|
LESERBREV Rolf Grankvist: Perspektivløst å forlate Dragvoll
(18.6.04, 14:32) Svein Lorentzen har skrevet et tankevekkende innlegg i Adresseavisen om dette problemet, som inspirerte meg også til å skrive noen ord om samme emne. Som rektor emeritus og privilegert seniorforsker ved Avdeling for lærerutdanning, og snart pensjonert embetsmann, burde jeg kanskje holde tett med mitt syn på den planlagte flyttesjauen fra Dragvoll-Stokkan til Gløshaugenområdet. Jeg var politisk med i prosessen fra UNIT til NTNU og kjempet innbitt for å få det nye realfagsbygget til Dragvoll. AVH tapte imidlertid overfor flertallet i Kollegiet, og dermed var det politiske løpet lagt for et samlet universitet i Trondheim med støtte fra den politiske ledelsen i Oslo.
Hernesutvalget innstilling Med Viten og Vilje fra 1988 hadde også tatt opp ideen om samlokalisering av fellesfag, og vedtaket om et felles realfagsbygg på Gløshaugen for begge høgskolene ble gjort et møte i UNIT-kollegiet den 6. november 1991.
Et uavhengig og fullverdig universitetsmiljø på Dragvoll kunne ikke eksistere uten en samlokalisering mellom Mat.nat-fag, SV- fag og HF-fag. Dette var noe vi i den politiske ledelsen den gangen skjønte. Vedtaket om realfagsbygget i 1991 var dermed et avgjørende ledd fram mot et samlet universitet, som ble en realitet fra 1. januar 1996.
Da NTNU var etablert ble det understreket fra den politiske ledelsen den gang at de to campusene skulle være sidestilte og at profesjonsutdanning for lærere og sivilingeniører skulle likestilles i tråd med tradisjonene fra NTH og Norges lærerhøgskole. Realisering av dette målet skal jeg av forståelige grunner la være å kommentere. Det overlater jeg til den nåværende politiske ledelsen ved Program for lærerutdanning.
Dragvoll skulle altså i utgangspunket sidestilles med Gløshaugen. Den politiske ledelsen for NTNU ble imidlertid uten nærmere drøfting lagt til det gamle fredede hovedbygget på Gløshaugen, og de fleste studenter og faglig ansatte fant vel det naturlig. Men flere av oss gamle travere reagerte på at Dragvoll raskt ble en husmannsplass under Gløshaugen. Det ble derfor fort ingen likestilling mellom de to campuser trass i at halvparten av studentene var knyttet til Dragvoll.
Jeg hadde for eksempel trodd at rektoratet ved NTNU skulle beholde rektorkontoret på Dragvoll for å møte der minst en gang uka, men det skjedde ikke. Dette drøftet jeg også med nåværende viserektor foran siste valg, men intet er skjedd med dette i nåværende periode heller.
Nå skal hele campusen på Dragvoll flytte til området rundt Gløshaugen, uten at det er drøftet seriøst her på husmannsplassen. Hva er hensikten med å flytte? Trond Giske tok opp tanken om samling i sentrum da han var statsråd, men hans prosjekt var også knyttet til tanken om å bygge det nye regionssykehuset på Dragvoll. Da ville det bli plass for Dragvollmiljøet på Øya.
For meg virker det totalt perspektivløst å forlate det ekspansjonsmiljøet som NTNU har på Dragvoll i dag. Her er det områder som universitet i Trondheim kan bruke til framtidsrettet utbygging i det hundreåret vi nå er inne i. Det er også her mer enn nok plass for HiST, noe som avdøde direktør Torkill Løvli jobbet for på 1990-tallet.
St. Olavs Hospital bør jo sikres den ledige grunnen på Marienborg for framtidig utbygging, men den ene statsinstitusjonen ser ikke ut til å vite om hva den andre gjør i dagens amerikanisering av vår økonomi. Et samlet HiST bør i alle fall ikke bygges på den statseide grunnen som det framtidige regionssykehuset trenger.
Jeg tror heller ikke at en samlokalisering rundt Gløshaugen vil føre til et nærmere faglig samarbeid mellom de nåværende universitetsmiljøene på Gløshaugen og på Dragvoll. Avstanden mellom de to campusene er ikke stor i dag, og de pengene som trenges for å realisere flytting bør kunne brukes til å sørge for gratis NTNU-busser mellom de to campusene for studenter og ansatte. Blir det for problematisk å bruke buss, kan det også ved å bruke "flyttepengene" bygges en underjordisk elektrisk sporvei mellom Dragvoll og Gløshaugen, noe som måtte være en interessant utfordring for den tekniske hovedprofilen, som vårt universitet har. For 2,5 milliarder kroner skulle det kunne bli mye ny og bedre infrastruktur.
Dermed kunne husmannsplassen under Elgeseter/Vollan gård, Gløshaugen, bli en del av de storslåtte ekspansjonsmulighetene som finnes på storgårdene Dragvoll og Stokkan på Snau-Strinda, som Universitetet i Trondheim har eid siden 1968 etter at det ble gjort et makeskifte mellom Trondheim kommune og staten i 1965.
Jeg forstår godt at Trondheim kommune vil ha dette flotte området tilbake, men jeg håper ennå på at den politiske ledelsen ved NTNU har evnen til å se framover. Det er viktig å ha visjoner når NTNU i 2010 skal feire sine røtter, som går tilbake til opprettelsen av Norges eldste vitenskapelige selskap i 1760.
Rolf Grankvist | 
