 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
NETTMØTE: Nettmøtet med rektor Eivind Hiis Hauge er nå ferdig. Mellom klokka 09.00 og 11.00 besvarte NTNUs øverste leder 36 spørsmål fra UAs lesere. Alle spørsmål og svar finner du her. Rektor har også besvart et spørsmål som kom inn etter kl.11.00, slik at du her totalt finner 37 spørsmål og svar. Vi starter med to spørsmål fra Gisle Østereng, som først skriver: "Hei rektor, 1. HVORDAN SAMARBEIDE MED NÆRINGSLIVET? For at NTNU skal utpeke seg i konkurransen (Telenor og andre giganter legger ned forskningsavdelingene - hva blir universitetenes rolle?) synes jeg vi skal koble oss litt tettere til både næringslivets og samfunnets behov - og prøve å få vist hva vi kan på en mer utadvendt måte. Hva med å gjøre dette i en mer systematisk satsning? Hva er din
første reaksjon?
__________________________ 2. HVORDAN BLI INTERNASJONALT ANERKJENT? Som utenlandsstudent i Spania i år har jeg fått sett mange positive og negative sider ved et annet land og universitet. Hva med å koble NTNUs gjester sterkere inn i byggingen av NTNU som et internasjonalt anerkjent universitet? Jeg tror de kan være veldig nyttige i å "ta tempen" på NTNU som universitet i en stadig sterkere konkurransesituasjon. Hva synes du? REKTOR SVARER: Det blir stadig viktigere å se NTNU i et internasjonalt lys, det er på den internasjonale konkurransearenaen NTNU (og Sintef!) må hevde seg. Vi håper jo at internasjonale gjesteforskere ved NTNU både inngår som deler av vårt nettverk, og blir gode ambassadører for NTNU i sine hjemland. __________________________ 3. FLYTTING FRA DRAGVOLL: Jeg er blant dem som ser klare fordeler ved at et samlet NTNU er lokalisert nær sentrum av Trondheim, men også opptatt av at en flytting må medføre helst bedre og i alle fall ikke dårligere forhold når det gjelder kontorer og undervisningslokaler, enn det vi har i dag. Hvilken prosess for flytting planlegges helt konkret? Hvordan vil ansatte og studenter fra Dragvoll medvirke i prosessene? REKTOR SVARER: Det er nok litt tidlig å være konkret på slike spørsmål. Det er avklart at det er arealer nok på/ved Gløshaugen til at en flytting er fysisk mulig. Kommunen utreder nå hvordan den kan bistå slik at en flytting også blir mulig økonomisk. Avklaringen må komme innen et halvt års tid. Vi håper jo at med den veldig positive holdning Trondheim kommune har vist i saken, vil geografisk samling av NTNU være mulig innen et spesifisert tidsintervall. Dette vil da åpne for en prosjekteringsfase der fagmiljøene og studentene selvsagt vil spille med. Omvendt: Dersom det viser seg økonomisk umulig å få til samling innen overskuelig tid, vil vi legge fullt trykk vår førsteprioritet på Dragvoll: Nytt bibliotek. Men vi kan ikke kjøre hardt på begge sakene samtidig: Samling og nytt bibliotek på Dragvoll. __________________________ 4. KVALITETSREFORMEN: Hei du. Er vi nå kvalitetsreformert? Hva mener du gjenstår? Og hvordan skal vi finansiere den ferdige implementeringen? REKTOR SVARER: Vi er kvalitetsreformert i den forstand at reformen er innført og finansiert. Men utviklingen innen kvalitetsreformens ramme er selvsagt ikke avsluttet. I en viss forstand er dette et permanent utviklingsprosjekt, pedagogisk sett. Men en viktig merkestein gjenstår: Vi skal innen sommeren 2005 ha etablert et kvalitetssikrings-system som skal vises frem til, og godkjennes av, NOKUT. Kvalitetssikringssystemet blir så et viktig redskap i den videre utvikling. Alt dette finansiert innen de ordinære budsjetter. __________________________
REKTOR SVARER: Det jobbes med nettløsningene. Forhåpentlig blir resultatet