Økonomisk framgang – forspilte liv (2.8.04, 14:07)

Mennesker blir overflødig "søppel" i globaliseringens tidsalder. Det mener den verdenskjente sosiologen Zygmunt Bauman.

EN BLÅS PÅ BENKEN: Zygmunt Bauman slappet av foran Realfagsbygget før han gikk inn til lydhøre bygdeforskere under Verdenskongressen i bygdesosiologi. Foto: Pernille Huseby

Han holdt siste innlegg på den 11. verdenskongressen for bygdeforskning, som ble holdt i Trondheim.

Til tross for sine 78 år er Zygmunt Bauman fortsatt en av verdens mest markante og originale sosiologer, og med evne til å engasjere sine tilhørere. Under fredagens foredrag ”The Human Waste of Economic Progress” forklarte han med alvor og humor hvordan globaliseringen fører til at flere og flere mennesker blir overflødige, og at bieffekten av verdens økonomiske framgang er forspilte liv.

Globale problemer – lokale løsninger
– Sosiologisk sett er planeten nå fylt opp, selv om demografer og geografer protesterer og viser til lav befolkningstetthet og ledige areal, sa Bauman – uten at noen sa ham imot.

– At mennesker blir overflødige, er ikke noe nytt. Men tidligere ble de flyttet til andre deler av verden. England for eksempel, fylte opp skip med fanger og sendte dem til Australia. Ved å kolonialisere verden løste europeerne problemet med overflødige mennesker. I dag fungerer ikke denne ”avfallshåndteringen”. Arbeidsledige, asylsøkere, flyktninger, kriminelle, rusavhengige – alle som ikke er "brukbare" og samfunnsnyttige blir overflødige, hevdet professoren. Zygmunt Bauman.

Personlig ser Zygmunt Bauman ikke bare lyst på framtida. – Men verden kan forandres! Det krever at menneskene engasjerer seg i samfunnet. Kanskje finnes løsningen på de globalt skapte problemene lokalt, forslo Bauman.

Prikkfri kongress
Norsk senter for bygdeforskning sto som vert for det store arrangementet, der 580 bygdeforskere fra hele verden var til stede. Senterleder Reidar Almås og Marit Haugen var lokale arragementsledere. Når Universitetsavisa møter Almås fredag ettermiddag, er han sliten, men svært fornøyd: – Alt har fungert nærmest prikkfritt, slår han fast.

De mange kongressdeltagerne som stadig kommer bort for å si takk og farvel, bekrefter dette. – Good bye, vinker han til en utenlandsk dame, før han fortsetter:

– Alt tyder på at deltagerne sitter igjen med et positivt inntrykk, både fra selve konferansen og av Norge. De var svært imponert over hvor ryddige og velstelte gårdene var. Mange steder i verden preges landsbygda av fattigdom. Og så synes de det var så grønt! Ei dame mente dette måtte være paradis, ler Almås, før enda en deltaker kommer bort: "Very well done".

Tett program
Kongressen åpnet mandag 26. juli med plenumsforedrag der Lars Sponheim snakket om bygdas framtid i en global verden. Sir Howard Newby reflekterte over bygdesosiologiens framtid i lys av fagets utvikling de siste tretti årene. Indiskfødte Anuradha Mittal presenterte sitt markante syn på matproblematikk, verdenshandel og menneskerettigheter og på USAs og Verdensbankens dårlige behandling av den tredje verden. Og Geofferey Lawrence fra Australia tok for seg bygdeutvikling og sosiale aspekter knyttet til utnyttelse og degradering av naturressurser.

FORNØYD: Reidar Almås kan se tilbake på et prikkfritt arrangement. Arkivfoto: NTNU Info/Tore Hugubakken

Diskusjonene har gått om utfordringer i overgangen fra bondesamfunn til postindustrielle samfunn, om urbefolkningene og den globale økonomien og om arbeidsledighet og kjønnsroller på landsbygda. Forskerne har tatt for seg den lokale dagsorden i en global verden, multifunksjonelt landbruk, biodiversitet, kulturlandskap, alternativ matproduksjon, bygdeturisme, global ressursfordeling og mye, mye mer…

– Det er ingen som har full oversikt over alt det som har vært sagt og gjort her i løpet av disse fem dagene. Det har vært holdt i alt 585 foredrag, og trettito arbeidsgrupper har vært i sving hver dag, smiler Almås.

Ut på tur
I tillegg til diskusjoner, plenumsforedrag, arbeidsgrupper og symposier, fikk de utenlandske forskerne se bygde-Norge med egne øyne. Onsdag bar det ut på tur: under og over sjø og land og fjell, til Budal, Fosen, Frosta, Hitra, Hølonda, Inderøy, Oppdal, Røros, Stod, og til jordbruks- og skogbruksområder innenfor Trondheims grenser.

De rundt 25 ansatte ved Bygdeforskning har stått for hele arrangementet, i nært samarbeid med NTNU Videre. Dette er den største kongressen i bygdesosiologi i den vestlige verden.

Av Edith O. Strand