– Velkommen til Draculas hjemland! (14.6.04, 13:48)

Universitetet i den transilvanske byen Cluj Napoca har intensjonsavtale med NTNU – og dessuten 120 rumenske norskstudenter. Men foreløpig har det ikke gått en eneste student i noen retning.

FØRST UT TIL NTNU? Maria Aldea (t.h.) kan bli den første doktorgradsstudenten fra BBU som kommer til NTNU. Her er hun sammen med sin påtenkte veileder, Arne Halvorsen, og med sin rumenske veileder, Elena Dragos.

– Mmnei, skal vi se. Vi har da et par norske, men... Nei, ingen studenter fra NTNU. Beklager. Men vi vil veldig gjerne ta imot noen! Og tar de en hel grad her, får de først ett års innføringskurs i rumensk.

Ramona Onciu er velvilligheten selv. Hun er Socrates-koordinator ved Babes-Bolyai-universitetet. Før kommunistregimets fall i 1989 skulle det mye til at rumenske studenter og lærere kom seg vest for Jernteppet. Nå tar de for seg av verden – og ønsker verden velkommen til Romania.

Snart klart for utveksling
Dracula er selvfølgelig saken uvedkommende, selv om han ble født bare et par timers togreise unna. Men Transilvania har mer å by på enn vampyrer og vakkert landskap.

Her ligger for eksempel byen Cluj Napoca: en gang den historiske hovedstaden i det transilvanske fyrstedømmet, nå en livlig by med 330.000 innbyggere og et stort universitet.

MED VESAAS TIL CLUJ: Steinar Gimnes fra NTNU har besøkt Cluj to år på rad som gjesteforeleser. Her er han blant rumenske norskstudenter etter å ha gitt dem en analyse av Tarjei Vesaas’ novelle ”Naken”.

Babes-Bolyai-universitetet (BBU) har røtter tilbake til 1500-tallet, men er i dag en moderne institusjon som har kommet lenger i Bologna-prosessen enn mange universiteter i EU-land har gjort. Det har 20 fakulteter, 1500 lærere og 40.000 studenter, og deltar i alle EUs store utvekslingsprogrammer.

I fjor ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom BBU og NTNU. Den har resultert i en konkret samarbeidsavtale mellom de to HF-fakultetene. Foreløpig har det blitt med de gode hensikter. Men nå er en bilateral avtale underveis, finansiert med Socrates-midler. Den skal tre i kraft i 2005, og sørge for utveksling av både studenter og lærere.

Så om alt går etter planen, er snart den første BBU-doktorgradsstudenten på vei til NTNU. Og rumenerne håper på litt trafikk i motsatt retning også.

LESER NORSK: Både Claudia Rusu og Crina Laurentiu - den første nåværende norskstudent, og den andre forhenværende - kan tenke seg en karriere som oversettere.

Søker arbeidsro i Trondheim
Arne Halvorsen, leder for NTNUs Institutt for moderne fremmedspråk, har vært mange ganger i Cluj.

Her ligger nemlig Institutul de Lingvistica, en forskningsinstitusjon under det rumenske vitenskapsakademiet. Her arbeider de åtte filologene Halvorsen hadde som medarbeidere da han laget sin rumensk-norske ordbok. Og som han nå planlegger å samarbeide med om en rumensk grammatikk.

Det blir professor Halvorsen, og hans instituttkollega Mila Vulchanova, som får veiledningsansvar for den første doktorgradsstudenten som kommer fra Cluj til NTNU. Maria Aldea studerer rumensk lingvistikk ved BBU og skal ta graden sin der, men håper sterkt på et trondheimsopphold. – Jeg trenger først og fremst arbeidsro. Her i Cluj blir jeg nedlesset i undervisning og andre oppgaver, sukker hun.

På eget initiativ, og med støtte fra Utenriksdepartementet, har Halvorsen dessuten to år på rad tatt med seg NTNU-ansatte ved nedover som gjesteforelesere ved BBU. Sist gang var nå i mai, og foreleseren var Steinar Gimnes ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

MEDALJERT: Sanda Tomescu Baciu er ildsjelen bak norsklektoratet. I fjor mottok hun Kongens fortjenestemedalje for arbeidet.

For ved universitetet i Cluj er det for tida – tro det eller ei – 120 norskstudenter. Og man kan ta norsk som valgfag ved to av byens videregående skoler!

Norsk siden 1991
Det ene henger selvfølgelig sammen med det andre. Og alt henger sammen med professor og prodekanus Sanda Tomescu Baciu, som i 1991 sto bak opprettelsen av et såkalt norsklektorat ved BBU. Lektoratet begynte i det små, med én lærer og tolv studenter. Men norskfaget ble raskt populært, og kan nå tas helt til masternivå. Lektorat har dessuten utviklet seg til et skandinavisk institutt, Romanias eneste, der studentene også kan ta svensk og dansk.

Tomescu Baciu er fortsatt instituttleder og hovedlærer, men staben har økt med to ekstra lærere pluss to vit.ass.-er.

Hvorfor det har blitt sånn? Litt tilfeldigheter og mye målrettet arbeid, tror professoren: – De som studerer et typisk skolespråkfag, må ta et annet språk i tillegg. De vet sjelden noe som helst om norsk i utgangspunktet, og de synes nok det virker eksotisk og spennende. Men vi har også jobbet hardt for å vekke oppmerksomhet om norskfaget, og nå har vi studenter fra hele Romania.

FAKTA

BABES-BOLYAI-UNIVERSITETET Opprettet 1872, røtter tilbake til 1567 20 fakulteter, 40 000 studenter Gradssystem etter Bologna-modell Deltar i EUs utvekslingsprogrammer Har ca 600 utenlandsstudenter Sender ut 400-500 studenter i året

Mer om norskstudiet i Cluj – og om hvordan det gikk da nynorsken kom til Transilvania – kan du lese i høstens første nummer av Gemini.

Tekst og foto: Lisa Olstad

 Se bildeserie