Vaktbikkjer i nye roller
(29.6.04, 13:20) Valgte kollegiale ledere kan snart være en saga blott, og rektor erstattet av en superdirektør på åremål. Ansatte må finne nye veier til medbestemmelse og fagorganisasjonene legger seg i hardtrening. - Hovedavtalen vil bli stadig viktigere for å verne om ansattes rettigheter, spår Kolbjørn Hagen, leder av Forskerforbundet.
Ei ny tid
Tradisjonelt har fagorganisasjonene ved NTNU vært mest synlig under lønnsoppgjørene og blandet seg lite i universitetets daglige styre og stell. De ansatte har dekket behovet for informasjon og medbestemmelse gjennom valgte ledere og valgte kollegiale styrer.
 |
| RUSTER SEG: Leder av Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen, mener fagforeningene får en ny og viktigere rolle når universitetets valgte styringsorganer avvikles. |
- Vi går ei ny tid i møte. Det snakkes om å åremåltilsette ledere, og å avvikle de tradisjonelle styringsorganene ved instituttene og fakultetene. Da oppstår et farlig underskudd på demokrati, som fagforeningene står nærmest til å dekke, sier Hagen.
Mer aktive
Han opplyser at Forskerforbundet forbereder seg ved å kurse og bevisstgjøre medlemmene. Med 850 medlemmer er Forskerforbundet en av de største fagforeningene ved NTNU, og den som organiserer desidert flest vitenskapelig ansatte. Per i dag har forbundet to tillitsvalgte i frikjøpte stillinger på heltid. Hagen regner med at det snart blir behov for flere.
Tøffere hverdag
- Vi merker allerede større pågang av medlemmer som trenger bistand til å løse problemer i hverdagen. Store og hurtige omstillingsprosesser, hardere krav om inntjening og tøffere omorganiseringer vil bare forsterke denne tendensen.
- Slitasjen på den enkelte medarbeider øker. Samtidig opplever vi stadige angrep på de etablerte rettighetene. Derfor kom årets hovedforhandlinger til å dreie seg mer om viktige prinsipper, pensjon og arbeidslivslov enn om lønninger, påpeker Hagen.
Angrep på stillingsvernet
Arbeidet med den nye arbeidslivsloven er blant det som bekymrer forbundslederen aller mest denne sommeren. Han er spesielt betenkt over forslaget om å oppheve dagens sterke stillingsvern.
- Det kan kanskje aksepteres generelt, men jeg mener at vitenskapelig ansatte skal ha større stillingsvern enn andre. De må beholde muligheten til å drive fagkritikk og systemkritikk uten å bli anklaget for å være illojale. Tidligere var vitenskapelig ansatte embetsmenn, og det var ikke uten grunn.
Retten til å forske
I løpet av sommeren skal det forhandles om praktisering av særavtalen som skal sikre universitetsansatte individuell rett på tid til forskning. Dette er nok et eksempel på at etablerte rettigheter står for fall. Som en følge av blant annet Kvalitetsreformen, er det tilsatt mange universitetslektorer i midlertidige stillinger. Dette er rene undervisningsstillinger med små mulighet til å drive forskning.
– I prinsippet skal alle vitenskapelige ansatte ha rett til å dele stillingen mellom undervisning og forskning, fastholder Hagen.
Fast styreplass?
Våre lokale tillitsvalgte skjerper årvåkenheten og viser muskler. Kanskje er det også på tide å kreve plass i NTNUs styre?
- Vi syns at dagens styresammensetning med valg av ansatterepresentanter har fungert godt nok. Men det er viktig at antallet valgte representanter i NTNUs styre ikke reduseres, sier Hagen, og belager seg på en travel tid framover.
Tekst og foto: Synnøve Ressem | 