bra, også i dine øyne! __________________________ 6. FLYTTINGEN: Hvorfor bruke tid og penger på flytting, framfor Nanolab og de fem satsningsområdene? REKTOR SVARER: Muligheten for å samle NTNU geografisk foreligger nå, til aktiv utredning i et smalt tidsvindu. Det ville være en historisk unnlatelsessynd ikke å gå inn i en slik mulighet med full kraft. Så får vi se hvor vi står når avgjørende detaljer er klarlagt. __________________________ 7. UNIVERSITETSDIREKTØRENS LØNN: Hva mener du en universitetsdirektør bør tjene? REKTOR SVARER: Godt nok til at vi får så dyktige direktører som NTNU forjener og er avhengig av. __________________________ 8. DÅRLIG SØKNING TIL NTNU? Hvorfor inrømmer ikke rektor at søkertallene, spesielt innenfor sivilingeniør og teknologi, er dårlige? Sammenliknet med andre norske universiteter? REKTOR SVARER: Rektor, i likhet med de fleste, er bekymret for rekrutteringsgrunnlaget til studier i teknologiske fag og realfag. Det er for få som i den videregående skolen velger fag slik at de er potensielle søkere til utdanninger i teknisk-naturvitenskapelig retning. Her må det jobbes sammen i et landslag og NTNU må spille bedre på sin plass i det landslaget. Det er faktisk ikke slik at søkningen på denne sektoren er dårlig til NTNU, sammenliknet med andre norske universiteter. Men det er jo en mager trøst i en litt større sammenheng! __________________________ 9. HVA MED DØDENS DAL? Hei. Jeg er i utgangspunktet meget postitiv til at det jobbes for samlokalisering av universitetet. Samtidig er jeg litt bekymret for Dødens dal, hvor vi i dag har et av norges største og mest populære
sandvolleyball-anlegg. I tillegg er fotballbanen viktig for NTNUI samt at
det er et glimrende samlingspunkt under UKA. Kan du love at vi ikke mister
Dødens dal? REKTOR SVARER: Dette er ikke tidspunktet å avgi konkrete løfter i en slik sammenheng. Men at Dødens dal representerer en betydelig verdi som idrettsarena er ikke glemt, og vil ikke neglisjeres i det videre arbeid. __________________________ 10. SAMMENSLÅING MED HiST? Hei, Eivind, kva faglege ulemper og føremuner ser du ved ei samanslåing av Høgskulen og Universitetet? REKTOR SVARER: De faglige fordelene er åpenbare: En mer forpliktende overbygning over de samarbeidsrelasjonene som allerede er utviklet, og en enklere åpning mot nye. Faglige trusler ser jeg egentlig bare dersom NTNU&HiST forsøkes rørt sammen til en homogen lapskaus. Men det tviler jeg sterkt på at det er noen som vil gå inn for. Vi har erfaring med samliv mellom forskjellige kulturer innen NTNU idag. Slikt samliv kan være krevende til tider, men riktig håndtert gir det vekstmuligheter for verdier på tvers! __________________________ 11.SAMARBEID MED HiST: Hvorfor er NTNU (da kanskje spesielt universitetsdirektøren) så imot/skeptisk til at HiST er med på samarbeidsprosjekter som nytt idrettsbygg og fengselstomten? Hvilke konsekvenser vil en eventuell sammenslåing av NTNU og HiST ha å si for studentene og Trondheimsregionen? REKTOR SVARER: Vi (universitetsdirektøren definitivt inkludert!) er absolutt ikke skeptisk til samarbeid med HiST i forhold til utvidelse av idrettsbygget og bygging på fengselstomta. Den døra står vidåpen! At vi nå har fått til en pakkeløsning mellom SiT, Samfundet og NTNU må ikke oppfattes som en kald skulder til HiST. __________________________ 12. UTENLANDSSTUDIER: Jeg lurer på hvordan NTNU skal klare å gi alle studenter mulighet til > utenlandsstudier? Og hvor stor andel internasjonale studenter bør vi ha her? REKTOR SVARER: Å gi "alle studenter" muligheten for utenlandsopphold blir utvilsomt krevende. Men at flere