DNA Mikroarray (DNA mikromatrise) (29.6.04, 22:57)

Med "DNA mikroarray"-teknikken kan en analysere tusenvis av gen i et og samme forsøk ut fra en svært liten prøve.

Metoden viser for eksempel om aktiviteten av disse genene styrkes eller svekkes i cellene, noe som kan indikere sykdom eller ytre påvirkning. Formålet med denne forskningen er altså å studere genene sitt samspill i komplekse biologiske prosesser og til å utvikle bedre sykdomsdiagnostikk.

Viktig i kreftforskning
Hver enkelt prøve inneholder kopier av alle gener (et gen representerer en arvelig egenskap) som er aktive i det aktuelle vevet eller celletypen som prøvematerialet er hentet fra.

Dersom prøven kommer fra en brystkreftsvulst, vil den inneholde kopier av alle gener som er i bruk i en slik svulst, mens en prøve fra en prostatakreftsvulst vil inneholde kopier av genene som er i bruk i denne. Noen av genene som er aktive i brystkreftsvulsten er også aktive i prostatasvulsten, andre gener er spesifikke for henholdsvis brystkreft eller prostata.

Brystkreftsvulster som har en sterk tendens til spredning vil ha et annet genaktivitetsmønster enn brystkreftsvulster fra hvilke det ikke vil oppstå spredning.

Bruker søkemolekyler
Ordet "mikroarray" (mikromatrise) viser til at en har samlet mange tusen genprober på et svært lite område (få kvadrat-cm.). "Prober" er søkemolekyler som kan brukes til å finne andre molekyler. I dette tilfellet brukes "probe" om ett DNA-molekyl som søker etter kopier fra et gitt gen (f.eks. genet for adhesjonsmolekylet integrin som kan gi økt tendens til spredning av en kreftsvulst).

Genkopiene i prøvene blir merket med fluorescerende stoffer før de blir påført de forhåndspreparerte platene (mikromatrisene), og graden av binding (hybridisering) mellom genkopiene og genprobene (søkemolekylene) på mikromatrisene kan leses av ved hjelp av en laserskanner.

Bildeserien er tatt i NTNUs Ressurssenter for mikroarrayteknologi i desember 2001.

Av Mentz Indergaard

 Se bildeserie