- Visumregler hemmer utvekslingsprogrammer (8.7.04, 14:26)

- Utveksling er et svært sentralt element i studietilværelsen, men strenge visumregler i Vesten er et hinder for at flere av våre studenter kan reise, mener Takyiwaa Manuh. Hun er direktør ved Institute of African Studies ved University of Ghana.

- Økonomi er helt klart en begrensning, men et minst like stort problem er de strenge kravene som stilles for å få visum til EU-området og USA. Vi er svært glade for å ta imot studenter fra Vesten, men det er avgjørende for afrikanske studenter at utvekslingen blir toveis, mener Takyiwaa Manuh.

UTVEKSLING?: - Strenge visumregler gjør det vanskelig å dra til vesten på utvekslingsopphold, mener professor Takyiwaa Manuh fra University of Ghana. Her sammen med Gunn Hilde Garte, programkoordinator for Afrikastudier ved NTNU.

Til University of Ghana kommer det hvert år mange studentgrupper på kortere og lengre opphold for å lære og bli kjent med Afrika, også fra NTNU. Afrikastudier, geografi og sosialantropologi har et nært samarbeid med Ghana. Tidligere i år var 19 bachelor-studenter i Afrikastudier på en måneds studieopphold i Accra.

- Å komme seg ut i verden for å få nye impulser er en svært viktig del av det å være student og akademiker, mener Manuh, som selv har studert flere år i USA.

- Tror folk vil hoppe av
Joseph Teye, ghaneser og masterstudent i geografi ved NTNU, synes også visumreglene virker hemmende for afrikanere.

- Vi kan ikke dra hvor vi vil, men det kan dere europeere. Selv om jeg har studert her i to år, er det nesten umulig for meg å få besøk fra Ghana. Immigrasjonsmyndighetene går nærmest ut fra at de besøkende vil hoppe av og ikke returnere hjem, ler Teye oppgitt.

Han er i Trondheim som kvotestudent, og da han først var tatt inn på masterprogrammet, hadde han ikke store problemer med å få visum.

- For oss som blir tatt inn på slike program, går det stort sett greit å få visum. Men det tar utrolig lang tid, gjerne tre måneder. Det er vanskelig å koordinere bestilling av flybilletter og planlegge reising når man ikke vet når visumet kommer, mener Teye.

Svarte diskrimeres
Selv om han synes immigrasjonspolitikken i Vesten er for streng, mener han alle land må få avgjøre regelverket selv. Han kan også forstå frykten for at besøkende på visum ikke skal returnere til sine hjemland.

STRENGE VISUMREGLER: - Afrikanere kan ikke dra hvor vi vil slik som dere europeere, konstaterer NTNU-student Joseph Teye fra Ghana.

- Vi har alle hørt slike historier, men selv om det alltid vil være noen som prøver å lure seg unna, gjør den store majoriteten ikke det. Hvis man er student eller har en jobb hjemme, ønsker de fleste å vende hjem til denne. De fleste afrikanere har lyst til å bo og jobbe i hjemlandet sitt, sier Teye.

Han opplever også at afrikanere ofte blir stigmatisert i pass- og visumsammenhenger, slik som problemene han selv møtte på vei tilbake til Norge etter å ha vært på ferie i Ghana.

- På Schiphol-flyplassen i Amsterdam hevdet passkontrolløren at passet mitt var falskt, og det tok hele 45 minutter før de til slutt lot meg passere. Svarte blir ofte automatisk mistenkt, hevder NTNU-studenten, som presiserer at hans generelle inntrykk av nordmenn er svært godt.

UDI: Studenter vanskelig gruppe
Cecilie Sande Amundsen, underdirektør for visumenheten i Utlendingsdirektoratet (UDI), synes det er beklagelig hvis det skapes et inntrykk av at studenter fra Afrika ikke får komme til Norge. Samtidig forklarer hun at studenter er en vanskelig gruppe å behandle visumsøknader fra.

- Vi vurderer utsiktene for at søkeren ikke vil returnere til hjemlandet når visumet har utløpt, og da ser vi på det generelle sosiale og økonomiske forhold, hvorvidt søkeren har familiær eller jobbmessig tilknytting til hjemlandet, og våre erfaringer fra samme område. Siden studenter gjerne ikke har kone eller barn i hjemlandet, og heller ingen jobb de vil søke tilbake til, fører dette ofte til avslag på søknadene, forklarer Amundsen, som presiserer at hver enkelt visumsøknad gjennomgår en grundig individuell behandling.

FAKTA

Schengen-samarbeidet: Består av 15 EU/EØS-land Schengen-landene har felles ytre grense. Innreisetillatelse til et Schengen-land gir innreisetillatelse til alle landene i samarbeidet Passkontrollen er avskaffet mellom Schengen-landene Et mål med samarbeidet er at landene skal fære en så ensartet visumpraksis som mulig

De økonomiske og sosiale forskjellene på de fleste afrikanske land og Norge er svært store. Derfor vurderes innvandringspotensialet fra Afrika til å være stort. I 2003 søkte for eksempel 3694 personer fra Afrika om asyl i Norge. Dette er personer som kom til landet med visum og ønsket å bli i landet.

- Vennskap ikke godt nok
Hvis en utenlandsk student i Norge skal få besøk fra hjemlandet gjelder også strenge regler. Amundsen forklarer at visumsøknaden i tvilstilfeller avgjøres ved at velferdshensynet ved et besøk blir veid opp mot faren for at personen skal hoppe av i Norge.

- Vi vurderer hvor viktig det er at personen får besøk fra hjemlandet. Tilknytningen til personen er sentralt, og det kreves en nær familiær relasjon. Å være venn eller bekjent vil generelt sett ikke være en nær nok relasjon til at visumsøknaden blir innvilget, opplyser visumdirektøren.

Hun er klar over at dette kan høres kynisk ut, men understreker at regelverket styres av norske forpliktelser i Schengen-samarbeidet.

- Schengen-avtalen gjør at et visum til Norge også er et visum til alle de andre Schengen-landene. Vi kan derfor ikke føre en mindre restriktiv visumpolitikk enn de andre europeiske landene, forklarer Amundsen. Men hun innrømmer at norsk immigrasjonspolitikk ikke ble veldig mye strengere etter at Norge gikk inn i Schengen-samarbeidet i 2001.

Tekst og foto: Daniel Rees