Studentoppgave skaper storm (8.7.04, 16:01)

En oppsiktsvekkende plan for å bygge ut Gløshaugen har utløst stor medieblest og en flom av hissige leserbrev. Få har skjønt at de dristige forslagene er utdrag fra en uforpliktende studentoppgave.

TOPPKARAKTER: Arkitektstudentene Ragna Fagerli og May Siri Bones med brosjyren som har vakt stor medieblest i sommer. Studentene fikk for øvrig karakteren A på oppgaven.

Over to semestre har ei gruppe arkitektstudenter jobbet med et prosjekt som skal vise at det er mulig å samle hele NTNU på Gløshaugen. Resultatet er trykket i en smakfull trykksak, bekostet av Fakultet for Arkitektur og billedkunst. Brosjyren har vakt et følelsesmessig og politisk rabalder som overrasker både fakultetet og de involverte studentene.

Helhetsplan
- Vi veksler mellom hoderisting og å flire høyt, - ingen har visst oppfattet at det dreier seg om en studentoppgave, sier studentene Ragna Fagerli og May Siri Bones. Begge har deltatt i prosjektet, som startet høsten 2003 med førsteamanuensis Ole Jørgen Bryn som faglærer.

- Vi jobbet sammen i ei gruppe på ti og organiserte arbeidet slik det er vanlig på et virkelig arkitektkontor. Oppgaven gikk ut på å lage en overordnet utbyggingsplan for Gløshaugen. Utgangspunktet var at området er dårlig utnyttet, har for dårlig adkomst og er lite funksjonelt. Vi tok for oss både uteområder og bygninger, og analayserte dem på detaljnivå, forteller Fagerli og Bones.

Fin trening
- Øvelsen gikk ut på å vise at det er mer enn nok plass til å samle hele universitetet her. I dag framstår campus Gløshaugen som en samling bygninger i en lukket park. I oppgaven har vi laget en åpen og funksjonell universitetsby med tilgjengelige grøntområder på alle kanter.

Dette har ikke kommet fram, verken i mediedekningen eller debatten som pågår. Enkeltmomenter blåses opp og blir trukket ut fra en sammenheng, beklager studentene.

Når det er sagt, er de såre fornøyd med all oppmerksomheten. De er både stolte og glade over at ideene de har sådd, ser ut til å falle i god jord, både hos byplanleggere og universitetsledelse.

Jentene oppsummerer at prosjektarbeidet har vært ei fin trening og at resultatet blir et selvskrevet innslag på CV-en.

TETT OG ÅPENT: Slik presenterer studentene Ragna Fagerli og May Siri Bones det nye Gløshaugen. De mørkeblå husene er nye.

Misbruk
Det er langt fra hverdagskost at en studentoppgave ender opp som en påkostet trykksak. Enda mer spesielt er at trykksaken trekkes aktivt inn i den politiske debatten om samlokalisering. Blant dem som undrer seg over dette er Sverre Nistov, arkitektprofessor og erklært motstander av å flytte Dragvollfagene til Gløshaugen.

- At arkitektstudenter lager et prosjekt som vil gi rundt 150.000 nye kvadratmeter på Gløshaugen, er i og for seg interessant. I et studentprosjekt kan en gjerne leke seg fritt med forming av arealer og volumer, øve på 3D- visualisering, data-grafikk etc.

- Men når ledelsen både i Trondheim kommune og på NTNU og fatter viktige politiske vedtak på grunnlag av et studentprosjekt, får en lyst til både å le og gråte, sier Nistov.

- Studentprosjektet er presentert i en trykksak. Mange må nok ha latt seg blende av grafikken i denne vakre folderen. Studenter kan godt øve med og plassere bygningsvolumer hvor som helst i byen, gjerne i på Gløshaugen eller i Dødens dal. Men det er ikke slik vi skal planlegge byens og universitets framtid, framholder han.

For bokstavelig
Dekanus ved arkitektfakultetet, Anne Grete Hestnes, er heller ikke fornøyd med at oppgaven blir tatt så bokstavelig.

– Studentene fikk en rekke premisser for å undersøke om en samling på Gløshaugen er mulig. De har laget ett eksempel på en løsning, uten å vurdere om premissene er de riktige. Jeg forventer at det dukker opp mange flere eksempler når saken skal diskuteres på alvor, sier Hestnes.

- Er det vanlig at fakultetet bekoster opptrykk av studentoppgaver?

- Det er ikke vanlig, men det hender at vi gjør det i forbindelse med utstillinger, bokutgivelser eller andre sammenhenger der vi skal presentere virksomheten vår.

- Vi ønsket å vise fram akkurat dette prosjektet fordi temaet er under diskusjon. Dessuten syns vi at studentene har gjort en meget solid og god jobb. Det betyr hverken at fakultetet har tatt stilling i lokaliseringsdebatten eller det faglige innholdet i brosjyren, understreker Hestnes.

Tekst og foto: Synnøve Ressem

Universitetsdirektør Per Ivar Maudal tror flyttemotstanden vil forvinne når arbeidet til Fagerli og Bones blir bedre kjent

Debatten raser på UAs leserbrevssider