RANGERING AV LÆRESTEDER:
Oslo dømt til å vinne (23.6.04, 16:56)

Her er grunnen til at Oslo (UiO) vinner mot NTNU i kampen om å være "best i forskning".

I januar fortalte Universitetsavisa om en kinesisk rapport som rangerte Universitetet i Oslo (UiO) som Norges klart beste universitet. Nå foreligger nok en studie hvor NTNU taper mot UiO.

UiO best igjen
Fagbladet Forskningspolitikk har sammenlignet de fire norske universitetene ut fra to kriterier; Antall produserte publikasjoner og antall ganger forskerne ved universitetene er blitt sitert i andre artikler.

BEST? Universitetet i Oslo kommer ofte best ut i nasjonale forskningsrangeringer. Bildet viser Georg Sverdrups hus på Blindern som huser deler av Oslos universitetsbibliotek. Foto: Universitetet i Oslo

Nok en gang rangeres Universitetet i Oslo foran NTNU. Nær halvparten av alle publikasjonene som er talt opp, stammer fra forskere i Oslo. Universitetet i Bergen (UiB) følger deretter, med NTNU hakk i hæl.

Undersøkelsen er gjort med utgangspunkt i en spesiell tidsskriftindeks som Institute for Scientific Information (ISI) fører. I denne basen er om lag 10.000 av verdens vitenskapelige tidsskrifter lagt inn. Her registreres hovedsakelig artikler i velrenommerte tidsskrifter. Samtidig registreres det hvor hyppig en ISI-artikkel siteres i andre artikler.

ISI-data er ett av de mest vanlige kriteriene når en skal avgjøre hvor "gode" eller "viktige" resultatene i et forskningsprosjekt har vært. Dette var også et av hovedkriteriene da kineserne rangerte Universitetet i Oslo som Norges beste.

Dekker bare deler av forskningen
Men ISI-basen har en rekke begrensinger: En viss type forskning blir bedre dekket enn andre. En viss type forskning blir også generelt mer sitert enn andre.

Forskningspolitikk mener at forskjellene i rangeringene skyldes at de norske universitetene har ulike fagprofiler. At NTNU har hovedvekt på teknologiske fag, er utslagsgivende for at universitetet scorer dårligere i siterings-statistikken, enn for eksempel UiO. Teknologiske fag gir nemlig svak uttelling i ISI-basen på grunn av at forskere her ofte bruker andre publiseringskanaler.

ANNERLEDES? NTNU har mange ingeniørvitenskapelige miljøer der publisering og formidling skjer på internasjonale konferanser. Det gir dårlig uttelling i ISI. Foto: NTNU Info/Mentz Indergaard

Dømt til å tape
Så lenge ISI-data brukes til å sammenligne de norske universitetene, vil NTNU tape mot Universitetet i Oslo. Dette bekreftes av universitetsbibliotekar Arild Søntvedt ved Universitetsbiblioteket (UBiT). Han har arbeidet mye med dokumentasjon av forskningsresultater og vitenskapelig aktivitet, og mener at ISI-basen dekker bare en del av den vitenskapelige publiseringen.

- Bare en brøkdel av alle verdens tidsskrifter finnes i ISI-basen. Konferanselitteratur som publiseres av NTNU-forskere blir for eksempel ikke fanget opp i denne basen.

Har en annen profil
Søntvedt har også merket seg bekymring for at NTNU skal bli oppfattet som et dårligere universitet enn Universitetet i Oslo, men mener det ikke er grunn til å henge med hodet.

- NTNU har andre oppgaver og en annen profil. Vi blir ikke et dårligere universitet på grunn av slike rangeringer, mener Søntvedt.

Universitetet i Bergen satster mye på geofysikk og på forskning på havets ressurser. Denne type forskning gir ikke noen god uttelling i ISI-basen. Tilsvarende så får Universitetet i Tromsø dårlig betalt for sin satsning på samfunnsmedisin.

Universitetenes ulike størrelser slår også skjevt ut. Så lenge det ikke tas høyde for dette, betyr det at Universitetet i Tromsø alltid vil tape i slike rangeringer.

Følger snittet
Forskningspolitikk har likevel forsøkt å ta høyde for de forskjellige fagprofilene. Da har bladet kommet fram til at artikler fra forskere ved NTNU og Universitetet i Tromsø siteres like mye som forskere i andre land. UiO og UiB ligger noe over gjennomsnittet.

Av Tore Hugubakken