Geminisenter for elektrisk energi åpnet (20.8.04, 11:14)

Med åpningen av det nye Geminisenteret for elektrisk energi og energisystemer har NTNU og Sintef nå tilsammen fått sju slike sentra for samarbeidende miljøer.

Geminisentrene er en ny og tettere samarbeidsform mellom NTNU og Sintef.

- Det var rektor som foreslo at vi skulle lage et Geminisenter, siden vi har et godt samarbeid med Sintef på dette feltet, forteller lederen for Institutt for elkraftteknikk, professor Erling Ildstad.

PARHESTER: Erling Ildstad (t. v.), leder for Institutt for elkraftteknikk, og konserndirektør i Sintef og leder for Sintef Energiforskning AS, Sverre Aam, er de muntre parhestene som nå formaliserer et godt innarbeidet partnerskap.

Bedre synlighet
Instituttstyrerens første tanke var at samarbeidet fungerer så bra at det ikke er nødvendig med noe senter. Senere er han kommet på andre tanker. Det er gunstig for synligheten av kompetansen miljøet har på dette feltet at samarbeidet organiseres i et Geminisenter.

- Senteret blir et forum for å diskutere felles strategier, sier konserndirektør i Sintef, Sverre Aam, som er leder for kontraktspartneren Sintef Energiforskning AS. – En overordnet struktur sikrer mer regelmessige møter og gir bedre synlighet utad, mener Aam, som påpeker at miljøene nå får en felles utfordring i en bedre profilering.

Økende interesse for faget
Rekrutteringen til elkraftfagene har ikke vært den beste de senere årene, men er nå i ferd med å ta seg opp.

- Elektrisk kraft og forsyning er slett ikke et felt i nedgang, poengterer Ildstad. Elektrisk energi utgjør en stadig større del av energiforbruket i den industrialiserte verden, og her i Norge utgjør elkraft 60 prosent av forbruket.

FAKTA

GODE INTENSJONER Eksempel på gode formuleringer fra samarbeidsavtalen: Ønsket om samarbeid er genuint og gjensidig. Partene har grunnleggende forståelse for hverandres roller. Miljøene skal vise respekt for hverandres egenart. Samarbeidet skal preges av selvstendighet og likeverd. Evnen og viljen til å sammen å gripe nye muligheter som gir merverdi for totalmiljøet, er avgjørende elementer i samarbeidet.

Han spår at uteksaminerte kandidater fra elkraftfagene ikke vil ha noen problemer med å få jobb i årene som kommer. – Det er et stort behov for elkraftforsyning knyttet til installasjonene i Nordsjøen, påpeker han, samtidig som det ligger an til et generasjonsskifte i dette fagområdet i årene som kommer.

- Uten elektrisitet stopper samfunnet, lanserer Ildstad som en lett omskriving av et slagord for transportbransjen.

Trainee-ordning
En del av senterets faglige fokus er etablering av en trainee-ordning for rekruttering av nyuteksaminerte master-kandidater. Denne ordningen legges opp i samarbeid med energibransjen, og de første kandidatene er allerede i gang med et toårig løp med en periode hos Sintef, en hos et nettselskap og en hos NVE.

Kilde for innovasjon
Sverre Aam fra Sintef peker på muligheten for å koble satsingen på dette feltet opp til regjeringens innovasjonspolitikk. Han trekker fram samarbeidet med norsk kabelproduksjon som har pågått helt siden sekstitallet.

VARME TIL BUNNS: Elkraftprofessor Arne Nysveen (t.v.) og Harald Kullbotten, Sintef, arbeider sammen om å sørge for at Statoils rørledning på havbunnen kan varmes opp av en elektrisk kabel. Store dimensjoner: Rørledningen har en diameter på 18 tommer, den elektriske kabelen har et tverrsnitt 1.200 kvadratmillimeter og 1.500 ampere strømstyrke.

– Det har neppe vært kraftige og levedyktige kabelfabrikker i Namsos og i Halden i dag hadde det ike vært for samarbeidet med miljøet her i Trondheim, mener Aam. Et annet eksempel er Powel Data som ble utskilt fra daværende EFI som eget firma i 1996.

- I dag har vi blant annet et spennende samarbeid med Statoil om energiforsyning til pumpeinstallasjoner på havbunnen. Jeg ser ikke bort fra at det kan ligge interessante muligheter for industriutvikling på dette feltet, sier Aam.

Statoilprosjekt
Et eksempel på godt samarbeid mellom instituttet og Sintef Energiforskning er prosjektet som nå gjennomføres for Statoil. Her er begge enhetene like engasjert i å utvikle en metode for oppvarming av oljerørledninger på havbunnen.

Problemet her er at der oljen/gassen kommer opp av brønnen er temperaturen høy. Lenger fra brønnhodet er temperaturen så lav at det kan danne seg klumper og fortetninger i ledningen. En av utfordringene går på å finne en løsning for oppvarming av rørledningen med en elektrisk kabel som er i stand til å tåle de store temperaturvariasjoner som kreves i denne anvendelsen. Stålkvaliteten i rørledningen kan variere mye, og det representerer en annen utfordring.

Tekst og foto: Arne Asphjell