enn i dag bør reise ut, tar vi for gitt. Og jobber med det! Presise måltall for andelen av utenlandske studenter ved NTNU har vi ikke formulert, men igjen: Andelen bør økes betraktelig. Likevel, dette kan ikke gå raskere enn at vi er i stand til å ta hånd om utlendingene på en god måte, faglig og sosialt. Vi vil jo at de i fremtiden skal bli gode ambassadører for Norge, Trondheim og NTNU! __________________________ 13. HVORDAN KONKURRERE MED INDIA? Hei. Jeg lurer på hvordan du ser på den "internasjonale konkurransen" som mange går rundt og snakker om. Nylig var det en dokumentar på "60 Minutes" om ingeniørstudenter i India som går på skole fra 4-tiden om morgenen fra de er 13-14 år, og vi ser resultatet: flere store bedrifter outsourcer til India. Men hvordan skal vi ved NTNU og i Norge kunne konkurrere med dette? Hvordan skal NTNU produsere studenter som kan konkurrere på "internasjonalt" nivå? REKTOR SVARER: Hittil har tilbakemeldingene utenfra på NTNU-"produserte" kandidater i de aller fleste tilfellene vært gode. Jeg hører ikke til dem som mister nattesøvnen av skrekkbilder malt av "60 minutes" eller lignende kilder. Men at konkurransen blir sterk, og at vi, både lærere og studenter, må stå på, det er det ingen tvil om! __________________________ 14. SISTE VALGTE REKTOR: Hvordan føles det å (sannsynligvis) være siste demokratisk valgte rektor? Hadde du selv foretrukket å blitt ansatt? REKTOR SVARER: Det føles helt greit. Det skulle også bare mangle, siden jeg er en del av det styret som har besluttet at rektorer skal tilsettes! Når du er i jobben, er ikke akkurat måten du ble pekt ut på saken som opptar deg til daglig, det er selve jobben og dens utfordringer som står i sentrum. Slik vil det være for enhver rektor, uansett rekrutteringsmekanisme. __________________________ 15. UNIVERSITETSDEMOKRATIET: Har universitetsdemokratiet utspillt seg selv (mht. lav valgdeltakelse og lite engasjement)? Hvordan ser du på fremtiden for den kollegiale medbestemmelsen? REKTOR SVARER: "Universitetsdemokratiet" slik det har vært definert de siste årene har, etter min mening, utspilt sin rolle. Derimot vil det ikke bli stilt mindre krav til medvirkning av lærere og studenter i fremtiden. En leder i universitetssystemet som ikke tar medvirkning på alvor, vil ikke kunne gjøre en god nok jobb. Dette er heller ikke spesielt for universiteter, slik er det i alle kunnskapsorganisasjoner. Men selve beslutningssystemet må forenkles i forhold til dagens ssytem, med klarere plassering av ansvar. __________________________ 16. FINANSIERING AV K-REFORMEN: NTNU er tilført mye ekstra penger over statsbudsjettet for å realisere intensjonene i Kvalitetsreformen. Hvilke prinsipper har NTNU-ledelsen lagt til grunn for allokeringen av disse midlene mellom ulike miljøer ved NTNU? Er Kvalitetsreformen implementert via endringer i budsjettfordelingsmodellene? REKTOR SVARER: Etter at kvalitetsreformen nå er innført og fullfinansiert, er det inntektsfordelings-modellen som må sørge for at fakultetene får en finansiering som reformen kan bygge på. Den modellen som nå er i ferd med å ferdigstilles, har kvalitetsreformen innebygd. Det blir fakultetenes ansvar å følge opp, og å kjøre kostnadseffektivt, men med intensjonene i reformen som ledestjerne, slik at alle gode formål kan balanseres i en helhet inn knappe rammer. __________________________ 17. TO SPØRSMÅL OM REKRUTTERING: Hvilken kommentar har rektor til at kun sivilingeniørstudiene med eget rekrutteringsopplegg har klart å få en økning i antall primærsøkere? Hva konkret skal NTNU's informasjonsavdeling gjøre for å forbedre rekrutteringen til alle sivilingeniørstudiene? 18. Jeg har sett at det har vært påstått at reklamefilmen var en suksess
