Steinar Supphellen: Beste lærer´n på NTNU (11.8.04, 13:00)

Steinar Supphellen drømmer om å ta imot nye studenter i små grupper, med en faglærer som fast veileder. Da kunne nykomlingene bruke kreftene til studier framfor å virre omkring og bruke mye tid på å finne seg til rette.

SKULLE GJERNE HJULPET: Ingen studenter i sikte på Dragvoll et par dager før høstens immatrikulering. Snart kommer de i store horder. Supphellen skulle gjerne tatt imot hver især og hjelpe dem gjennom det verste kaoset.

Hver høst tar Supphellen imot flere hundre nye studenter til historiestudiet. Atskillig færre følger ham fram til en bachelor- eller mastergrad. Dessverre lever fremdeles myten om at historie er et lettvint fag som ”alle” kan greie. Nettopp derfor er det fristende for mange som gjerne vil studere, men ikke greier å bestemme hva de skal slå inn på.

Smittsomt engasjement
Selv med slike begrensede forutsetninger er det alltid noen som blir hekta og snart blir glødende oppslukt av faget. Dette skal professor Steinar Supphellen ha mye av æren for. Gjennom 37 år har han entret forelesningssalen med et uoppslitelig engasjement som både motiverer og inspirerer. Under immatrikuleringen den 11. august ble innsatsen belønnet med Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke.

Arvelig belastet
Sindig og beskjedent betror prisvinneren oss at han først og fremst er forundret over æresbevisningen. – Jeg har ikke gjort mer enn en bør gjøre i en undervisningsjobb, sier han.

Supphellen vokste opp i Sogn, med to søsken og en far som var folkeskolelærer: – Far hadde stor interesse for historie og var en mester til å fortelle.

Dette inspirerte unge Supphellen på et tidlig tidspunkt til å lese historie og historisk skjønnlitteratur. Senere ble det universitetsstudier med norsk og russisk som tilleggsfag.

FAKTA

Steinar Supphellen Født: 1939, gift med Karin, tre sønner. Yrke: Professor og instituttleder ved Institutt for historie og klassiske fag. Fag: Har norsk og europeisk historie, 1500-1800, som spesialområde. Underviser og forsker i politisk og administrativ historie, sosial- og skolehistorie, byhistorie og kirkehistorie. Aktuell: Tildelt Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke 2004.

Lære gammelhund å sitte
Undervisningsjobben startet i et lektorvikariat ved Lærerhøgskolen i Trondheim i 1967. Siden har han hatt undervisningsfri bare en kort periode i forbindelse med doktorgradsarbeidet. Han hører åpenbart til dem som stortrives med å undervise og ikke ser det som en sur plikt.

- Hva er den største forandringen siden starten i 1967?

- På den tida var mange av studentene godt voksne lærere på etterutdanning. Jeg var en ung spirrevipp som kom direkte fra universitetet og ville ha dem til å tenke nytt. På deres eget fagfelt og om historieframstillinger som de hadde et sterkt forhold til. Jeg ville lære dem å tenke kritisk, men sto i fare for å ta fra dem den gode historien. En av de tøffeste utfordringene var å sette spørsmål ved framstillingene i ”Snorre”.

GODT RÅD: Alle som er nysgjerrige på hvorfor ting er som de er og hvordan menneskene har jobba seg framover, bør studere historie. Kunnskap om fortida burde ligge i bunnen hos alle som planlegger for framtida.

Perspektiv på tilværelsen
- I dag er jeg ein gammel mann og studentene forferdelig unge. Å tenke kritisk er fremdeles ett av hovedbudskapene. Jeg vil lære studentene å tenke historisk. Det innebærer evne til å se ting i perspektiv, å se hvordan og hvorfor ting forandrer seg. Hvorfor har tingene blitt som de er, hvordan har menneskene arbeidet seg fram? En må prøve å gå bakom historien og vedtatte sannheter. Still spørsmål: Hvordan vet du det? Hvor har du det fra? Slik kan du opparbeide en bevissthet som også gjør det lettere å forstå vår egen tid.

Best på tavle
I begrunnelsen til Sintefprisen legges det blant annet vekt på at Supphellen har gått i bresjen for nye og inkluderende undervisningsformer. Derfor er det litt overraskende å høre at han sverger til den tradisjonelle undervisningsformen med muntlig formidling og mye bruk av gammeldags tavle.

- Tavla er god til å sette opp systematiske oversikter. Mye bedre enn plastark og powerpoint. Forutsatt at en er godt forberedt, - ellers er det lett å gjøre tavla rotete. Plastark og powerpoint kan være nyttig som supplement. For eksempel når en har bruk for å vise bilder. Det har for eksempel blitt vanskelig å vise kart på andre måter, sier Supphellen.

SAVNER: Ifølge den siste reformen i videregående skole skal elevene lære prosjektarbeid, kritisk vurdering og sjølstendig arbeid. Supphellen ser ikke stort av slike egenskaper hos dem som kommer direkte fra videregående.

Varmere velkomst
Innsatsen for de nye og inkluderende undervisningsformene handler i første rekke om tilrettelegging og organisering. Supphellen er en varm tilhenger av gruppeundervisning. Yndlingsmodellen er forelesninger for å dra de store oversiktene, og gruppearbeid for å trenge inn i detaljene. Supphellen har også en drøm om å tilrettelegge studiet for nye studenter på en bedre måte.

I dag kommer flere hundre i slengen som blir gående hjelpeløse og forvirret og bruker mye tid på å finne seg til rette. Supphellen skulle gjerne fjerne den kneika og la dem bruke kreftene til studier i stedet. For eksempel ved å opprette en tutor-ordning der studentene blir oppdelt i grupper med faste lærere som veiledere. Foreløpig er ikke dette til å tenke på, det fins ikke ressurser.

– Kvalitetsreformen tar alt vi har av ressurser og krefter, sukker Supphellen.

Tekst og foto: Synnøve Ressem