KVALITETSREFORMEN:
"Alle" vil bli master (3.8.04, 16:27)

Kvalitetsreformen kaster av seg: Flere tar høyere grad. Antall søkere til mastergradsstudiene har eksplodert.

OG FLERE SKAL DET BLI... Arkivfoto: NTNU Studieavd./GT Nergård

Tidligere sa mange seg fornøyd med en cand.mag.-grad. Nå vil flere ta en høyere grad, og det er antageligvis det nye gradssystemet i kvalitetsreformen som er årsaken: Veien til en høyere grad er tross alt blitt minst ett år kortere.

Kvalitetsreformen ble innført fra høsten 2003, og etter det fikk studenter som oppfylte kravet til bachelor, utstedt denne graden. Med den i baklomma ble de også kvalifiserte søkere til masterstudiet.

En gledelig utvikling
I 2002 var det 695 studenter som søkte hovedfag ved NTNU. I 2003 steg tallet til 1616 studenter, og i år ser det ut til at interessen for masterstudiet holder seg på samme nivå. Hver student søker i snitt på to forskjellige masterstudier.

Økningen merkes ved alle fakulteter, og ved Det historisk-filosofiske fakultet har 500 studenter søkt et masterstudium i år. – Dette er ingen overraskelse for oss, men en gledelig og ønsket utvikling. Tidligere hadde vi litt lavere søkning til de høyere gradsstudiene enn andre universiteter, og vi forventet at kvalitetsreformen ville gi flere søkere, sier underdirektør ved HF-fakultetet, Ingrid Aukrust.

FAKTA

SØKELYS PÅ K-REFORMEN Det første studieåret i Kvalitetsreformens tegn er over. Universitetsavisa har i en serie artikler satt søkelys på konsekvensene av reformen. Første artikkel (9. mai): Løser tidsklemma med stud.ass.er Andre artikkel (10. mai): Eksamen som om ingenting har skjedd Tredje artikkel (11. mai): Presset og overarbeidet! Fjerde artikkel (12. mai): Tilbake til skolebenken? Femte artikkel (13. mai): SVT vil ikke bruke FS Sjette artikkel (25. mai): - Uforsvarlig med mappeevaluering på siv.ing Sjuende artikkel (3. juni): Språkstudenter granskes for fusk Åttende artikkel (18. juni): Bare smuler til allmennfagene på SVT Niende artikkel (26. juni): - Vi trenger ikke gjøre alt på en gang Tiende artikkel (28. juli): K-reformpenger gikk til feil adresse

Samme trend i Oslo og Bergen
Antall søknader i inneværende ved Universitetet i Oslo er ennå ikke helt klare. Tendensen fra de to tidligere årene er likevel klar: I 2002 hadde de 2860 søkere til høyere gradsstudier, og i 2003 hele 9774.

Ved universitetet i Bergen søkte 610 hovedfag i 2002. Høsten 2003 steg antallet til 932, og i år har de 1266 søkere til mastergradsstudier. – Tallene for 2002 er usikre på grunn av andre registreringsrutiner – her er hovedfag og mastersøknadene talt sammen. Fra og med høsten 2003 slår kvalitetsreformen inn, og det vises på oppslutningen, sier Christen Soleim, Informasjonsleder ved utdanningsavdelingen i Bergen.

Udramatisk opptak
Hittil har snaut 5000 søkere takket ja til studieplass ved NTNU. Dette er en svak nedgang fra i fjor. Det er ledige plasser på årsstudiet for matematikk og statistikk, samt på de åpne fagene i samfunnsvitenskap og humanistiske fag.

– Det er færre som søker sivilingeniørstudiet i IKT-relaterte fag. På enkelte linjer har karakterkravet gått drastisk ned fra midten av 90-tallet, forteller konsulent ved seksjon for fakultetservice, Ida Ranes.

På medisin har de fått 20 nye studieplasser, og det er vel det eneste som er nytt av året. – Søkertallet ligger på samme nivå som i fjor, det samme gjør karakterkravet, forteller opptaksleder Børge Beisvåg.

I likhet med tidligere år stiger søkerantallet på medisin litt år for år. I 2003 søkte 2354, i år 2380. – Selv om vi har noen dager igjen til studiestart, regner vi ikke med at det skjer noe dramatisk i innspurten, melder Beisvåg.

Av Beate Horg