 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
KVALITETSREFORMEN: I statsbudsjettet for 2004 fikk NTNU 157 millioner i ekstrabevilgning til innføring av Kvalitetsreformen. Pengene skulle først og fremst går til HF og SV-miljøene. Men NTNU sentralt la særbevilgningen i den store potten, og fordelte den på vanlig måte.
Han viser til denne artikkelen fra Universitetsavisa. Her går det fram at det var profesjonsutdanningene på SVT-fakultetet som fikk det aller meste av budsjettøkningen på fakultetet. Det skyldes ifølge artikkelen den interne fordelingen på SVT. Denne fordelingen er i strid med politiske føringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). NTNU fikk nemlig 157 millioner i ekstrabevilgning fra UFD på grunn av Kvalitetsreformen. Pengene skulle først og fremst gå til de fagene som i utgangspunktet lå lengst unna målene med reformen. Det vil si de allmennvitenskapelige, frie fagene som hovedsakelig hører til HF- og SVT-fakultetene. - Vi prøvde bare å rette på skjevhetene - SVT-fakultetet fikk en rammebevilgning fra NTNU sentralt, som ble fastsatt ut fra NTNUs felles inntektsfordelingsmodell. Den ekstra bevilgningen som fulgte Kvalitetsreformen, var bakt inn i dette. - Inntektsfordelingsmodellen slo imidlertid skjevt ut, forteller han. – De allmennvitenskapelige fagene fikk langt mindre enn det vi anså at de burde ha. Dette prøvde vi å justere noe ved å overføre 8,5 millioner fra profesjonsutdanningene til de allmennvitenskapelige fagene. I forhold til uttellingene i den sentrale inntektsfordelingsmodellen ble 4,5 mill. ble tatt fra teknologistudiet i industriell økonomi og teknologiledelse, 2,5 millioner fra profesjonsstudiet i psykologi, og 1,5 millioner fra lærerutdanningen (PLU). NTNUs inntektsfordelingsmodell:
Modellen fordeler hvert år penger på NTNUs enheter. Den tar blant annet utgangspunkt i hvor mye det "koster å produsere et studiepoeng" på hvert enkelt studium. DMF har de dyreste studiepoengene, mens Dragvoll har de billigste.
Pengene fordeles også etter følgende kriterier:
- Det er opplagt at kvalitetsreformpengene ikke har gått til dem som egentlig burde hatt dem. Men her er det ikke vi som svikter. SVT-fakultetet har bare prøvd å rette opp noe av den skjevheten som ble skapt i den sentrale fordelingen, slår Dyrstad fast. - Modellen ivaretar Kvalitetsreformen - Årsaken til at vi gjorde det på den måten, er at inntektsfordelingsmodellen tar høyde for Kvalitetsreformen, hevder Arntsen. Han begrunner dette ved å vise til at HF- og SVT-fakultetene har fått en relativt større økning enn mange av de andre fakultetene fra 2003 til 2004. Årsaken er at inntektsfordelingsmodellen legger stor vekt på antall studenter. - Her har de frie studiene en klar fordel, slår Arntsen fast. Han presiserer også at inntektsfordelingsmodellen ikke er noen tvangstrøye. Den er bare et fordelingsverktøy på overordnet nivå. Det er opp til fakultetene å sjekke om resultatene fra modellen stemmer overens med politiske føringer. - Modellen er ikke statisk - Jeg vil helst ikke mene noe om det. Det er opp til fakultetet. Hvorfor ble ikke særbevilgningen til Kvalitetsreformen fordelt særskilt? - Jeg mener som nevnt at inntektsfordelingsmodellen tar høyde for Kvalitetsreformen. Det var aldri aktuelt med noen særfordeling av akkurat av disse pengene. Synes du ikke det er tankevekkende at inntektsfordelingsmodellen ga profesjonsstudiene på SVT mye mer enn de allmennvitenskapelige fagene, til tross for at sistnevnte egentlig hadde fått en stor ekstrabevilgning fra staten? SØKELYS PÅ K-REFORMEN Første artikkel (9. mai): Av Even Gran | ||||||
