KVALITETSREFORMEN:
Bare smuler til allmennfagene på SVT (18.6.04, 11:14)

SVT-fakultetet fikk 28 prosent av kvalitetsreform-midlene i fjor. Hensikten var å styrke undervisningen ved de frie fagene. Men mesteparten gikk til profesjonsutdanningene.

I fjor fikk NTNU 72,1 millioner kroner fra departementet, som skulle brukes til arbeidet med å innføre Kvalitetsreformen.

FAKTA

Kvalitetsreform-bevilgning 2003: 2002: 24,2 mill. kr. 2003: 72,1 mill. kr. 2004: 157,3 mill. kr. Prosentvis fakultetsfordeling: HF: 33 SVT: 28 NT: 17 IME: 14 IVT: 4 VM: 3 AB: 1

Disiplinprogrammene, altså de "frie studiene", er primærmålgruppen for Kvalitetsreformen. Studiene skal intensiveres; kontakten mellom studenter og lærere forsterkes; og nye lærings- og evalueringsformer innføres. Derfor gikk mer enn 20 millioner av reform-potten til Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT).

Likevel ble det SVTs profesjonsfag som kunne meske seg med de største kakestykkene.

Sliter seg ut med gratis arbeid
Flere SVT-instituttledere Universitetsavisa har snakket med, sier at de ikke har sett stort til reformpengene, og at de har vært nødt til å gå tilbake på en god del av intensjonene i Kvalitetsreformen. Dette gjelder spesielt bedre oppfølging og bruk av andre lærings- og evalueringsformer. En gjennomføring av disse tiltakene krever penger til å ansette flere vitenskapelige ansatte og læringsassistenter.

– Vi har ikke fått fem øre ekstra på grunn av Kvalitetsreformen. Det finnes ingen midler til å dekke opp de nye stillingene som vi trenger. Situasjonen avhjelpes ved hjelp av læringsassistenter, som er grovt underbetalt. De vitenskapelige ansatte sliter seg ut med gratis arbeid, sier Gunn Imsen ved Pedagogisk institutt oppgitt.

Profesjon – disiplin: 10 – 1
SVTs disiplinprogrammer skulle etter planen ha en realvekst på 4 prosent fra i år til i fjor. Men ifølge Haakon Lein, representant for de vitenskapelig ansatte i fakultetsstyret, viser sakspapirer fra fakultetet at disiplinprogrammene i år vil få en realøkning på snaut 1,4 millioner, eller vel 1 prosent.

Til sammenligning har siv.ing.-utdanningen og profesjonsutdanningen i psykologi en vekst på nærmere 10 prosent, og lærerutdanningen (PLU) nesten 13 prosent.

En slik fordeling vil føre til at arbeidet med å implementere reformen vil stoppe opp og kanskje til og med reverseres, er Leins oppfatning.

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN Det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn er over. Universitetsavisa har i en serie artikler satt søkelys på konsekvensene av reformen. Første artikkel (9. mai): Løser tidsklemma med stud.ass.er Andre artikkel (10. mai): Eksamen som om ingenting har skjedd Tredje artikkel (11. mai): Presset og overarbeidet! Fjerde artikkel (12.mai): Tilbake til skolebenken? Femte artikkel (13. mai): SVT vil ikke bruke FS Sjette artikkel (25.mai): - Uforsvarlig med mappeevaluering på siv.ing Sjuende artikkel (3.juni): Språkstudenter granskes for fusk

Medisiner – "fri" samfunnsviter: 8 – 1
Fordelingen av Kvalitetsreformens bevilgninger følger prinsippet til inntektsfordelingsmodellen ved NTNU.

I fjor ble pengene fordelt blant annet på grunnlag av antall kontakttimer, det vil si en toveis kontakt mellom undervisningspersonell og studenter, som hvert studieprogram har lagt inn.

– Disiplinstudiene har hatt lite kontakttid sammenlignet med profesjonsstudiene. Medisinerstudiet, for eksempel, regnes som 2,8 timer per studiepoeng, mens et bachelorstudium ved SVT-fakultetet har 0,35 timer per studiepoeng. Dermed får medisinerstudiet åtte ganger så mye ressurser som bachelorstudiet, forklarer Jan Morten Dyrstad, dekanus ved SVT-fakultetet,

Under revisjon
Inntektsfordelingsmodellen er nå under revisjon. Når den reviderte modellen tas i bruk, vil ikke det enkelte institutt lenger kunne se hva som er reform-midler og hva som ikke er det.

– Den reviderte modellen er helhetlig og gjelder for alle studieprogram. Dette gjør det mulig å sammenligne studieprogrammene på tvers, forteller dekanus Dyrstad, som har ledet revisjonsarbeidet.

Av Camilla Gerhardsen