KVALITETSREFORMEN:
NTNU-studenten står friest
(19.8.04, 14:58) Studerer du ved de åpne studieprogrammene ved NTNU, har du mange flere valgmuligheter enn ved tilsvarende studier i Bergen eller Oslo.  |
| VALGETS KVAL: Elise Varne skal studere musikkvitenskap og Kristoffer B. Gjærde og Jan R. Eide har satt seg på studieprogram for historie. - Det er ikke sikkert vi har valgt rett, men går ut fra at det går an å ombestemme seg. Det er jo umulig å vite hva en skal bli, sier de. Elise har lyst til å hjelpe mennesker, Kristoffer vil bli lærer, og Jan tar sikte på jobb i UD.
- Egentlig vet vi jo ikke om det vi har valgt i dag fører fram til noe av dette, men en må jo begynne et sted. |
I disse dager setter de nye studentene seg på et studieprogram. For noen betyr dette et treårig løp med valgmuligheter, for andre et ”låst” program blottet for fleksibilitet.
Det som avgjør frihetsgraden i studiene, er hvilken type studieprogram du velger og hvor du studerer hen.
Flest valgfrie studiepoeng
Graden av frihet er relativ lik ved de fastlåste studieprogrammene (realfag, profesjonsstudier), mens Bergen, Oslo og Trondheim opererer med forskjellige krav i de åpne studieprogrammene:
I Oslo er 40 av de 180 studiepoengene i en bachelorgrad valgfrie (de har i tillegg 40 ”programforpliktede” studiepoeng), i Bergen 60, og ved NTNU har studenten opptil 82,5 valgfrie studiepoeng til rådighet.
På grunn av mange valgfrie studiepoeng kan en student ved NTNU vente en god stund med å velge fordypningsfag. I Bergen må den samme studenten ta valget etter to semester, og i Oslo må valget tas allerede etter det første semesteret.
| FAKTA | STUDIEPROGRAM
Et studieprogram er et sammenhengende studieløp bygget opp av emner og emnegrupper. Noen emner er obligatoriske mens andre er frie. Ved NTNU er minste emne 7,5 studiepoeng.
En emnegruppe består av flere emner som hører faglige sammen. Et års studium tilsvarer 60 studiepoeng.
For å oppfylle kravene til bachelorgraden må du ha 180 studiepoeng. Ved NTNU må minst 80 av disse være i et fordypningsfag.
I tillegg til fordypningen må du ha innføringsemner på 22,5 studiepoeng (ex.phil. og ex.fac.) og 77,5 studiepoeng valgfrie emner. | NTNU-modellen
På de åpne studieprogrammene ved NTNUs HF- og SVT–fakultet har studentene mange valgmuligheter. De kan velge å spesialisere seg, eller skaffe seg en bredere fagkombinasjon. Studentene kan faktisk fordype seg i to fag, og dermed bli kvalifiserte søkere til to forskjellige mastergrader, uten tap av studietid.
I Oslo og Bergen er studentene i høyere grad ”låst” til studieprogrammene, og har etter bachelorgraden bare ett slags masterstudium å søke på.
- Ved NTNU ønsker vi at studentene skal ha reelle valgmuligheter, også etter at de har valgt studieprogram. I teorien kan de faktisk fordype seg i et SVT-fag og et HF-fag i bachelorstudiet, og kan dermed søke masterstudier på to fakultet, sier seksjonsleder Per Stene ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.
I de fastlagte studieprogrammene har ikke studentene like stor bevegelsesfrihet, heller ikke ved NTNU.
Bergensmodellen
Ved Universitetet i Bergen er studiene ulikt bygd opp - noen programmer har bare 15 valgfrie studiepoeng, mens andre har opptil 60 valgfrie.
Også i Bergen er det mulig å sette sammen emner fra forskjellige fakulteter, men en student bør velge spesialiseringsfag i løpet av de to første semestrene. Etter dette er det vanskeligere å bytte.
- Vi ønsker at studentene skal ha en solid faglig bakgrunn før de søker seg inn på master. Derfor er det også et poeng at de bestemmer seg tidlig for hvilken vei de skal gå, sier Christen Soleim, seksjonsleder i utdanningsavdelingen, UiB.
Oslomodellen
Ved Universitetet i Oslo trenger en bachelorkandidat 20 studiepoeng i innføringsemnene, 80 i fordypning og 40 valgfrie. I tillegg kommer 40 ”programrelaterte” studiepoeng, noe som betyr at studenten må velge mellom forhåndsdefinerte emner.
- Vi ønsket å bryte opp den gamle strukturen for å få et helt nytt system som står til kvalitetsreformens intensjoner: et sammenhengende studieløp og bedre oppfølging av studentene. Samtidig ønsker vi å ivareta bredden i vårt studietilbud. De programrelaterte studiepoengene bidrar til å skape helheten i studieprogrammene, men studenten har likevel en god del valgmuligheter. Vi forutser jo at enkelte vil ønske å skifte program og at noen må bruke litt ekstra tid på graden hvis de skifter studiemål, men jeg tror at studieprogrammene gir oss en studentmasse som føler at det blir bedre struktur og sammenheng i studiet, sier seniorrådgiver Kirsti Harg ved Studie- og forskningsadministrativ avdeling, UiO.
Fra øvrig hold
Utdannings- og forskningsdepartementet har gitt uformelle råd og vink om at en modell som bygger på studieprogrammer, kan være en organiseringsform. Ut fra dette er det opp til hvert enkelt universitet i hvor stor grad de gjennomførerer dette, og hvordan.
De tre universitetene har gjort som følger:
Fordypningsemne: Oslo 80 sp, Bergen 90 sp, NTNU 80 sp
Innføringsemne: Oslo 20 sp, Bergen 30 sp, NTNU 22,5 sp
Valgfrie emner: Oslo 40 sp, Bergen 60 sp, NTNU 77,5 sp
I tillegg har Oslo et krav om 40 ”programrelaterte” studiepoeng.
Av: Beate Horg | 
