Statoils forskerpris til Bjørn Ursin (25.6.04, 15:21)

Tretti år med forskning på analyse av seismiske data gjorde professor Bjørn Ursin fortjent til Statoils forskerpris for 2004. Ursin rangerer helt i verdenstoppen på sitt felt.

- Statoil har hatt meget stor nytte av Ursins forskning, konstaterte Statoil-direktør Ingve Theodorsen i forbindelse med overrekkelsen av Statoils forskerpris for 2004.

– Dine doktorgradsstudenter er svært etterspurt, og vi i Statoil er glade for å ha sikret oss 10 av de 23 du har produsert så langt, fortsatte han.

GODE ORD OG HEDER: - Bjørns dype teoretiske innsikt på det geofysiske område er til god hjelp for oss når det gjelder å redusere usikkerheten i letevirksomheten, sier Statoil-sjef Ingve Theodorsen (t.v.). Statoils forskerpris er et kunstverk pluss 200.000 kroner inn på konto for professor Bjørn Ursin.

Kybernetiker og matematiker
Bjørn Ursin var ferdig siv.ing. fra Teknisk kybernetikk 1970, og tok umiddelbart etterpå et års tilleggsutdanning i matematikk ved Universitetet i Grenoble. Matematikken ble viktig i hans videre karriere, som i hovedsak har dreid seg om å analysere de geologiske lag på havbunnen med tanke på oljeforekomster.

Geofysikk heter Ursins fag, og han har gitt vesentlige bidrag til tredimensjonal seismisk modellering. Han har gjort store framskritt i utvikling av algoritmer som analyserer data fra seismiske og elektromagnetiske målinger av lagdelingene på havbunnen, og å fremstille resultatet av dataanalysene på en visuelt lett tilgjengelig form.

Han startet i dette feltet som forskningsleder i selskapet GECO (Geophysical Company of Norway) i 1975, og var innom flere firma før han ble professor i anvendt geofysikk ved NTH i 1989.

I verdenstoppen
Han har publisert over 160 faglige artikler og mottatt flere priser for sitt arbeid. Han har et bredt internasjonalt kontaktnett, og rangerer som en av fem på topp innen sitt fagfelt på verdensbasis.

En vitenskapelig artikkel han skrev i 1983 om bølgeforplantning i lagdelte media, er blitt en klassiker. Den bygde på avansert matematikk som var uforståelig for de fleste geofysikere på den tiden, og det er først i de senere år at dette arbeidet har fått den oppmerksomhet det fortjener.

- Det gjelder å holde det enkelt – få til enkle ligninger, enkel notasjon og å se på symmetrien i ligningene, sier prisvinneren, som stadig ser nye utfordringer og slett ikke har tenkt å gi seg.

Tekst og foto: Arne Asphjell