Norsk vannkraftekspertise i forvitring? (4.8.04, 13:55)

Utbygging av vannkraft har i en mannsalder vært en norsk paradegren. Nå er det meste av norsk vannkraft bygget ut, og få nordmenn velger å utdanne seg innenfor dette fagområdet. Ved NTNU er det nesten bare utenlandske studenter i vannkraftfagene.

– Tida for de store utbygginger er over, men vi trenger fortsatt mange fagfolk innenfor dette feltet, sier seniorrådgiver Anne Thidemann hos Energibedriftenes Landsforening (EBL). Hun synes det er bekymringsfullt at Norge ser ut til å miste sin spisskompetanse på dette feltet.

Selvoppfyllende profeti
– Manglende søkning til vannkraftfagene er resultat av en selvoppfyllende profeti om at vannkraft er et avsluttet kapitel i Norge, mener hun, men er rask til å påpeke at vannkraft alltid vil være en aktuell energikilde i vårt land. – Vannkraft er et viktig komplement til nye energikilder, og i årene som kommer vil det være stort behov for revitalisering og ombygging av eksisterende anlegg, påpeker Thidemann.

OPTIMIST: Hallvard Ødegaard opplever ikke at kurven for norsk vannkraftkompetanse peker nedover. – Tvert i mot, den peker oppover. 95 prosent av vårt energibehov dekkes av vannkraft, og våre anlegg skal drives, fornyes og rehabiliteres, påpeker han.

For å bedre rekrutteringen til faget, har EBL etablert en ny nettportal, energiutdanning.no.

Her kan ungdom som står på terskelen til å velge utdanning, få saklig informasjon om studiemuligheter i energifag.

En håndfull norske
Instituttleder ved Vann- og miljøteknikk, professor Hallvard Ødegaard, bekrefter at det er få norske studenter velger vannkraftutbygging som studium, mens utenlandske studenter står i kø for å ta mastergrad i ”Hydropower development” ved NTNU. Av årets masterstudenter på vassbygging er 14 studenter utenlandske, bare tre er norske. Av seks dr.ing.-studenter innenfor dette fagområdet er det for tida bare én nordmann.

– Er vi i ferd med å eksportere vår vannkraftekspertise via hodene til utenlandske studenter, Ødegaard?

– Vurdert ut fra årets studenttall med en sterk overvekt av utlendinger både på master- og på doktorgradsnivå, kan det se slik ut. Men det er litt tilfeldig at forholdet mellom norske og utenlandske doktorgradsstudenter er så skjevt i år, påpeker Ødegaard og viser til at de som tok doktorgraden i 2002 og 2003, var alle norske. Men på masterstudiet har det de siste årene vært 15-17 utlendinger og 3-4 norske.

– Vi kan se på dette som både bra og dårlig, mener Ødegaard. – For oss er det et kvalitetsstempel at utenlandske studenter står i kø for å komme inn på vårt masterstudium. Samtidig er det betenkelig at rekrutteringen av norske til dette fagfeltet er så dårlig.

Fagmiljøet satser
Men Ødegaard understreker at vannkraft slett ikke er noe døende fagfelt. Tvert imot, instituttet tar i samarbeid med industrien og statlige organ et løft for å øke innsatsen på feltet. Han ser det som svært viktig å opprettholde kompetansen NTNU og Norge har opparbeidet på dette feltet.

– Vassdrags- og havnelaboratoriet er i praksis nedlagt av Sintef, men vi er i ferd med å bygge Vassdragslaboratoriet opp igjen – litt mindre og kvalitativt litt annerledes. Vi synes det er viktig å beholde den eksperimentelle delen. Vi er blant et fåtall miljøer i verden som har et slikt laboratorium, og det gjør det attraktivt for utlendinger å komme hit.

FAKTA

Vannkraft til utviklingsland Søkningen til det internasjonale masterkurset ”Hydropower development” har vært meget god helt siden starten for ti år siden. Mesteparten av studentene kommer fra norske samarbeidsland som Nepal, Etiopia og Tanzania.

Mer samarbeid
– Vi er også opptatt av å få til et tettere samarbeid mellom de fagene som sogner til vannkraftutbygging, opplyser Ødegaard. Det gjelder bygg, maskin, elektro og geologi.

Ødegaard mener at norsk vannkraftekspertise bør markedsføres internasjonalt som en pakke i større grad enn hittil. Myndighetene har ikke lagt til rette for dette, men gjennom senteret som bransjen har etablert ved NTNU, International Center for Hydropower, håper man å oppnå en bedre markedsføring av den norske ekspertisen.

Tekst og foto: Arne Asphjell