DRAGVOLLFLYTTING:
Studenter sier ja, ansatte nei (29.6.04, 15:31)

Studenter står mot ansatte i synet på om Dragvollmiljøene bør flyttes til Gløshaugen- og Øya-området. 58 prosent av studentene sier ja til flytting, mens hele 76 prosent av de vitenskapelig ansatte (professorer og amanuenser) er motstandere.

Resultatene av spørreundersøkelsen som Universitetsavisa gjennomførte i forrige uke viser at NTNUs styre ikke har noe samlet universitet bak vedtaket om å gjennomføre en geografisk sammenslåing.

FAKTA

Argumenter på steingrunn FOR flytting: ”Vil treffe jenter fra humanitærfakultetene oftere”. ”Nærmere sivilisasjonen. Dragvoll er for turromantikere og andre som liker sopp”. ”Slipper å spise på Dragvoll-kantina”. ”Jeg kjenner tydelig at jeg blir trangsynt av å diskutere fag KUN med Gløsere. Jeg higer etter andre vinklinger! Til tider er det usunt og virkelighetsfjernt miljø på Gløshaugen, det er som å gå i ren guttespeider”. (Hentet fra svarskjemaene)

Studenter sier ja, ansatte nei
Studentene er klart mest positive til styrets flyttevedtak. Men flertallet er ikke overveldende. 58 prosent av studentene er positive, mens 37 prosent er motstandere. Dr.gradsstudenter er ikke så positive som studenter på lavere grad. Et knapt flertall støtter flytting (50 prosent for, 44 prosent mot).

De ansatte er klarere motstandere av flytting, enn studentene er tilhengere. Ca. 76 prosent av de vitenskapelig ansatte (professorer og førsteamanuenser/amanuenser) er motstandere. Bare ca. 19 prosent er tilhengere av flytting. De teknisk-administrativt ansatte er også motstandere, men ikke i så stor grad som de vitenskapelig ansatte (62,7 prosent).

Stor oppslutning
Totalt var det 616 studenter og ansatte som deltok i undersøkelsen. Halvparten av de som har svart er studenter eller dr.gradsstudenter, og den andre halvparten er ansatte. Det er også god deltagelse fra begge de to store campusene, med en liten overvekt av svar fra Gløshaugen.

Campustilhørighet påvirker ikke svargivingen nevneverdig. Studenter og ansatte på Gløshaugen er svakt mer positive til flytting enn tilsvarende gruppe på Dragvoll, men det er bare noen få prosentpoeng som skiller.

Noen flere blir positive hvis forutsetningen er at hele Dragvollmiljøet forblir samlet i nærheten av Gløshaugen. Naturlig nok er det NTNU-ere på Dragvoll som synes å la seg påvirke mest av utsiktene til å forbli samlet også i nye omgivelser. Men blant vitenskapelig ansatte (professorer og førsteamanuenser/amanuenser) er fortsatt 70 prosent motstandere av flytting, selv om Dragvollmiljøet forblir samlet.

FAKTA

Argumenter på steingrunn MOT flytting: ”Jeg mener at det å mikse fritidsstudentene på Dragvoll med de mer profesjonelle heltidsstudentene ved Gløshaugen vil medføre at verdien av studiene vil falle betraktelig og at vi burde heller skille helt ut den teknologiske utdanning for å skape et bedre og mer velkjent universitet rundt omkring i verden og ikke bare i Norge”. ”Gløshaugen ligner helvetes forgård”. ”La Dragvoll leve!” ”Dette er en form for stormannsgalskap som savner sidestykke. Den nye direktøren bør umiddelbart vingeklippes. Big is NOT beautiful, særlig IKKE når det gjelder organisasjoner”. (Hentet fra svarskjemaene)

Like dyrt som årsbudsjettet til Forskningsrådet
Det argumentet som flest motstandere bruker mot en flytting er at kostnadene ikke vil stå i forhold til nytten. ”Kostnadene svarer til ca. ett års budsjett for Forskningsrådet. Vi kunne ha fått et skikkelig løft for norsk forskning for 2,5 milliarder”, påpeker en av deltagerne i undersøkelsen.

”Det er rent sløseri med penger”, ”For mange mennesker samlet på for lite plass. Håpløse parkeringsforhold. Alle grønne lunger forsvinner” og ”Skrekken er imidlertid å havne i høyblokken Holtermannsvei 1. Det ønsker vi IKKE”, er også representative utsagn fra nei-flertallet i undersøkelsen. Flere etterlyser også mer overbevisende argumentasjon fra ledelsen. ”The leadership has shown little interest in convincing me this is wise”, skriver en innsender.

Vil styrke vi-følelsen
Men ja-siden argumenterer samtidig sterkt for en sammenslåing av universitetet. ”Fysisk samlokalisering er en viktig forutsetning for daglig samarbeid”, skriver en innsender.

Noen andre ja-reaksjoner: ”Vil styrke vi-følelsen i stedet for oss- og dem-følelsen”, ”Gløshaugen blir ikke lenger et symbol på den naturvitenskapelige delen” og ”Det vil lette prosessen mot at NTNU skal oppfattes både innad og utad som en enhetlig organisasjon, og ikke som et tvangsekteskap med separate soverom som i alt for stor grad er tilfelle i dag”.

Men uansett om man hører til ja- eller nei-siden så er de fleste enige om at det vil ta tid før en eventuell flytting blir gjennomført. En av fire mener at en samlokalisering ikke vil skje før om ti år (2013-2014), og like mange mener faktisk at planen aldri vil bli realisert.

Om metoden
Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av verktøyet Spu-web, som er integrert med NTNUs intranett, Innsida. De 14 spørsmålene i undersøkelsen var utformet av redaksjonen, og ikke av profesjonelle meningsmålere.

Av Even Gran og Jan Erik Kaarø

Les i morgen: Så mye samarbeider NTNU-ere.