Skyhøyt sykefravær ved NTNU (13.6.04, 18:01)

Sykefraværet ved NTNU øker og er nå høyere enn både landsgjennomsnittet og gennomsnittet for alle utdanningsinstitusjoner. Mye tyder på at omorganiseringer og tilpasning til Kvalitetsreformen er vesentlige årsaker.

Det legemeldte sykefraværet ved NTNU var hele 8 prosent i tredje kvartal 2003. Til sammenligning var fraværet på landsbasis for hele næringsgruppen "undervisning" i gjennomsnitt på 6,1 prosent. For hele landet er det gjennomsnittlige sykefraværet 7,4 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Sykefraværsprosenten er regnet ut i forhold til avtalte dagsverk.

Ingen oversikt
Fraværet er alarmerende stort, men ingen ved NTNU har noen samlet oversikt over situasjonen. Tidligere ble sykefraværet rapportert inn til Organisasjonsavdelingen, men rutinen ble lagt om da NTNU ble med i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA).

Nå rapporter hver enhet direkte til Statistisk Sentralbyrå. Her blir tallene lagt inn sektorvis, i vårt tilfelle i næringsgruppen undervisning. Det går ikke uten videre an å få skilt ut tallene for hver enkelt virksomhet.

Sykefraværsstatistikken ble tema på siste styremøte ved NTNU da den årlige HMS-rapporten ble lagt fram. Styret forlanger nå informasjon om hva som skjuler seg bak tallene og vil drøfte tiltak for å få ned sykefraværet.

Hvor trykker skoen?
HMS-leder Anne Beth Holte er glad for styrets engasjement.
– Vi har en del generell informasjon, som for eksempel at arbeidsområder med fysisk hardt og ensidig arbeid er utsatt. Videre registrerer vi en del problemer med skjermarbeidsplasser. Påfallende mange har problemer som handler om dårlig kommunikasjon og mangel på dialog. Konflikter oppstår fordi folk ikke snakker sammen. Dette går alle veier og gjelder både kolleger imellom og forholdet mellom leder og underordnet, sier Holte.

HMS-lederen etterlyser tall som kan fortelle noe om dem som er syke: Hvilke jobber har de? I hvilket miljø arbeider de? Hvilken aldersgruppe tilhører de? Og er det forskjeller på fraværet til kvinner og menn?

– Vi må vite hvor skoen trykker før vi kan sette inn målretta tiltak, understreker Holte.

Flere klager
Tillitsmannsapparatet får stadig signaler om problemområder, men heller ikke her fins noen samlet oversikt. Forskerforbundet har imidlertid merket seg stadig flere klager på det psykososiale arbeidsmiljøet. Mange ender i langtidssykmeldinger.

- Hovedinntrykket er at mange konflikter har rot i den nye lederstrukturen på instituttene, sier hovedtillitsvalgt Kristin Dæhli i Forskerforbundet. Hun understreker at problemene ikke nødvendigvis knytter seg til lederpersonene, men til instituttlederrollen og manglende verktøy for å utøve rollen på en bedre måte.

- Instituttlederen sitter nå både med administrativt og faglig ansvar. På store institutter kan dette bli for mye for én person. Mange velger å etablere uformelle ledergrupper. Disse blir ofte en kilde til konflikter på grunn av uavklarte roller og manglende fullmakter, sier Dæhli.

Plagsom reform
Hun forteller også om urovekkende mange klager på økt arbeidspress, stress og konflikter som er en direkte følge av Kvalitetsreformen.

– Det er ingen grenser lenger for hvor oppgaver begynner og slutter, sier Dæhli. Hun viser blant annet til at kontorsjefene på instituttene stadig er blitt pålagt nye oppgaver, uten at gamle oppgaver er blitt prioritert bort og uten at det er gitt relevant rettledning i hvordan de nye oppgavene skal utføres. Særlig har dette blitt framtredende i kjølvannet av Kvalitetsreformen.

Sist, men ikke minst, trekker hun fram ledere som ikke har tilstrekkelig empati og forståelse for medarbeiderne.

- Dette gjelder ledere på alle nivåer, toppledere er ikke noe unntak. Når man er sliten, tåler en lite og er mindre mottakelig for rasjonelle argumenter. Uten oppmuntring og anerkjennelse kan hverdagen bli fryktelig tung. Mange gir til slutt opp og blir syke.

Ulik praksis
Dæhli har flere eksempler på langtidssykmeldinger som skyldes konkrete forhold på arbeidsplassen. Det kan for eksempel gjelde feil organisering av arbeidsoppgaver, eller for dårlig arbeidsutstyr.

- I noen tilfeller er innkjøp av nytt datautstyr eller ny kontorpult alt som skal til for å få den sykmeldte på jobb igjen. I følge IA-avtalen har NTNU forpliktet seg til gjennomføre slike tilrettelegginger. Likevel opplever mange det tar svært lang tid å få ting på plass. Enhetene takler dette forskjellig. Det er et problem for arbeidsmiljøet vårt at NTNU ikke har noen sentral instans for rådgiving i personalsaker, sier Dæhli.

Av Synnøve Ressem