarelser.

Skal "koking" gi karakter?
Trond Andresen konstaterer at det er en kjent sak, og slett ikke noe nytt, at mange teknologistudenter "koker" øvinger. Det vil si at de skriver av besvarelser som andre har gjort, og leverer dem som sine egne.

- Dette er ikke så alvorlig hvis man ikke får karakter på øvingen, mener Andresen. Det er uansett studenten som har ansvar for egen læring. Øvingene er først og fremst ment som en læringsmetode. Hvis studenten bare kopierer øvinger uten å tenke, går det galt til eksamen.

- Men hvis den kontrollerte eksamen skal fjernes, og slike øvinger skal begynne å bli karaktergivende, blir det uforsvarlig, mener han. Da har ikke lenger faglæreren mulighet til å vite hva studenten egentlig kan, og det blir uforsvarlig å sette karakter.

Andresen mener derfor at hele "mappa" må sikres mot juks hvis den skal være karaktergivende. Men det blir jo umulig når studentene fyller "mappa" uten tilsyn.

Andresen lurer på hvorfor de som agiterer for mappeevaluering ikke tar opp problemet med de juksemulighetene som følger med.

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN Vi nærmer oss slutten på det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn. Universitetsavisa setter i en artikkelserie søkelys på konsekvensene av reformen. Første artikkel (9. mai): Løser tidsklemma med stud.ass.er Andre artikkel (10. mai): Eksamen som om ingenting har skjedd Tredje artikkel (11. mai): Presset og overarbeidet! Fjerde artikkel (12.mai): Tilbake til skolebenken? Femte artikkel (13.mai): SVT vil ikke bruke FS

- Mappeevaluering er lettere på Dragvoll
Andresen får støtte fra professor i mekanikk, Bjørn Skallerud. Han legger til at det grovt sett er vanskeligere å avsløre juks i teknologifagene, enn i "mykfagene" på Dragvoll.

- Dette skyldes fagenes natur, sier Skallerud. - Hos oss på teknologisiden er det bare ett riktig svar. Hvis man løser oppgaven rett, vil alle besvarelsene se like ut. Da er det ikke så lett å skille ut de som jukser.

- Men på Dragvoll er det litt enklere, legger han til. - Her består svarene i større grad av hele setninger, formuleringer og resonnementer. Da blir hver besvarelse mer unik, og er lettere å kontrollere for juks.

Trenger ikke være karaktergivende
- Det er mange former for mappeevaluering. Det er ikke slik at mappeinnholdet må være karaktergivende.

Dette sier Birger Bertheussen. Han har vært leder for "Arena Læringsmål og vurderingsformer" under Kvalitetsreformprosjektet til NTNU.

Kvalitetsreformen krever først og fremst tettere oppfølging av studentene og mer vekt på læringsprosesser. Bertheussen understreker at fagmiljøene har stor frihet til å finne ut hvordan disse målene kan nåes.

Av Even Gran