fordi mange la merke til den, men bidro den til å bygge opp et positivt
inntrykk av NTNU ovenfor søkerne? Hvorfor bruke 1,2 mill på en reklamefilm
for å få folk til å se på nettsidene våre når de er pinlig dårlige
sammenliknet med UiO's? REKTOR SVARER: Det er ingen tvil om at rekrutteringsarbeidet fra NTNU har et forbedringspotensial. Informasjonsavdelingen jobber med dette, i samarbeid med fakultetene. Målet er å få til en god balanse mellom et samlende, synlig fellesskap og entusiastisk desentralt arbeid. En referansegruppe for arbeidet er nylig nedsatt, med bl.a.både rektor og universitetsdirektør som medlemmer. __________________________ 19. FLYTTING FRA DRAGVOLL: Hvilken bruk av tid og penger mener du er viktigst: å flytte Dragvoll ned til Gløshaugen, eller forskning og utdanning innen nanoteknologi og NTNUs fem satsningsområder?" Sverre Magnus Selbach REKTOR SVARER: Dette er svart på tidligere, i den grad et svar er mulig på dette tidspunkt. __________________________ 20. NY EKSAMENSORDNING: Den nye ordningen med forbedring av fag har medført mange nye ulemper for studentene, jeg har all forståelse for at man bare kan forbedre hvert fag en gang, men det som for meg, og de fleste andre studenter er vanskelig å forstå, er regelen om at man bare kan forbedre ett fag per studieår. Ett argument for den nye ordningen er at man ikke vil øke studiebelastningen for mye, men man øker jo allikevel studiebelastningen det semesteret man tar opp faget i! Videre så får reglene slik de er idag ulik effekt, forskjellige program har forskjellige fag med forskjellig studiebelastning, noen har fag på 7,5 poeng, andre fag går helt opp til 60 poeng, det har helt forskjellig utslag. Den nye eksamensordningen medfører problemer og bekymringer for mange studenter. Kunne man ikke heller si at man f.eks, kan forbedre opptil 15 studiepoeng, eller ett fag (for fag som er 15 studiepoeng+), per semester? REKTOR SVARER: Rektor skal vokte seg vel for å gå inn i en detaljdiskusjon om saker som dette. Intensjonen bak begrensningen av mulighetene for gjentak for forbedret karakter er likevel lett å forsvare: Studentene bør se fremover, ikke bakover. Fremdrift mot fullført studium er mye viktigere enn detaljer på karakterseddelen! __________________________ (Her kommer en serie oppsamlede anonyme spørsmål, innsendt fra leserne: 21. RYSSDALSAKEN: Hvordan kunne du vurdere å gå på tvers av en enstemmig organisasjon i Ryssdalutvalg-saken? Er det god ledelse å vurdere og trosse en enstemmig høringsrunde? REKTOR SVARER: Bildet du tegner er en overforenkling. Organisasjonens respons var nok mer nyansert, selv om det er riktig at styret, undertegnede inkludert, gikk mot et klart flertall på enkelte punkter. Dette ble gjort etter en helhetsvurdering, og styrets vedtak er faktisk et kompromiss, der valgte instituttledere er en konsesjon til flertallets innspill. __________________________ 22. FUSK: Leser i Universitetsavisa at det er mer fusk og plagiering fra internett på spåkfag. Men når skal NTNU gjøre noe med all koking av øvingsoppgaver ved Gløshaugen. Er ikke det like mye juks? REKTOR SVARER: Juks er, og har alltid vært, et problem. Hvor stort problemet er, og om det er voksende, vil jeg ikke ha noen klar mening om. Men det er klart at alle typer "hjemmearbeid" åpner for visse muligheter av negativ art. Det ville likevel være for defensivt å bruke dette som argument mot gode pedagogiske opplegg som utfordrer studentenes selvstendighet. Studenter som jukser har brutt tillitsforholdet med universitetet, og løper en reell risiko for utestengning. __________________________
