|
LESERBREV Bjørn B. Erring: Feil bruk av ressurser
(22.6.04, 11:35) NTNUs rektor Eivind Hiis Hauge, universitetsdirektør Per Maudal og Trondheims ordfører Rita Ottervik har i de siste dager inngått en uhellig treenighet med det felles mål å flytte de deler universitet som holder til på Dragvoll, nemlig de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, til områder ved Gløshaugen.
Da denne tanken dukket opp fortonte den seg for mange av oss som en helt urealistisk og altfor omkostningsfylt flyveidè til å bli tatt alvorlig. Men nå er dette plutselig blitt delvis realitet via et "smalt tidsvindu" som rektor Hiis Hauge uttrykker det. I klartekst betyr det at denne treenigheten har blitt enige om å løse noen av Trondheim kommunes økonomiske problemer ved å bytte bort et skreddersydd og praktfullt universitetsanlegg med en nedslitt kommunal kontorblokk i Holtermanns vei i hurtigtogsfart. Ettersom dette er en prosess som involverer bruk av en anselig mengde offentlige midler er det imidlertid all grunn til å se nærmere på de forvaltningsmessige sider av denne prosessen.
Sett fra de NTNU-ansattes side er dette bare en forlengelse og bekreftelse på at ledelsen ved NTNU er opptatt av helt andre ting enn det de burde være opptatt av, nemlig universitetets kjernevirksomheter forskning og undervisning. De ansatte ved NTNU har nå i en 10-års periode lojalt fulgt opp ledelsens satsning på ORGUT og de siste par årene Kvalitetsreformen, med den uendelighet av ressurs- og tidkrevende møtevirksomhet og byråkratisk papirflytting som har fulgt i kjølvannet av dette.
Nå skal vi altså kastes ut i en kostbar og fullstendig unødvendig flytteprosess fordi kommunen vil selge en kontorblokk og gjerne vil ha et tomteområde på Dragvoll, som allerede er omgitt av sovebyene Angelltrøa, Stokkanhaugen, Bergheim terrasse og Granåsen som er under full utbygging. Man kan derfor spørre om NTNUs ledelse fullstendig har glemt hva som er våre forvaltningsmessig pålagte oppgaver, nemlig forskning og undervisning.
I tillegg til dette burde man også ta med i betraktning at Dragvoll som universitetscampus er berømt over hele Europa for sin arkitektoniske utforming og derfor er et av svært få arkitektoniske severdigheter i Trondheim som tiltrekker seg internasjonale konferanser og møter bare i kraft av sitt internasjonale rennomè, og derfor bør vurderes som en av Trondheims relativt få severdigheter og internasjonale attraksjoner. Selv for en ordfører i pengeknipe bør dette være et tankekors.
På Dragvoll har dessuten studenter og ansatte meget gode og lett tilgjengelige arealer hvor det er plass for ekspansjon, for eksempel i form av et høyst nødvendig nytt bibliotekbygg som igjen ville styrke universitetets kjernevirksomheter. Andre ting vi sårt kunne trenge er dessuten et "Guest house" for besøkende forskere og forelesere som de fleste internasjonale universiteter med respekt for seg selv har.
Ettersom flytteforslaget også er knyttet til en plutselig interesse for en samlokalisering med HIST, vil det på Dragvoll også være plass for dette, i motsetning til på Gløshaugen hvor det i dag knapt nok fins en parkeringsplass og hvor veinettet er overbelastet allerede, hvis det sees i sammenheng med den store sykehusutbyggingen. Det minnes om at det i dag er flere studenter tilknyttet Dragvoll enn Gløshaugen, med den trafikkøkning dette vil medføre.
At universiteter er delt på flere lokaliteter er ikke uvanlig og er vanligvis ikke sett på som spesielt vanskelig i forhold til internt samarbeid, og ledelsen vet utmerket godt at det i dag er et utstrakt samarbeid mellom fagmiljøene på Dragvoll og Gløshaugen. Det som vanskeliggjør tverrfaglig samarbeid mellom de to lokaliteter i dag er administrative/byråkratiske hindringer og delvis mangel på penger, noe som burde være et viktigere anliggende for den nytilsatte direktør enn å avhjelpe kommunens avhendingsproblemer. I tillegg til at han som øverste ansvarlige for universitetets forvaltning av skattebetalernes penger bør kunne overbevise oss alle om at denne flytteprosessens kostnader innebærer gevinster som gir et profitabelt resultat. Hvis så ikke er tilfelle vil dette fortone seg som en forvaltningsmessig skandale som blir svært kostbar for skattebetalerne.
Når det så gjelder argumentet at studentene gjerne vil til Gløshaugen, så kan det kanskje være forståelig, de får kortere vei til kafeene i sentrum, og noen vil spare utgifter til busstransport. Men det er fortsatt et faktum at de fleste store studentbolig-kompleksene ligger på Moholt, og altså like nært Dragvoll som Gløshaugen. Det studentene burde tenke over er heller at ved en flytting vil tilgangen på auditorier, seminarrom og lesesaler i uoverskuelig fremtid bli betydelig forringet i forhold til hva man har å tilby på Dragvoll i dag, noe som igjen vil gå ut over kjernevirksomheten ved universitetet.
Det er dessuten å tilføye at historien har vist at universiteter som ligger utenfor bykjernene ofte representerer kvaliteter som er positive for intellektuell og kreativ konsentrasjon og virksomhet av fremragende kvalitet, ingen vil vel bestride at Oxford f. eks. er et universitet av ypperste klasse til tross for at det er lokalisert langt utenfor Londons bykjerne.
Til slutt, bare for å eksemplifisere hvor fjern denne flytteplanen er fra de områder NTNU-ledelsen burde konsentrere seg om, kan nevnes Program for Afrikastudier ved NTNU. Dette er et tverrfaglig studieprogram som er forskerinitiert, har ca. 150 studenter, og inkluderer fagtilbud fra fire fakulteter, Medisin, Samfunnsfag, Humaniora og Arkitektur. Det har også internasjonalt samarbeid og er medlem i et større europeisk nettverk av Sentra for Afrikastudier ved en rekke europeiske universiteter. Dette studietilbudet har overhodet ingen budsjettpost i NTNU-regnskapet, og drives til dels på fritiden av engasjerte fagpersoner. Fordi det er tverrfaglig og –fakultært byr det imidlertid på store administrative vanskeligheter å gjennomføre p.g.a. ting som koordinering av emnekoder, forelesningsplaner, eksamensavvikling, studiepoengkreditering etc.
Ting som dette burde være en oppgave for en universitetsledelse å rydde opp i og finne driftsmidler til. I stedet prioriteres enorme summer til en fullstendig meningsløs og unødvendig flytting av et etablert, velfungerende og skreddersydd universitetskompleks med ekspansjonsmuligheter på Dragvoll til provisorier på et allerede overfylt Gløshaugenområde og en avlegs kontorblokk i Holtermannsvei. Det er bare å håpe at det ennå fins mennesker med ansvarlighet for NTNUs pålagte oppgaver som forskning og undervisning i NTNUs styre som sammen med skattebetalerne kan få stanset denne uhyrlige sløsing med faglige ressurser og fellesskapets penger.
Professor Bjørn B. Erring
Sosialantropologisk institutt, NTNU | 
