Øystein Leinum: En SiT-sjef som angrer (9.6.04, 12:54)

Øystein Leinum er snart åtti år og fortsatt aktiv i yrkeslivet. Om noen dager arrangerer han Stormartnan i Trondheim for femtiende gang. Han startet yrkeskarrieren som første leder av Studentsamskipnaden i Trondheim, og det angrer han fortsatt på.

BUSINESSHJEM: - Ikke ta bilde av rotet mitt, ber Øystein Leinum som har gjort barndomshjemmet Granli Bruk ved Ringvål til senter for den business han driver i dag. Her finner vi en hjemmekoslig atmosfære – møterommet har både rokk og vaskeservant.

- Jeg var dum nok til å ta den, sier Øystein Leinum og sikter til jobben som første administrative leder for Studentsamskipnaden i Trondheim.

Året var 1956 og Leinum var økonomistudent ved Northwestern University i USA. Han var med i Bjørnson Male Choir – et kor for nordmenn i Chicago - sin Norgesturne. Etter at turneen var over, stoppet han noen dager i Trondheim. Her fant han annonsen der det ble søkt etter administrativ leder for Samskipnaden. Han slengte inn en søknad, som han selv uttrykker det, og fikk jobben.

Angrer fortsatt
Leinum hadde gjort unna forkursene som var nødvendige for videre studier ved universitetet, og hadde som en av 60 blant 2.000 søkere fått tilbud om å fortsette som mastergradsstudent. Han har angret mange ganger i livet på at han ikke fullførte studiet i USA.

I stedet fikk han, som selv var USA-student, kravstore Trondheimsstudenter som arbeidsgiver, og det ble ingen dans på roser.

FAKTA

ØYSTEIN LEINUM er født 30. juni 1926 i Leinstrand. Han var ferdig med BI først på femtitallet, og fikk jobb som kursansvarlig ved Trondheim Handelsstands Forening. Dette var i gjenoppbyggingstiden etter krigen, og Leinum hentet inn mange gode foredragsholdere fra det praktiske liv, bl.a. fra USA. Amerikanerne som kom hit var så fornøyd med Leinums evner at han fikk tilbud om å lede sekretariatet for deres kursvirksomhet i hele Europa, men dette takket han nei til. Han følte han ikke kunne nok engelsk. I stedet fikk han gjennom sine USA-kontakter hjelp til å skaffe seg ekstrajobb slik at han kunne ta videre studier ved Northwestern University i USA. En av hans ekstrajobber var støvsugerselger. – Jeg fikk ikke solgt en eneste støvsuger, men lærdommen fra firmaets salgskurs betydde mer i det praktiske liv enn skoleringen på universitetet, opplyser han.

- Problemet var at studentene ville ha alle godene selv mens de var studenter. Det var lite forståelse for at virksomheten skulle bygges opp i et langsiktig perspektiv til glede for fremtidige studenter, husker Leinum.

Under sitt studieopphold i USA hadde Leinum øyne og ører med seg og samlet ideer for sitt senere forretningsliv. Og den idérike unge mannen gjorde mange fikse grep som leder for Samskipnaden.

Satte idéer ut i livet
Et av dem var å bygge om den såkalte Frokostkjelleren i kjelleren på Hovedbygningen til en moderne kafeteria med middagsservering. Under Dusken skrev i 1957 at Frokostkjelleren var blitt så populær at den alene var nok grunn til å velge NTH som studiested.

Gjennom kampanjer rettet mot næringslivet fikk han samlet inn to millioner kroner i gaver og andeler for realisering av studentbyen på Berg. I femtiårene var dette mange penger som ga et godt egenkapitalgrunnlag. Leinums årslønn var for eksempel 15.000 kroner.

Han realiserte også ideen om å bruke studentbyen på Berg som sommerhotell, og satte opp egne telefonkiosker med direktelinje til Samskipnaden ved byens innfartsårer. Det ble en økonomisk suksess, men Leinum ble frustrert over at studentene var imot at overskuddet skulle være med på å videreutvikle virksomheten.

Sa opp jobben
Til tross for interessante utfordringer, idéutveksling med andre samskipnader og hyggelig samarbeid med tillitsvalgte studenter, ble motsetningene som lå i studentinteressene og styring etter sunne økonomiske prinsipper slitsomt i det lange løp.

