Miljøsatsing samler støv (20.6.04, 17:31)

En rapport full av konkrete forslag til hvordan NTNU skal bli mer miljøvennlig samler støv hos ledelsen på IVT-fakultetet. Et styrevedtak fra 1999 har ikke blitt fulgt opp.

RETT I SØPLA: Mesteparten av returpapiret på NTNU går rett i søpla. Det viser tall utarbeidet av Ottar Michelsen ved Program for industriell økologi.

I desember 1999 bestemte Kollegiet (NTNUs styre) at NTNU skulle bli et miljøvennlig universitet. Systematisk miljøarbeid etter modell av Lokal Agenda 21 skal inngå som en del av fakultetenes daglige arbeid og løpende planlegging, het det i vedtaket.

Rektor utnevnte daværende Fakultet for bygg og miljøteknikk som pilotfakultet. Det ble bestemt at oppdraget fra Kollegiet skulle etterleves ved å innføre såkalt "miljøledelse" ved fakultetet.

Miljøledelse er et ISO-standardisert styringssystem som i så stor grad som mulig prøver å legge opp til miljøvennlig drift av en organisasjon eller bedrift. Høyest mulig grad av resirkulering og gjenbruk er to viktige stikkord i denne sammenhengen.

Krangel og ansvarsfraskrivelse
Men så stoppet det opp. Fakultetet klarte ikke å bli enige om hvem som skulle ha ansvaret for prosjektet.

Mange pekte på Program for industriell økologi, som sitter med fagkompetanse på området. Men de ønsket ikke å sette seg i førerstolen. Andre pekte på den sentrale HMS-seksjonen. Men heller ikke her hadde man ressurser til å ta på seg ansvaret.

Rapport full av konkrete forslag
Så, i 2002, fikk Ottar Michelsen ved Program for industriell økologi i oppgave å skrive en rapport om hvordan miljøledelse kan innføres på NTNU.

Michelsens rapport har en rekke konkrete forslag til tiltak for å gjøre NTNU mer miljøvennlig. Rapporten foreslår nye rutiner områder som avfallshåndtering, innkjøp, transport. Du kan lese hele rapporten her (PDF-format).

DETALJERTE FORSLAG: I denne rapporten kan du lese mange forslag til hvordan NTNU kan bli mer miljøvennlig. Den har ikke ennå blitt tatt til følge.

Mye papir går rett i søpla
En av de mest oppsiktsvekkende opplysningene i rapporten handler om resirkulering av papir. Michelsen slår fast at papir levert til resirkulering fra NTNU og Sintef i 2001, bare utgjør ca. ti prosent av det totale avfallet som ble sendt til forbrenning samme år. Michelsen tror papir reelt sett utgjør en langt større andel av avfallet. Han insinuerer dermed at mye papir går rett i søpla, og ikke blir levert til resirkulering.

Men på tross av slike opplysninger, skjedde det ikke noe etter at Michelsen leverte rapporten i november 2002. I skrivende stund har det vært taust om saken i halvannet år.

- Ansvaret ligger på min pult
- Jeg kan ikke si at jeg hadde det på blokka før du ringte, men siden Universitetsavisa tar det opp bør vi kanskje se på saken igjen? undrer Erik Lund. Han er fakultetsdirektør ved IVT-fakultetet. Lund innrømmer at hele saken har kokt ut i kålen, og at ansvaret ligger hos ham.

Fakultetsdirektøren forteller at det var Stig Larssæther ved Program for industriell økologi som tok initiativet til Kollegiets vedtak, og var den viktigste drivkraften i arbeidet.

- Men etter hvert trakk Larssæther seg ut for å følge opp sine egne studier. Da stod det ingen med samme engasjement klar til å ta over, og vi valgte å konsentrere innsatsen om utvalgte deloppgaver som f.eks. HMS-runder, avfallshåndtering og risikovurderinger, mens miljøsertifiseringen ble lagt på is, forteller fakultetsdirektør Lund.

- Kollegievedtaket var et håpløst utgangspunkt
- Jeg innså etterhvert at verken fakultetet eller HMS-seksjonen hadde kapasitet til å drive prosjektet framover. Samtidig hadde ikke jeg kapasitet til å gjøre alt selv på fritiden. Da ga jeg opp til slutt. Dette sier Stig Larssæther, initiativtaker og ildsjel for å få innført miljøledelse ved NTNU.

MÅTTE GI OPP: Stig Larssæther ga seg da han skjønte at hele prosjektet hvilte på hans personlige engasjement.

Han forteller at det egentlig var selve Kollegiebehandlingen i 1999 som var årsaken til havariet. Larssæther foreslo nemlig den gang overfor NTNUs styre at koordineringen av prosjektet burde legges til den sentrale HMS-seksjonen, og at det burde settes av penger til minst en 50-prosent prosjektlederstilling.

- Dette ble imidlertid avvist i Kollegiet, og vi ble stående med et vedtak som ikke plasserte ansvaret der det naturlig hører hjemme, nemlig hos HMS-seksjonen, understreker Larssæther.

Han forteller at det ble satt av 100.000 kroner til et pilotprosjekt ved Fakultet for bygg og miljøteknikk, men at dette ikke på langt nær er nok til å innføre miljøledelse i henhold til ISO-standarden, på et så stort universitet som NTNU.

Riktig å peke på fakultetene
Larssæther legger til at det var riktig av Kollegiet å peke på fakultetene som ansvarlig for den operative driften av miljøstyring ved NTNU. Men det faglige ansvaret for utvikling av systemet og koorinering med eksisterende HMS-rutiner, må ligge sentralt hos HMS-seksjonen. Dette krever tilførsel av ekstra ressurser, understerker han.

- Kollegievedtaket førte i praksis til at NTNU ble avhengig av min frivillige innsats som koordinerende instans. Det er ikke en bærekraftig løsning å basere seg på enkeltpersoners engasjement, slår Larssæther fast.

Han legger til at miljøledelse er innført ved flere høgskoler og universitet både i Norge og i Sverige. Som eksempel nevner han Norges Landbrukshøgskole, Mitthögskolan i Östersund og Mälardalen universitet nær Stockholm. På alle disse plassene har man bevilget penger til en sentral koordinerende instans, noe NTNU ikke var villig til.

Av Even Gran