Akademisk frihet og styring hånd i hånd (16.8.04, 14:55)

Emil Schwabe-Hansen har i sin hovedoppgave brukt en kybernetisk tilnærming for å se på forholdet mellom ledelse og akademisk frihet. Han konkluderer med at det ikke er noen motsetning mellom styring og frihet.

- Frie akademikere kan godt styres litt. Men de må styres slik at de ikke merker det selv – slik at de får oppfatning av at den akademiske frihet er i behold. Med det mener jeg ikke at de skal manipuleres, men at ledelsen må legge et ”human resource”-prinsipp til grunn for sin ledelsesfilosofi, mener Schwabe-Hansen. Akademisk frihet og styring er ikke motsetninger, styring må foregå gjennom stimulering av friheten og motivering til samarbeid, hevder han.

NYTER FRIHETEN: I disse dager er Emil Schwabe Hansen på seiltur på den svenske vestkysten. Foto: Ole Brodersen.

Han har foretatt en omfattende spørreundersøkelse og flere intervjuer med vitenskapelige ansatte ved NTNU som en del av oppgaven. Undersøkelsen er i hovedsak rettet mot teknologimiljøet. Professor og styremedlem Bjarne Foss ved kybernetikk og professor Morten Levin ved teknologiledelse har vært veiledere for oppgaven.

Balansere individuell og kollektiv frihet
Et av spørsmålene i undersøkelsen er hvordan folk oppfatter akademisk frihet. De fleste (70 prosent) oppfatter dette som en individuell frihet, vel 20 prosent oppfatter den som en kollektiv frihet.

- Faren ved den akademiske frihet er at forskerne blir sittende alene i sine elfenbenstårn, påpeker Scwhabe-Hansen, som poengterer viktigheten av at den kollektive akademiske frihet dyrkes i et gruppefellesskap. – Flere hoder tenker bedre enn ett, og de ansatte må trekke på hverandre som ressurspersoner, sier han.

"Kollektiv akademisk frihet vil ikke begrense individuell frihet. Den vil være den enkeltes handlinger påvirket av de fagfellene en har i miljøet rundt, og baseres på samarbeid," skriver Schwabe-Hansen i sin oppgave.

”Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp for universitetet og er en del av identiteten til de vitenskapelig ansatte. Friheten gir mulighet til å velge forskningsoppgave ut i fra evner og interesser, og åpner for kreativ utfoldelse og et mangfold av løsninger”, skriver han.

Tid og penger begrenser
”Det er midler til forskning og tid som i størst grad fremstår som begrensninger for utøvelsen av den akademiske friheten til de vitenskapelig ansatte," konkluderer Schwabe-Hansen, basert på de svarene han har fått. Styring og ledelse har mindre betydning for friheten.

Akademisk frihet er innvevd i hele organisasjonens virke, og har en viktig påvirkning på kjerneprosessene i organisasjonen. Akademisk frihet er mer enn en organisasjonskultur, hevder Schwabe-Hansen.

Utfordringen for ledelsen er å finne balansen mellom ledelse og akademisk frihet for å styrke kjerneprosessene – forskning og utdanning. Ledelsen må gi rom for lokale kollektive initiativ og stimulere fagmiljøene til samarbeid. Faglig ledelse spiller en viktig rolle – ledelsen bør skje i nærheten av der prosessene foregår, er Schwabe-Hansens budskap, og legger til at dette ikke vil fungere hvis ikke de vitenskapelige ansatte ser mulighetene i fellesskapet. – NTNU har en utfordring i å skape forskningsfellesskap, fastslår Schwabe-Hansen.

Av Arne Asphjell

AVANSERT MODELL: En student ved teknisk kybernetikk må visualisere teorien om den akademiske frihets kår under en ledelsesstruktur med en modell som bl.a. inneholder reguleringsteknikkens klassiske tilbakekoblingssløyfer. Schwabe-Hansens ”Tilbakekoblingsstruktur for forsknings- og utdanningskvalitet” krever trolig faget reguleringsteknikk for å kunne forstås fullt ut.