Elendig på resirkulering av papir (7.7.04, 10:07)

De siste fire årene har papirbedriftene NTNU og Sintef i snitt "produsert" cirka 85 prosent restavfall og bare 15 prosent papir. Den forventede fordelingen er omvendt: 90 prosent papir og 10 prosent restavfall. Hvor blir det av alt papiret?

KAOS: Hoper det seg opp på kontoret ditt? Ett sted må alt papiret fra den daglige driften ved NTNU ta veien - men hvor? Foto: Even Gran

Miljøuvennligheten koster flesk; de to virksomhetene kunne de siste fire årene trolig spart til sammen én million blanke kroner ved å forbedre rutinene. Og – det er antageligvis ikke rutinene til Teknisk avdeling det er noe feil med, men vanene til brukerne; ansatte og studenter.

”Normalmengden” papiravfall for såkalte papirbedrifter ligger på rundt 90 prosent av den totale avfallsmengden, ifølge Norsk Gjenvinning, Grønn Hverdag og Grip- Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk. Ved NTNU og Sintef er altså dette snudd på hodet; vi produserer mye mer restavfall enn papiravfall.

Miljøvedtak kokte bort i kålen
Universitetsavisa har tidligere omtalt et miljøledelsesvedtak ved NTNU fra 1999 som ”kokte bort i kålen”. Årsaken var uenighet om hvem som skulle ta ansvaret for prosjektet.

Dette på tross av at det forelå en rapport full av konkrete forslag på hva som kunne gjøres. Flere andre høgskoler og universiteter har innført miljøledelse, med gode resultater: Ved Norges Landbrukshøgskole består avfallet av nærmere 50 prosent papir. Samtidig gjenvinnes store deler av restavfallet.

- Det er ikke vår skyld
Et rykte om at det ikke er noen vits i å kaste papiret i ”riktig sekk” har lenge svirret rundt på Gløshaugen. ”Noen” har nemlig fått det for seg at papiret likevel kastes og blandes med restavfallet. Dette benekter Teknisk avdeling.

- Vi opererer etter faste rutiner, og har ikke mulighet til å ”mikse” avfallet. De eneste gangene vi må kaste papir i restavfallet, er når det er kommet skittent avfall eller plast i kontainerne. Da har vi ikke lov å behandle det som papir, forteller Jan Sætherhaug, seksjonssjef ved Teknisk avdeling.

Sætherhaug påpeker at sorteringen sikkert kunne vært bedre, men at det er et ressursspørsmål.
- Vi har verken tid eller krefter til å stå på hodet ned i kontainerne og sortere. Per i dag er dette de ansatte og studentenes ansvar. Både rutiner og holdninger inne på kontorene og på lesesalene kan forbedres, sier Sætherhaug.

Rutinene holder
- Jeg tror mye av papiret går rett i restavfallet. Folk er ikke flinke nok til å sortere – og vi ønsker en holdningsendring, sier Svenn R. Øverlie, fagleder ved Teknisk avdeling. Han har ansvar for de 28 personene som henter og bringer avfallet fra Gløshaugen, og han tror møkkatallene skyldes dårlige rutiner i hvert enkelt av bygningene på campus.

- Avfallet sorteres inne i husene, og det er opp til hver enkelt student og ansatt å passe på at ulike typer søppel havner på riktig sted. Vi kan ikke sortere avfallet når det først har havnet i kontainerne. Vår jobb er å hente avfallet og kjøre det bort, sier Øverli.

Driftsleder Johnny Hansen ved Gløs Nord (Hovedbyggningen, Kjelhuset, Elektrobygget og Idrettsbygget på Gløshaugen), forteller at de tar hånd om avfallet på forskriftsmessig måte, og har ikke inntrykk av at så mye av papiret havner i ”feil” sekk.

- Vi ser jo ikke ned i svartsekkene heller da, men mitt inntrykk er at papiret havner der det skal – i papirposene på kontorene rundt omkring. Vårt ansvar er å hente det og kaste det i de riktige kontainerene utenfor bygget, sier Hansen.

I rene tall
Hadde NTNU og Sintef hatt bedre papiravfallsrutiner, ville de spart over en million kroner de siste fire årene, viser et regnestykke Universitetsavisa har laget. Det koster nemlig 715 kroner per tonn å levere brennbart avfall, mens papiravfallet koster 230 kroner tonnet.

Slik har forholdet mellom papir og restavfall utviklet seg de siste årene: