Mange oppdrag for skriveføre historikere (11.6.04, 15:15)

Historiker uten jobb? Bli oppdragsforsker. – Det er gode muligheter på dette feltet, sier Elsa Reiersen som har skrevet bedriftshistorie på oppdrag i over tjue år.

- Jeg er veldig fornøyd med å få fast arbeid, sier Anne Kristine Børresen, som akkurat har fått førsteamanuensisstilling i 1800-talls samfunnshistorie ved NTNU.

Hun avsluttet sitt postdoc-studium like før jul, og har i vel et års tid vært på utkikk etter inntektsbringende prosjekter. Før hun fikk seg fast jobb, har hun vært det som kan kalles en en frilans-historiker – eller mer korrekt, en oppdragsforsker. Det er betegnelsen historikerne selv bruker.

FØRSTEAMANUENSIS: Anne Kristine Børresen går fra frilansforskning til fast jobb som førsteamanuensis.

Stillingstørke
Det er etter hvert blitt en del av dem, for i siste halvdel av nittiårene kom det ut forholdsvis store kull av historikere fra NTNU. Selv om historikere kan brukes til mangt, er det ikke helt lett å få seg jobb som fulltids historiker. Det er langt mellom utlysingnene av forskerstillinger ved Institutt for historie og klassiske fag.

Historikere kan skaffe seg oppdrag på ulike vis. Større prosjekt blir gjerne utlyst, slik at interesserte kan søke/gi inn anbud. De som er etablert på feltet blir gjerne forespurt om å påta seg bestemte oppdrag. Andre speider etter mulige oppdrag, og legger sitt forslag fram for en mulig oppdragsgiver.

Fikk napp hos NGU
Anne Kristine Børresen valgte siste metode da hun startet jakten på inntektsbringende historieforskning. Hun fant ut at Norges Geologiske Undersøkelse runder 150 år i 2008, og tok kontakt for å forhøre seg om det kunne være aktuelt med en jubileumsberetning.

- Jeg følte meg ikke helt bekvem med å selge mine tjenester på denne måten, innrømmer Børresen. Men resultatet ble til slutt som hun hadde håpet, selv om det tok litt tid før NGU bestemte seg for et forprosjekt som skal utrede jubileumsbok.

Hun er godt i gang med arbeidet, men når hun nå begynner som førsteamanuensis, kan det bli aktuelt å sende stafettpinnen videre til en annen oppdragshistoriker.

THAMS-FOREDRAG: NTNUer Knut Lambrigt Vik (t.h.), formann i Strinda Historielag, inviterte Elsa Reiersen til å holde foredrag om Christian Thams for foreningens medlemmer.

Populær foredragsholder
Elsa Reiersen skrev sin hovedoppgave i historie om fiskersamfunnet Orkedalsøren (Orkanger), som mot slutten av 1800-tallet ble forvandlet til industristed i regi av familien Thams. Under dette arbeidet ble hun fascinert av Thams-familien og spesielt Christian, og hun har i mange sammenhenger vært en etterspurt foredragsholder om temaet.

Nylig var hun på medlemsmøte i Strinda Historielag for å fortelle om historiene til Thamsene. Familien bodde også i Strinda, på eiendommene Fagerli Østre, som i dag har adresse Hans Finnes gate 3, og på Smedstuen, Lade.

Det var en lydhør forsamling Reiersen snakket for denne kvelden. Og det er nok inspirerende for en historieforsker å merke at det er så stor interesse for det hun arbeider med. Nyttige innspill kan det også komme av slikt. En av tilhørerne hadde vært forstmann og hatt med Thams-eiendommene Fjellheim og Songlia å gjøre i femtiårene.

"Tenk riktig, tenk galt, men tenk selv", var et av visdomsordene etter Marentius Thams han kunne bidra med.

Mange bankoppdrag
Elsa var ferdig historiker i voksen alder, 42 år, og har i tillegg til å ha hatt en del administrative stillinger, stort sett drevet som oppdragsforsker. Like etter at hun hadde levert hovedoppgaven om Orkedalsøren fikk hun forespørsel om å skrive Orkdal Sanitetsforenings Sykehus’ historie. Hun syntes det hørtes litt nifst ut, men takket ja.

PRAKTEIENDOM: Thamsfamiliens stilige hus "Smedstuen" var produsert ved familiens ferdighusfabrikk på Orkanger, Strandheim Brug. Eiendommen brant dessverre ned i 1958.

Etter hun hadde nedtegnet Orkdalførets sosiale historie, kom det forespørsel om å skrive historien for Orkdal Sparebank. Dermed ble hun også bevandret i dalførets økonomiske historie, og det åpnet en ny port for henne. I rekkefølge fikk hun flere bankhistoriske oppdrag: Husbanken, Sparebank 1 og Fokus Bank.

Siste "bankbok" var ferdig i år 2000, og da tenkte hun at nå, nå måtte hun gå løs på prosjektet hun hadde hatt lyst til i lang tid: Historien om familien Thams.

Skriver bok om Christian Thams
Dette prosjektet ble igangsatt på eget initiativ, og hun var så heldig å få støtte fra flere hold, i hovedsak Orkla-konsernet (en knagg var at gruvene på Løkken er 350 år i år), Faglitterær forfatterforening, P. M. Røwdes stiftelse (økonomisk historie), pluss bankene i Orkdal og Meldal.

Arbeidet er blitt mer omfattende enn hun forutså – mye nytt og interessant materiale er dukket opp – og det betyr at manus først vil være ferdig i januar 2005.

Og hun har allerede neste prosjekt i kikkerten. Som en del av et prosjekt som planlegges i regi av Universitetet i Bergen, "Norsk økonomisk virksomhet i det koloniale Afrika", er det meningen hun skal videreføre historien om Christian Thams. Han forlot Norge rundt 1910 og avsluttet sin forretningskarriere i Afrika.

- Jeg tror det er gode muligheter for historisk oppdragsforskning i dag, er Elsas melding til unge historikere. – Bedre i dag enn da jeg begynte.

Tekst og foto: Arne Asphjell