Hva skal vi med rådgiveren? (10.8.04, 12:58)

5000 nye studenter kommer til NTNU denne uka. De heldigste av disse har hatt i underkant av to timer yrkes- og utdanningsveiledning på videregående.

Jungelen av utdanningstilbud og skogen av jobbmuligheter eser ut med superfart. På tross av dette har rådgiverne i skolen de samme tidsressursene i dag som de hadde for 30 år siden, og arbeidsinstruksen deres er fra 1977. Det ser heller ikke ut til at noe endrer seg i nærmeste framtid.

DÅRLIG I NORGE, BRA I FRANKRIKE: Ingrid Welde (t.v.) (22) spurte rådgiveren om råd en gang, men fikk ikke noe fornuftig svar: – Han visste ikke noe om det jeg lurte på. Sønnen til venninna til mamma studerte i Frankrike, og jeg fikk hjelp gjennom ham. Sarrabere Cecine (22) studerer historie ved Uppa Pau-universitetet i Frankrike, og skal være i Trondheim i ett år. Frankrike har tatt konsekvensen av at mange velger feil på grunn av dårlig veiledning: – Det er opprettet en egen organisasjon som arbeider med utdannings- og yrkesrådgivning. Rådgiverne på skolen samarbeider med CIO, som organisasjonen heter. Jeg har ikke hatt bruk for dem, men broren min fikk god hjelp.

Mange usynlige oppgaver
Det er opp til kommunene og fylkeskommunene hvor mye tid rådgiveren skal bruke på elevene. Det eneste kravet som finnes fra statlig hold, er den såkalte ”minimumsressursen”: Rådgiverens stillingsstørrelse skal tilsvare 60 minutter i uka per 25. elev. Hver elev kan dermed legge beslag på nærmere fire timer av rådgiverens tid i løpet av sin treårige skolegang.
Skulle en tro.
Men rådgiverens arbeid er todelt: Ideelt sett skal hun bruke 50 prosent av tida på utdannings- og yrkesveiledning og den andre halvparten på sosialpedagogiske oppgaver.
Da står elevene igjen med to timer hver.

Men selv ikke det er hele sannheten.
- Jobben som rådgiver er mangesidig. De skal hele tida oppdatere seg på hva som skjer innenfor utdanning og yrke. Samtidig skal de samarbeide innad på skolen og utad med arbeidsliv og utdanningssystemer. I tillegg kommer de sosialpedagogiske oppgavene og kontakten med blant annet PP-tjenesten. Tradisjonelt sett opptar det sosialpedagogiske arbeidet mye mer enn halve tida, forteller Liv-Marie Bakka, leder for Rådgiverlaget.

Lite hjelp i rådgiveren
Undersøkelser gjort ved NTNU, viser at rådgiverne ved skolene påvirker elevenes yrkesvalg i svært liten grad. Høsten 2003 deltok 1700 ferske studenter i undersøkelsen ”Hva sier du?”. På spørsmålet om hvilke informasjonskanaler som var viktige for dem når de valgte NTNU, havnet rådgiveren på nest siste plass - etter NTNUs nettsider, venner, foreldre, direkte henvendelse til skolen og lærere, osv.

Resultatene er i samsvar med funnene i undersøkelsen ”Utdanningsshopping og NTNU” fra 2001.

FORNØYD: – De som hadde lærere med rådgiverfunksjon, hadde det best. De fikk god hjelp gjennom hele videregående, sier Harald Kjølner Hansen (21), student på ind.øk. Han gikk en stor skole i Tønsberg, med mange rådgivere. Det gjorde også Hein Torgersen (20), som begynner på datateknikk: – Rådgiverne var veldig ålreite personer, og kontordøra deres var alltid åpen. Jeg fikk raskt hjelp.

Det politiske spillet
Flere forskningsrapporter bekrefter at rådgivningstjenesten må oppgraderes. Høsten 2000 utførte OECD en sammenligningsstudie av yrkesinformasjon, veiledning og rådgivning i en rekke land. I rapporten står det at elever bør ha tidfestet veiledning. I november 2001 ble en tverrdepartemental gruppe nedsatt, og de konkluderte med at ressursene til utdanning- og yrkesveiledning må økes. I NOU-rapporten ”Rådgivningstjenesten i grunnopplæringen” anbefaler utvalget at ressursene økes og at veiledningsarbeidet bedres.

Rådgiverlaget hadde store forventinger knyttet til regjeringens handlinger etter disse antydningene. De sitter skuffet tilbake med en Stortingsmelding 30, ”Kultur for læring”, i fanget – uten å ha blitt tilgodesett med en eneste krone.

- Alle er enige om at rådgivertjenesten må styrkes. Så lenge det ikke er politisk vilje til dette, må vi ta til takke med det vi får. Rådgiverne er frustrerte og slitne, og det er trist at det til syvende og sist går ut over elevenes framtid, sier Bakka.

Delt rådgivningsteneste
Utdanningsdirektoratet (tidligere Læringssenteret) har gjennomført et prosjekt som heter ”Delt rådgivningstjeneste”. Formålet var å styrke utdannings- og yrkesveiledningen i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Flere modeller ble prøvd ut i Oppland, Rogaland, Oslo og Akershus.

Trond Buland og Vidar Havn ved Sintef Teknologiledelse IFIM fulgte prosjektet i tre år.
- For det første: Jobben bør være hele skolens ansvar. Arbeidsbyrden varierer fra skole til skole, men fellesnevneren er at de trenger å rydde opp. Spesifisering av ansvar, roller og oppgaver er viktig. En erfaring er også at mangfold, sammenheng og kvalitet i tiltakene er viktig for elevene. Tenk system, tenk tiltakskjede. Skippertak bør en unngå, sier Buland.

Prosjektet Delt rådgivningstjeneste er avsluttet, men det foreligger forstsatt ingen krav om at modellen skal innføres. Noen fylkeskommuner ser likevel ut til å ta til seg modellen.

Av Beate Horg