23. FOR LITE SYNLIG? Tror du alle studenter kjenner deg/ vet hvem du er? Hvorfor er ikke du mer synlig? REKTOR SVARER: Jeg har ingen illusjoner om at alle kjenner meg. Men det er heller ikke det viktigste med denne jobben! Håper jo at dagens nettrunde er medvirkende til at flere kommer rektor litt nærmere inn på livet. __________________________ 24. SAMLING AV NTNU: Når tror Rektor hele universitetet er samlet på én campus? REKTOR SVARER: Det vil jeg kunne si noe rimelig presist om ved kommende årsskifte. __________________________ 25. ENHETLIG LEDELSE: Hvilke konsekvenser vil overgangen til enhetlig ledelse få for de ansatte? REKTOR SVARER: Først og fremst: Tydeligere plassering av anvar, inkludert ansvar for medvirkning av lærere og strudenter. __________________________
26. SKUFFELSER? Hva har skuffet deg mest gjennom rektortida? REKTOR SVARER: Jeg er en uforbederlig optimist, og samler ikke på skuffelser! __________________________ 27. HELTER? Hvilken norsk politiker, uavhengig av partitilknytning, kunne Hauge tenkt seg som forsknings- og utdanningsminister? REKTOR SVARER: Jeg er faktisk svært tilfreds med vår nåværende minister, som har fått til adskillig! Hun er pågående, analytisk, forskningsbasert og resultatorientert. Og hun lytter! (Ikke minst til NTNUs synspunkter.) __________________________ 28. SAMLING I BYEN: Hvem er det utenfor NTNU du samarbeider med om prosjektet? Er et slikt samlingsarbeid også et ønske om å reise et monument over dagens univ.ledelse?
__________________________ 29. FERIE: Har hørt rykter om at du skal til Italia i sommer, gleder du deg? REKTOR SVARER: Jeg skal, som medlem av SiTs styre, på en rask studietur til Italia i uke 26. Ser selvsagt frem til det! __________________________ 30. INNTAKSKRAV: Mange av oss opplever (meir og mindre objektivt) at fleire studentar kan mindre og lærer seinare enn i "gamle dagar" - altså for 5-10 år sidan. I dag er inntakskravet til teknologistudiet 3Ma + 2Fy (altså 3.klasse matematikk og 2.klasse fysikk) frå vidaregåande. Det er dette kravet som vert "flagga" av NTNU. Til samanlikning medisinstudiet ved NTNU 2Fy+3Kj. For 5-6 år sidan vart inntakskravet til siving 3Ma + 3Fy + 2Kj; altså 2.+3.klasse matematikk (5+5 veketimar) og fysikk (5+5 veketimar) og 2.klasse kjemi (3 veketimar), eller 3Ma+3Fy+sommarkurs i kjemi, eller 3Ma + 3Kj + 2Fy; (3Kj er 3+5 veketimar) (eg trur desse måtte ha sommarkurs for å dekkje 3Fy); I tillegg var det nokre variantar til med biologi, informatikk, m.m. kombinert med sommarkurs. Kravet vart altså redusert frå min. 13 veketimar fysikk og kjemi til 5 veketimar. Sannsynlegvis har fleirtalet av studentane meir enn 2Fy. Men likevel er det ein god del som ikkje har det. (Programrådet for Energi og miljø spurde nye studentar i fjor og fann at ca. 15% hadde berre 2Fy). Er det nokon fornuftig grunn til å ha eit så lågt inntakskrav? Kan rektor tenkje seg å gjere noko for å skjerpe inntakskravet? REKTOR SVARER: Dette er et vanskelig problemfelt, med en lang historie. Det er ingen tvil om at det er ønskelig at siv.ing.studentene har 3FY som bakgrunn når de kommer hit. Men det grunnleggende problem her er at populasjonen som velger matematikk og fysikk i vgs er betenkelig liten. Det er nok der det er viktigst å rette oppmerksomheten, også for NTNU. __________________________ 31. RYSSDALHØRINGEN: Hei rektor. Hva er poenget med å arrangere høringsrunde når du, til tross for en enstemmig tilbakemelding fra alle høringsinstansene, likevel vurderte å støtte forslagene fra Ryssdalutvalget