HJERTEBANK:
Teknologiens apostel (20.6.04, 18:02)

Spør John Dinesen om hvorfor skoleelevene skal lære om teknologi og design, og du er garantert et langt og entusiastisk svar.

Men ber du om argumenter mot det nye faget, har du kommet til feil mann.

– Nei, jeg har til gode å høre en eneste god grunn til at teknologi og design ikke skal inn i skolen, fastslår han.

De siste årene har 45-åringen fra Trondheim profilert seg som en sterk forkjemper for å innføre faget teknologi og design i grunnskolen. Han har også gjort en pionerinnsats med å utvikle faget og undervise i det ved Rosenborg skole i Trondheim.

ILDSJEL: John Dinesen underviser ved Rosenborg skole og er tilknyttet Skolelaboratoriet ved NTNU - men mest kjent er han trolig for sitt sterke engasjement for å innføre teknologi og design som fag i skolen.

Tekno-satsing
Dinesen er adjunkt og har jobbet ved Rosenborg skole de siste 20 årene. I likhet med kollega Tore Fagerli, som han samarbeider med om utviklingen av teknologi og design-faget, er Dinesen også tilknyttet Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi - som holder til i Realfagbygget på Gløshaugen.

Rosenborg skole har vært hyppig omtalt i mediene de siste årene, på grunn av skolens unike undervisningstilbud i teknologi og design. Faget har nå blitt obligatorisk for elevene ved ungdomsskolen.

– Trondheim kommune har skjønt det. De ønsker å satse på teknologi og design i skolen og bli en utstillingskommune for det nye faget, sier Dinesen.

Allmenndannelse
Det hele begynte i 1997. John Dinesen og Tore Fagerli hadde vært i England for å studere teknologi- og design-faget der. Turen foregikk i regi av NITO (Norges Ingeniørorganisasjon), som var bekymret over manglende rekruttering til ingeniøryrket.

Dinesen sier at det sterke engasjementet hans for teknologi og design kommer av det han mener faget kan tilføre skolen.

– Det handler ikke bare om å vekke interessen for realfag og rekruttere flere til ingeniørutdannelse. Vi ser at undervisningen i teknologi og design er populær blant elevene og øker motivasjonen for skolearbeid. Faget er også ren allmenndannelse. Vi lever i et teknologisk samfunn, men elevene lærer ikke om teknologi på skolen. Det er nesten som om elevene ikke skulle lært engelsk, mener Dinesen.

Kritikk
Realfagmiljøer ved universitetene er kritiske til å innføre teknologi og design som eget fag, og frykter at det kan svekke realfagene. Er det noe som kan få Dinesen til å tenne på alle plugger, så er det denne kritikken.

HJERTEBANK: Er det rom for lidenskapen og det spesielle engasjementet i fornuftens høyborg? Universitetsavisa har lett etter NTNU-ere som gløder for arbeidet sitt - og viser det. I denne artikkelserien presenterer vi mennesker som legger hjerte og sjel i jobben sin.

Med respekt å melde: Tull! skrev han for en tid siden i et innlegg i Adresseavisen.

– Tvert imot har vi bevist at vi kan øke interessen for matematikk og naturfag ved hjelp av faget teknologi og design, sier Dinesen.

Faget er produktorientert. Elevene skal lage ting med sine egne hender, og må bruke kunnskaper fra både matematikk, naturfag og formgivningsfag.

– Skal man lære om ei vindmølle, så bygg ei vindmølle – ikke les om den i ei bok, sier Dinesen.

Spennende
Det er noe av tanken bak faget. Så elevene lager ting – eksempelvis en radio, en batteritester eller balsam for skjegg(!).

– Vi avteoretiserer matematikken og viser at realfagene er nødvendige verktøy i produktutviklingen, sier Dinesen.

Han mener at faget er viktig i en skolehverdag hvor mange elever sliter med motivasjonen, og hvor det er problemer med å få elevene interessert i realfag.

– Hvis det satses ordentlig på dette faget i norske skoler, tror jeg både elever og lærere vil få en mer spennende skolehverdag. Vi kan også få mer blomstrende og idérike elever, som kan bidra til at landet får flere bein å stå på enn bare olje og fisk, sier Dinesen.

Tekst og foto: Svein Arild Sletteng