Fra gnom til en norsk madame Curie? (2.7.04, 12:49)

Studentene som plasserte hagegnomer på Hovedbygningen til NTNU er ikke de eneste som har vært opptatt av de to "hullene" i fasaden.

BYGGING: Hovedbygningen 19. april 1907. Bredo Greve (1871-1931) er arkitekten bak Hovedbygningen som ble offisielt åpnet 1910. Foto: Universitetsbiblioteket

Også tidligere statsråd Gudmund Hernes merket seg fenomenet. I 1991 stod han fram i Universitetsavisa og pekte ut de to søylene hvor det tilsynelatende mangler skulpturer. Hernes kunne fortelle at han allerede som sommervikar i Arbeider-Avisa i 1963 hadde skrevet om dette.

Hilsen til Domkirken
Det er arkitekten Bredo Greve som har tegnet Hovedbygningen, som det tok fire år å bygge og offisielt ble åpnet i 1910. På denne tiden var huggensteinstilen toneangivende i Norden. Det norske grunnfjellet skulle kle våre viktige bygninger, og det nye symbolet for teknisk utdanning var intet unntak. Bredo Greve løste oppgaven med en monumental bygning inspirert av middelalderen. Prosjektets tittel var "vis-à-vis Domkirken".

Greves forslag fikk egentlig tredjepremie i arkitektkonkurransen som ble utlyst i forbindels med byggingen. Men hans forslag var det billigste, og ble derfor foretrukket.

Pyntet med figurer
Hovedinngangen er pyntet med forskjellige figurer. Flere steder kan man se innhugde tekniske symboler og høyt opp bøyer to ugler seg framover og ser med store øyne på den som trer inn gjennom portalen. Men hva med selve statueplassene?

GNOMET: St.hansaften ble gnomene plassert ut på Hovedbygningen av studenter. Foto: Tore Hugubakken

Greve lot det være opp til høgskolen selv å sørge for å plassere inn skulpturer her. På originaltegningene av fasaden har han skissert to figurer - ikke ulik apostlene - på de ledige plassene.

Plass til en kvinne?
Flere som Universitetsavisa har snakket med tror at manglende finansiering kan være årsak til at skulpturene ikke ble anskaffet i 1910.

- Det slår meg at det kan ha noe med økonomi å gjøre, sier Kerstin Gjesdahl Noach, professor emeritus i arkitekturhistorie ved NTNU. Men sikker er hun ikke på det, og tipser videre om en artikkelsamling om trøndersk arkitektur som kom ut i 1956. Kanskje kan en finne svar her?

ORIGINALEN: Slik mente arkitekten Bredo Greve at statuene kunne se ut.

Skrifter om Hovedbygningen
Samlingen med artikler er skrevet av Ingrid Pedersen. Hun er mest kjent som søster av byplanlegger og NTH-professor Sverre Pedersen, men var selv også ansatt i den daværende Arkitektavdelingen ved NTH. Gjennom årene publiserte hun innsiktfulle artikler om bygninger i Trondheim. I samlingen Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur beskrives Hovedbygningen i flere kapitler.

Plass til en kvinne?
Heller ikke her avsløres hva høgskolen selv opprinnelig ønsket seg. Men Pedersen har sterke ønsker om hvem plassen burde holdes av til:

"Høyere opp er det også plass for to statuer. Plassen er tom ennå. En gang kommer det vel noen folk som uomstridt fortjener plassen. Jeg vil ønske at den ene plassen blir for en kvinne, kanskje får vi en gang en norsk madame Curie. Hold plassen oppe for damer. La det ikke bli to menn på konsollene".

Les mer om studentene som gnomet Hovedbygningen

Av Tore Hugubakken