om universitetet som særlovsselskap? Jeg skjønner ikke poenget med i at hele organisasjonen skal legge ned mange arbeidstimer på å lage høringsuttalelser, når den politiske ledelsen likevel gjør som den vil og faktisk vurderer å trosse en samlet organisasjon, som faktisk skjedde i denne saken. PS: Dette er ikke ment som et innlegg i Ryssdalsaken. Den er over. Men jeg lurer bare på hvilken rolle du synes en slik bred høringsrunde bør ha overfor beslutningene som fattes i NTNU-styret. REKTOR SVARER: Med etterpåklokskap som ekstra ballast, er det lett å se at spørsmålsstillingen i den høringsrunden burde vært annerledes. Problemet var jo at "alle", inklusive ledelse og styre, var negative til den stiftelsesmodellen Ryssdalflertallet foreslo. Dermed ble det viktige spørsmålet Forvaltningsorgan/eget rettsubjekt underkommunisert. Velvel. Den saken er jo nå kommet inn på et godt spor, med den foreliggende Odelstingsproposisjonen, som balanserer forskjellige hensyn på en måte NTNU er tilfreds med. Mer generelt er jeg selvsagt enig med deg i at høringsrunder bør innrettes slik at problemstillingene er tydelige. Når så svarene kommer inn, er det styrets rett og plikt å foreta en selvstendig helhetsvurdering. At høringsuttalelser er deler av den helheten, er selvsagt. Like selvsagt er det at styret ikke er bundet av et høringsflertall. __________________________ 32. OM KONTEN: Hei Eivind. Nettmøtet er et kjempetiltak! Ikke ofte studenter og ansatte har sjansen til å stille deg spørsmål på direkten. Og nå lurer vi på hva du mener om utsatt eksamen på sommeren (konten), som et virkemiddel for å opprettholde studieprogresjonen? Er dette noe som bør utvides til å også gjelde flere enn siv.ing.studenter nå som de fleste studier har fått et fastere struktur? REKTOR SVARER: Personlig har jeg alltid vært en traust forsvarer av konten. Det har ikke alltid vært like lett, særlig i en periode der studentenes interesser i forbindelse med form og tidsplassering veide alt, og lærernes interesser veide ingenting. Men det er ingen tvil om at kontinuasjonseksamen er en spore til fremdrift i studiet, og det er liten grunn til å tro at dette gjelder siv.ing.studiet eksklusivt. Dersom dette problemet tas opp i større bredde, håper jeg da at det gjøres på en slik måte at lærernes interesser tas med på skikkelig vis når mulige ordninger diskuteres. __________________________ 33. JUSTERT INNTEKTSMODELL: Kollegiet vedtok 8.6 å gå videre med denne modellen og i her heter det blant annet at: Vanskeligere kan det bli å bruke vitenskapelige publikasjoner som kriterium, fordi publiseringskulturen er ulik ved ulike fakulteter. Her må man også avvente departementets arbeid med ny modell for å beregne tilskudd til universitetene. Etter min vurdering vil feks humanistiske prosjekt også stå ovenfor større utfordringer feks mht EU-finansierte prosjekt etc. Hvordan vil man i det videre arbeidet sikre at modellen blir slik at HF(og SVT) fag ikke helt faller utenfor? REKTOR SVARER: Når det gjelder publikasjonsbiten i modellen, vil vi foreløpig ikke nedlegge stor innsats for å gjøre den mer "rettferdig", selv om den f.eks. tydelig favoriserer publikasjonskulturen innen medisin fremfor kulturen innen typiske HF-fag. (Uten at disse kulturforskjellene i seg selv er tegn på kvalitetsforskjeller.) Grunnen til foreløpig passivitet er at problemfeltet utredes nasjonalt. Vi kommer tilbake til det. Når det gjelder belønning for ekstern finansiering, spesielt EU-finansiering, er det riktig at større eller mindre drag på slik finansiering er fagavhengig, og slik sett "urettferdig". Den urettferdigheten vil en nok måtte leve med, det er viktig for NTNU å premiere de som skaffer ekstra inntekter til NTNU. Så kan en selvsagt diskutere hvor stor premieringen skal være. Når EU-midler premieres mer enn andre, er det fordi konkurransen der er ekstra hard, fordi EU-midler er dyre for vinnerne, og fordi disse midlene typisk bringer miljøene våre i kontakt med de beste internasjonalt. