MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Nytt supermikroskop kan "se" atomer (3.6.04, 19:57)

Et nytt supermikroskop som kan forstørre over åtte millioner ganger er installert ved Institutt for fysikk. Utstyret gjør det mulig å studere atomene som materialer er oppbygd av.

Neste fredag (11.juni) markeres åpningen av det nye elektronmikroskopet, som benyttes av både NTNU og Sintef.

SUPERT VERKTØY: Ingeniør Heimir Magnusson (t.v.) og postdoc Ton Van Helvoort i arbeid med elektronmikroskopet som er fysikernes nye stolthet.
Foto: Rune Petter Ness
Bedre utstyr finnes ikke
Mikroskopet bruker elektroner i stedet for lys (som i vanlige lysmikroskop) til avbildning, og kan derfor oppnå en mye høyere oppløsning. Oppløsningen er 0,2 nm, noe som tilsvarer en forstørrelse på over åtte millioner ganger. Om prøven er orientert riktig, kan man "se" atomer.

- Vi har hatt mikroskopet i drøyt ett år, men det er såpass komplisert at det er først nå vi føler ta vi behersker bruken av det. Vi utsatte åpningen inntil vi kunne vise til en del egne resultater, forteller professor Randi Holmestad ved Institutt for fysikk.

Mikroskopet er blant de beste man kan få på markedet i dag, og koster 12,6 millioner kroner.

FAKTA

STUDIER PÅ ATOMNIVÅ: Bildene i det nye mikroskopet lages av elektroner som sendes gjennom materialet, slik at prøven som studeres må være ekstremt tynn.

I tillegg til avbildning, tilbyr det nye mikroskopet flere muligheter for analytiske studier. Ved å analysere den utsendte røntgenstrålingen som dannes når elektronene går igjennom prøven, kan man gjøre kjemiske analyser på atomnivå.

Om man så måler hvor mye energi elektronene mistet på vei gjennom prøven, får man kunnskap om kjemiske og elektroniske forhold og bindingene mellom atomene.

Forskerne ved mikroskopilaboratoriet studerer flere typer materialer til bruk for eksempel i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, aluminiumslegeringer, solceller, katalysatorer og hydrogenlagring.

Viktig i nanoteknologi
Forskerne samarbeider med industrien og driver grunnforskning. Gruppa ved NTNU har et nært samarbeid med forskere ved Sintef Materialer og Kjemi. Problemstillingen er likedan: de makroskopiske egenskapene til materialet (styrke, formbarhet, funksjonalitet) har nære og kompliserte sammenhenger med materialets oppbygging på atomnivå.

Elektronmikroskopet hjelper forskerne til å forstå og etablere slike sammenhenger slik at det blir mulig å skreddersy materialer med ønskede egenskaper. Mikroskopet er således et meget viktig verktøy innen nanoteknologi.

Instrumentets fulle navn er "analytisk feltemisjons transmisjonselektronmikroskop" – forkortet FETEM. Materialer og materialteknologi er for øvrig et av NTNUs Tematiske satsingsområder.