LESERBREV

Reidar Hugsted: 90 prosent er mye (21.6.04, 14:42)

Rektor og univesitetsdirektør har uttalt seg. I pokerspillet om Dragvold og diverse andre steder har de etter egen oppfatning en god hånd sammen med kommunen. Saken er med andre ord i boks.

Universitetsanlegget på Dragvold inklusiv tomtearealet representerer en stor verdi. Noen, blandt annet undertegnede, mente at RIT burde bygges der. Det ble det ikke noe av. I steden ble St.O.H.bygget der RIT lå. Tidsrammen for byggingen vil bli forsinket og kostnadene vil øke med 96 prosent sannsynlighet. Professor Nistov snur tallene på hodet og antyder optimistisk 10 prosent som mer sannsynlig. Kanskje har han rett. Dessuten er 10 prosent enklere å regne med. Blårussen regner gjerne med 10 prosent besparelse fordi det innebærer bare å flytte kommaet en plass til venstre.

Men hvorfor ikke regne som juristene med sannsynlighetsovervekt. På hvilken side faller den? Hvem blir frikjent og hvem kommer i fengsel? Professor Nistov antyder at verdien av Dragvold er "et par milliarder". Mitt anslag er 3 milliarder. Hvis en multipliserer kostnad eller verdi med sannsynlig utfall får en verdi eller risikoanslag. Prosenten velges fritt fra øverste hylle. Det nytter ikke å gråte over spilt melk eller uforstand. Det som gjelder nå er å lukke rektors tidsvindu slik at NTNU ikke havner i dødens dalposisjonen i travløpet om vinnerposisjonen.

Vinn vinn-posisjonen, den med 90 prosent, er ettertraktet, men slår ikke alltid til. For å ordne opp kan en da gå over til "outcoursing". HiST er jo da en mulighet som kan prøves. Dessuten bør bunnlinjen endres. Ex phil er en nærliggende mulighet. Plassen på Gløshaugen med omegn er begrenset og ingen ønsker seg til de tekniske etater.

Utmatrikulering har med bunnlinjen å gjøre. På Dragvold kan de ikke ha dette før sommerferien, fordi ingen vet hvor mange studiepoeng som er opparbeidet. Samling på Gløshaugen vil gjøre slutt på alt dette.

Planen omfatter også kommunen som legger tekniske etater i potten. Midtbyen er det rette sted. Der finnes ingen parkeringsplasser å snakke om og det er stengt over alt. Etatene blir mindre plaget av publikum og han ta aktiv del i de urbane gleder.

Kommunens utbygging av infrastruktur i Estenstadområdet må også nevnes. Staten eier imidlertid området. Blir planen for området endret, gir staten neppe bort området gratis. Smihts venner har ikke mange tilhengere i Trøndelag men det kan fortsatt være plass til kjøpesentre i en ny bydel.

Reidar Hugsted