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at det i EU er tunge prosesser i retning av etablering av et ERC, et EU grunnforskningsråd. Når et slikt er etablert, vil HF-miljøenes muligheter for EU-finansiering antakeligvis forbedres betydelig. __________________________ 34. OM MIDLERTIDIG ANSATTE: Antall midlertidig ansatte har økt kraftig ved NTNU de siste årene. Blant annet har antall universitetslektorer blitt fordoblet fra 1996 til 2003, fra 60 til 115. Dette er midlertidige stillinger uten rett til forskningstid. Hva er Rektors syn på dette? REKTOR SVARER: Jeg er ambivalent til dette. På den ene siden er det klart at midlertidige undervisningsstillinger kan, i en viss utstrekning og i visse sammenhenger, være en god mekanisme for å sikre studentene et undervisningstilbud Kvalitetsreformen forutsetter. På den annen side er mulighetene for utglidning i uønsket retning åpenbart til stede. Mer presis synes jeg det er vanskelig å være, men vi må ha problemfeltet under oppsikt. __________________________ 35. FORSIKRING FOR STUDENTER: Hva vil Rektor gjøre for å gi studentene beskyttelse og erstatning ved ulykke og sykdom? Nå risikerer studenter å få null erstatning og minstepensjon om de blir uføre etter ulykker på laboratorier eller blir syke av muggsopp, hvis man ikke har tegnet privat forsikring. Kunne NTNU gjennom et spleiselag med Sit få til en kollektiv forsikringsordning? REKTOR SVARER: (NB: Svaret er blitt oppdatert. Red.) Det viktigste bidrag universitetet yter for å beskytte studentene mot ulykker er vårt systematiske HMS arbeid, inkludert opplæring av studentene i bruk av utstyr i laboratorier og verksteder, og i å insistere på at studentene skal følge vernereglene. Finansdepartementet har tross sterke ønsker fra universitetene ikke funnet å kunne lage særlige erstatningsregler for studenter og elever. Det betyr at nåværende lovgivning ikke gir universitetet adgang til å finansiere forsikringsordninger for studentene. Det vi kan bidra med er å forhandle med forsikringsselskaper om egne tilbud. Da vil volumet avgjøre kvalitet og pris på tilbudene. Dette bør derfor Samskipnadene og Universitets- og høgskolerådet eventuelt gå sammen om. Situasjonen hos oss er vel at Velferdstinget hadde n forsikringsordning for noen år siden, men valgte å avvikle denne. Ellers har en god del studenter egne forsikringer, bl.a. gjennom Tekna. __________________________ 36. SAMLOKALISERING PÅ GLØSHAUGEN: Jeg er meget skeptisk til ressursbruken og prioriteringene som ligger ved denne saken. At Trondheim kommune har behov for å selge et kontorbygg burde være NTNU uvedkommende. Dragvoll er en internasjonalt kjent campus som er berømt i hele Europa for sin arkitektur. Det er i tillegg en campus skreddersydd for formålet, med meget gode plassforhold og utmerket tilgjengelighet og er inspirerende for intellektuell virksomhet. Tradisjonelt lå jo gjerne universitetssentrene utenfor de stor byene, som f. eks. Oxford, og jeg har aldri hørt noen argumentere med at avstanden til London har vært en hemsko for fremragende forskning der. Avstanden til Gløshaugen er heller ingen hindring for en mengde samarbeid mellom de to lokalitetene, Trondheim er tross alt en liten by med små avstander. Spørsmålet er