SKIFERSALG: En av Leinums spesialiteter er takskifer, både ny og brukt. Ny skifer importeres fra Alta.

- Ansvaret ble for tyngende, sier han om hovedårsaken til at han sa opp jobben etter et par år. – Det var en lettelse å bli ferdig med lederjobben. Siste dagen kastet jeg veska mi høyt i lufta av pur glede, forteller han.

Hans etterfølger i sjefsstolen, tidligere kontorsjef ved NTH, Finn Askim, kommenterte at han "aldri hadde sett en så lykkelig mann".

Velfortjent pensjon til Maudal
Det var særlig det økonomiske ansvar som føltes tungt i en tid da den forretningsmessige del av virksomheten var i sin vorden, og uten de faste former som omgir Samskipnaden i dag. Han følger fortsatt virksomheten med interesse.

Han legger uoppfordret til at han synes Per Ivar Maudal har gjort en stor innsats for Samskipnaden.
– En så dyktig kar må da få beholde noe av det han har tilført virksomheten. Studentene må ikke være så knipne, sier Leinum i en kommentar til skriveriene om Maudals pensjon, og tenker nok tilbake på den tiden han selv hadde sine diskusjoner med studentlederne om økonomien i Samskipnaden.

COLAPYNT: Lyst på en antikvarisk cola-automat til å pynte opp med i kjellerstua? Leinum kan levere.

En jernbanevogn med bøker
Etter å ha kvittet seg med Samskipnadens ansvarsbyrde, startet Leinum sitt eget salgsfirma. Første oppdrag var markedsføring av Gyldendals nye leksikon, en oppgave han klarte med glans. Han laget salgsopplegg og underviste selgere. Det gikk så bra at han tjente mer enn forlagsdirektør Harald Grieg. Men da bestemte Grieg seg for at han ville sette ned provisjonen.

- Han forsto ikke at jeg drev eget firma med de utgifter det medførte, forteller Leinum, som svarte med å si opp avtalen. Men han fikk problemer med å få utbetalt det han hadde til gode hos forlaget. Resultatet ble til slutt at han fikk en hel jernbanevogn med bøker av Jack London.

– Jeg kjente mange bokhandlere, så det gikk fort å bli kvitt bøkene, husker han.

Over i automatbransjen
Mens han studerte ved Northwestern hadde Leinum lagt merke til at alt mulig kunne kjøpes fra automater i USA. Han hadde tatt med seg telefonkatalogens "yellow pages" med listen over automatfirma, og nå fant han ut at tiden var inne til å bringe automatenes velsignelser til Norge.

MUNKEGATAS BARON: Hvert år ved Sankthanstider er det Øystein Leinum som regjerer øverst i Munkegata. I fjor var det førtiniende gang han var martnasgeneral. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen.

Han startet firmaet "Inter-Trade Automatics AS", og fikk agentur for bl.a. Rock-Ola jukebokser, Williams flipperspill og Westinghouse mineralvannautomater og senere Wittenborg kantineautomater. Dette var gode agenturer, og produktene ble markedsledende i Norge.
– Vi solgte så mye at amerikanerne ble imponert, sier Leinum ubeskjedent.

Mange av dem som senere ble automatbaroner i Norge fikk sin opplæring og introduksjon til bransjen gjennom Leinums firma.
– Hadde jeg bare hatt litt av deres formuer, sier han med et lite sukk. De fleste større automatoperatører i Norge ble mangemillionærer da de solgte seg inn i Norsk Lotteridrift.

Allehånde business
Men det er ikke så dårlig stelt med Leinum heller, og han har fortsatt Inter-Trade Automatics som et halvsovende firma. Han har kjøpt tilbake mange av de Westinghouse brusautomatene han i sin tid solgte, fått dem restaurert med nye deler fra eget lager, og selger dem nå ut til firma og private, bl.a. som dekorasjonsobjekt til kjellerstuer.

Takstein og tomter er andre deler av hans allehånde business. Han har bl.a. levert takskiferen som er brukt til restaureringen av de eldste bygningene på Gløshaugen.

Men i disse dager er det forberedelsene til Stor-Martnan som tar all hans tid. I femti år har han holdt på, og ikke har han noen umiddelbare planer om å gi seg heller. Når midtsommer nærmer seg, oppfører han seg omtrent som en sirkushest som får teften av sagmugg…

Tekst og foto: Arne Asphjell