KVALITETSREFORMEN:
- Vi trenger ikke gjøre alt på en gang
(28.6.04, 16:04) Noen fagmiljø tror de må innføre alle virkemidlene i Kvalitetsreformen samtidig. Men det trenger de ikke, ifølge prorektor Julie Feilberg.  |
| OVERARBEIDET: Prorektor Julie Feilberg tror mange sliter seg ut fordi de prøver å innføre alle virkemidlene i Kvalitetsreformen som et mål i seg selv. |
- Det virker som om noen miljø er opptatt av å innføre alle virkemidlene samtidig, som et mål i seg selv. Men da glemmer de at hovedmålet er å skape en bedre utdanning. Når de i tillegg ikke reduserer noe av det de gjorde før, får de alt for mye å gjøre.
Dette sier prorektor Julie Feilberg. Hun har ledet prosjektet for innføringen av Kvalitetsreformen ved NTNU. Feilberg er opptatt av at fagmiljøene skal klare å håndtere Kvalitetsreformen på en forsvarlig måte, uten at personalet sliter seg ut.
Hun understreker at mappeevaluering, økt veiledning og tettere oppfølging bare er virkemidler. Disse bør ikke innføres med mindre fagmiljøet mener at det vil være formålstjenelig og gjøre undervisningen bedre.
En lang vei å gå
Det er meningen at forslagene om nye lærings- og evalueringsformer i Kvalitetsreformen skal være en verktøykasse som kan brukes for å få bedre undervisning og evaluering. Her nevner Feilberg NTNUs nye kvalitetssikringssystem som etter planen skal bedre denne funksjonen.
Ellers mener Feilberg at det fortsatt er en stund igjen til universitetssektoren er fullstendig reformert.
- Vi har kommet et stykke på vei, men det vil ta lang til før alle målene i Kvalitetsreformen er på plass, sier hun.
 |
| EN VERKTØYKASSE: Prorektor Julie Feilberg sier at Kvalitetsreformen er en verktøykasse som kan brukes for å skape bedre undervisning. |
Prorektoren legger til at ikke alt kan løses med penger. Noen endringer er betinget av kompetansen til et fåtall mennesker. På mange fag er det også vanskelig å få tak i kvalifiserte studentassistenter. Dette er et problem som det er vanskelig å betale seg ut av.
Hva er det viktigste man kan gjøre for å bedre undervisningen?
- Det å undervise må bli mer prestisjefylt. Det er allerede gjort mye for å endre på dette, men vi må gjøre mer. Undervisningsinnsats og bidrag til utvikling av læringsmiljøet må for eksempel spille en rolle når en person skal vurderes for stillinger og opprykk. I tillegg bør satsing på fremragende læringsmiljø føre til at fagmiljøet får mer penger.
- I dag er det bare en eneste ting som gjelder, og det er forskning, definert som publisering i internasjonale fagtidsskrifter med referee-ordning. Dette er vel og bra, men det er ikke nok. Universitetet er ikke bare forskning. Det er også et lærested. Dette må avspeiles i incentivstrukturen på en bedre måte enn det gjøres i dag.
Prorektoren nevner også det såkalte Laos-prosjektet, som tar sikte på å etablere en helt ny gruppe undervisningspersonell, nemlig læringsassistentene.
- Disse skal være tettere involvert i undervisningsopplegget enn dagens studentassistenter (stud.ass), og ha en mer fast ramme og faste oppgaver å forholde seg til, forteller hun.
- Mest penger skal gå til Dragvoll-miljøene
Julie Feilberg bekrefter at det er de frie studiene som skal ha mesteparten av pengene som fulgte med Kvalitetsreformen. Fordelingen mellom fakultetene har fulgt dette opplegget. Dragvollfakultene HF og SVT har fått desidert mest av denne potten.
Årsaken til dette er at undervisningen ved de frie fagene i utgangspunktet ligger lengst unna det Kvalitetsreformen ønsker å oppnå. Dermed har de frie fagene den største jobben med å tilpasse seg reformen.
Til tross for dette kunne Universitetsavisa tidligere denne måneden melde at SVT-fakultetet har tilgodesett fakultetets profesjonsstudier med en langt større del av kaka enn det de frie studiene fikk.
Prorektor Julie Feilberg vil ikke kritisere denne prioriteringen.
- Det kan være gode grunner til at SVT-fakultetet har valgt å prioritere lærerutdanning og profesjonsstudiet i psykologi.
- Men jeg synes det er underlig hvis siv-ing.-studiene ved Institutt for industriell økonomi har fått mer på bekostning av disiplinstudiene, legger prorektoren til.
Av Even Gran | 
