Lykken er å være UKE-sjef (23.10.03, 12:49)

En gang var de UKE-sjefer. De fikk venner for livet, og nå gjør de suksess i næringslivet.

Lykken er å møtes på UKA, er det gamle slagordet for UKA i Trondheim. Lykkelig kan du også bli om du har vært UKE-sjef. For de gamle sjefene er svært fornøyde med sine nåværende jobber. Flere mener stillingen som UKE-sjef har vært sterkt medvirkende til at de har kommet seg opp og fram.

TRAINEE: Lars Tobias Drogseth var UKA-sjef i 2001. I dag er han trainee i den britiske bryggerigruppen Scottish and Newcastle. Arkivfoto: NTNU Info/Tore Hugubakken

Felles hygge for UKE-sjefer
De seks siste UKE-sjefene er alle sivilingeniører og til helgen treffes de til middag, revy og annen moro. Ifølge UKE-sjefen fra 2001, Lars Tobias Drogseth, er det gjengen fra 1991 og framover som har mest til felles. UKA i 1991 markerte nemlig et skille. Da kom UKE-konferansen og Dagens bedrift. Samme år ble også det store sirkusteltet satt opp for første gang.

- Festivalen begynte å rette seg mer mot kultur og næringsliv og gikk fra å være en rendyrket studentfestival til å bli et kulturarrangement, forteller Drogseth.

2001 - Lars Tobias Drogseth
I dag jobber han som "International trainee" i den britiske bryggerigruppen Scottish and Newcastle. Arbeidsplassen er for tiden i Strasbourg, men han kan like gjerne bli sendt til andre steder i Europa. Det var over 500 søkere på de 12 traineestillingene. Drogseth kom gjennom nåløyet takket være erfaringene fra UKA, tror han.

- De ville ha en med internasjonal bakgrunn og jobberfaring. Jobben som UKE-sjef talte, sier produktdesigneren fra NTNU.

Drogseth søkte flere jobber i Norge, men fikk ikke gjennomslag før tilbudet dukket opp i Frankrike. Mange arbeidsgivere hadde ikke hørt om UKA, og selv de som kjente til arrangementet skjønte ikke hva det innebar å være UKE-sjef, erfarte Drogseth.

1999 - Dag Terje Sørlie
Dag Terje Sørlie var UKE-sjef i 1999. Han gikk ut fra NTNU i 2000 og har siden jobbet som konsulent i Accenture.

KONSULENT: Dag Terje Sørlie var UKA-sjef i 1999. I dag er han konsulent i Accenture. Arkivfoto: NTNU Info/Lars Kr. Iversen.

- Jeg tror det var medvirkende til at jeg fikk denne jobben at jeg viste engasjement på Samfundet. Jeg bruker jo veldig mye av det jeg lærte den gangen. Jobber med mennesker og jobber mot et mål. Du får utviklet deg mye, og personlig får du brynet deg litt, opplevd stress, minnes Sørlie.

1997 - Torbjørn Krøvel
Torbjørn Krøvel var trolig den yngste UKE-sjefen noensinne da han som 20-åring tok på seg vervet som leder for arrangementet i 1997. Han ble sivilingeniør i telematikk i 2000 og er i dag prosjektleder og avdelingsleder i bredbåndselskapet UPC, med ansvar for nettovervåking og feilretting. Tidligere jobbet han i Holte Prosjekt, som har spesialisert seg innen telecom og eiendom. Den stillingen fikk han på grunn av sin UKA-fortid.

De gamle kollegaene i UKE-styret er i dag hans beste venner.
- UKA ga meg nyttig prosjektledererfaring og stå-på-vilje, og evne til å finne løsninger, sier Krøvel. Også han synes det var ekstremt mye ansvar som ble lagt på hans skuldre. Personalansvar for 1.200 personer var ingen spøk. Det vil gå mange år før det skjer igjen, tror han.

Krøvel tror noe av det som skjer under årets UKA, er et resultat av det UKE-styret i 1997 gjorde.
- Vi femdoblet konsertbudsjett og hentet inn Prodigy. Det høres litt bråkjekt å si det, men vi satset på konserter og det hadde kanskje ikke vært så bra konserter i dag uten oss, sier Krøvel med et glis.

AVDELINGSLEDER: Torbjørn Krøvel var UKA-sjef i 1997. I dag er han avdelingsleder og prosjektleder i bredbåndselskapet UPC. Foto: Privat

1995 - Kjetil Brydøy
- UKA var mine beste år, en utrolig stor glede. Og jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten UKA, sier sjefen for arrangementet i 1995, Kjetil Brydøy. Han er i dag "Manager of corporate development" i Dyno Nobel, som er verdens ledende selskap innen produksjon av sprengstoff for sivilt bruk. Brydøy gikk ut av Maskinlinjen sommeren 1996. Han har jobbet fire år i Boston Consulting Group.

- UKA forsinket meg slik at jeg ble sivilingeniør ved NTNU og ikke NTH, sier Brydøy og ler.

Mange av dem han ble kjent med som UKE-sjef, har han både beholdt nært vennskap og inngått forretningsforbindelser med.

UKA gjorde at maskinstudenten fikk åpnet øynene for nye karriereveier. Det gjorde ham også flink med økonomi.

- Jeg kan ikke huske at det var et slit, alt var bare moro. Men jeg tror ikke UKE-jobben er avgjørende i seg selv for å få jobb, men erfaringene derfra hjalp i hvert fall meg gjennom jobbintervjuene.

1993 - Anne Wahlstrøm
Mange kjenner UKE-sjefen i 1993 som Anne Sandviknes, men siden den gang har hun giftet seg og tatt etternavnet Wahlstrøm. Hun ble ferdig maskiningeniør ved NTH i 1994 og er i dag konsulent i Veritas. For tiden har hun svangerskapspermisjon.

MANAGER: Kjetil Brydøy var UKA-sjef i 1995. I dag er han dag "Manager of corporate development" i Dyno Nobel, som er verdens ledende produsent av sprengstoff til sivilt bruk. Foto: Privat

- Jeg brukte vel UKE-sjefjobben for å meg jobb som "trainee" i Norsk Hydro. Etter det har jeg ikke brukt UKA til å fronte meg selv. Jeg tror ikke de på jobben vet at jeg har vært UKE-sjef, sier Wahlstrøm. Hennes erfaring med UKA 93 var at lærte å sette seg høye mål og gjennomføre et stort prosjekt.

Noe hun husker godt fra 1993, var da det et par dager før UKA skulle åpne falt mange centimeter med nysnø og det store sirkusteltet så ut som verdens største igloo.

- Men den største opplevelsen var kanskje det å bli UKE-sjef, synes Wahlstrøm.

1991 - Simen Bakken
Bakken jobber i dag i konsulentfirmaet Metier, Metier, som selger tjenester innenfor prosjektstrategi og usikkerhetsstyring, men han har også jobbet i Veritas, Think og PriceWaterhouseCoopers. Selv tror han ikke at stillingen som UKE-sjef har noe mer å si etterpå, enn andre funksjoner i UKE-styret.

- Jeg tror ikke at en Ukesjef per definisjon er noe bedre enn andre. Det er å dra det for langt. Men jeg tror det at du har hatt en slik funksjon viser at du kan ta i et tak, og det er et signal til andre om at du kan jobbe.

Selv minnes Bakken at det faktisk var diplomoppgaven på maskinlinjen ved NTH i 1992, og langt fra stillingen som UKE-sjef, som skaffet han den første ordentlige jobben etter studiene.

Av Tore Hugubakken