derfor; med hvilken begrunnelse kan man forsvare denne enormt kostbare flytteplanen når det vi trenger er mer ressurser til forskning og internasjonalisering, tatt i betraktning at vi allerede har en utmerket campus på Dragvoll? REKTOR SVARER: Jeg konstaterer at du er nærmest prinsipielt mot samlokalisering, gitt Dragvolls kvaliteter. Du er sikkert ikke alene om det standpunktet. På den annen side har holdningen til (i alle fall) studentene og HF-fakultet vært entydig for samling. Det prinsipielle synet sluttet styret seg til for to år siden, og har bekreftet det nå. Forutsetningen for å realisere dette er selvsagt at det kan gjøres på en økonomisk forsvarlig måte. Det kommer vi tilbake til etter at Trondheim kommune har gjort sine utredninger. __________________________ Nettmøte avsluttet 10.juni kl.11.00. __________________________ Nedenstående spørsmål ble innsendt etter kl.11.00, men er likevel besvart av rektor. 37. LEVER NTH FORTSATT? Nå har NTNU snart 10-årsjubileum, og fortsatt virker det som om NTH eksisterer som en egen enhet i NTNU. Når tar det slutt? REKTOR SVARER: Dette er et spørsmål som kan forstås på mange måter, med tilsvarende forskjellige svar. Fra et overordnet synspunkt har det, i løpet av de drøyt åtte årene NTNU har fungert som én organisasjon, skjedd en bemerkelsesverdig sammensveising etter en vanskelig start. Nå er gjennomgangsmelodien mulighetene et fargerikt fellesskap gir, snarere enn de spenningene forskjellighet innebærer. Mange har også vært veldig flinke til å gripe slike muligheter, så fra mitt ståsted er det ingen tvil om at NTNU-konseptet har demonstrert sin bærekraft. Selvsagt er det fortsatt mye som ber om videreutvikling, og nettopp de tverrfaglige mulighetene, både innen fotrskning og undervisning, er den faglige drivkraften bak ønsket om geografisk samling av hele universitetet. Men dette betyr ikke at universitetet skal homogeniseres! De verdifulle sidene av de forskjellige kulturene på tvers av NTNU bør tvertimot videreutvikles, i spennende samspill. "NTH-kulturen", i betydningen teknisk-naturvitenskapelig forskning og utdanning i kontakt med den internasjonale forskningsfront, og i løsningsorientert samspill med norsk nærings- og samfunnsliv, er NTNU og AS Norge avhengige av. Det er vårt felles ansvar at den ikke svekkes. Men dette elementære faktum må ikke oppfattes som en trussel mot andre verdifulle kulturer ved NTNU. Det er nettopp i bredden og samspillet NTNU har unike muligheter! Siden du er realfagstudent, kan spørsmålet også tolkes som uttrykk for mer hverdagslige frustrasjoner. La meg gjette: Sivilingeniørutdanningen har lange (og strevsomme!) tradisjoner knyttet til samordningen av mange forskjellige studieprogram, med FUS og FOS som ansvarlige. Sett utenfra, og særlig på kloss hold som for en realfagsstudent, kan siv.ing.studiet som helhet lett oppfattes som en dampveivals som ruller fremover, og som i kraft av sin tyngde (både pr. tradisjoner og antall!) gir nærstående en eneste mulighet: Å hoppe unna og innrette seg som best de kan. Helt tatt ut av lufta er nok ikke et slikt bilde. De store talls tyngde og de sammenholdte programmers egenvekt er rett og slett en del av virkeligheten, som neppe "tar slutt". Men med denne nøkterne erkjennelsen som utgangspunkt, håper jeg vi sammen fortsatt har fleksibilitet nok til å se at også innen realfagsstudiene gir NTNU muligheter andre universiteter ikke kan tilby. Vi må sammen finne veier rundt vanskelighetene. NTNU som institusjon har blitt ganske god til det etter hvert! Lyst til å kommentere noen av sakene som er tatt opp her? Send oss et leserbrev. | ||||||
