LESERBREV

Trond Andresen: Siv.ing.-studiets krise - og et forslag til medisin (23.8.04, 15:05)

Arvid Staupe skriver i Universitetsavisa (18.8) om den svake interessen for siv.ing.-studiet, med medfølgende dårligere nivå på de studentene som tas opp. Han er uenig med dem som vil redusere inntaket for å øke kvailteten på de som utdannes. Så langt er er vi på linje. Men jeg tror ikke det er nok å "satsa på å lage eit særleg inspirerande læringsmiljø og flagga det."

Det tar for lang tid å få effekt av dette. Dessuten stikker problemet dypere enn som så: Yngre mennesker i dag er rett og slett mye mindre interesserte i ingeniørfag enn de var tidligere. Jeg tror dette skyldes to ting:

For det første den økende individualismen, som er en følge av at både sosialdemokratiets og den nasjonale kapitalismens visjon om å "bygge landet" er lagt død. Det er vanlig for synsere i medier og andre steder å (feilaktig) snakke om at vi er inne i "den post-industrielle epoke" (fortell dette til de tusener som jobber med høyteknologi f.eks. på den for Norge så økonomisk avgjørende kontinentalsokkelen!). Når dette har festnet seg som den rådende tenkning, gjenstår bare individuell "selvrealisering". Sånn sett møter kapitalistene seg sjøl i døra - de har i kampen mot sosialismen og arbeiderbevegelsen kjørt fram individualismen som sin ideologi, opp mot det å finne mening i de kollektive prosjekter (sosialismen, fagbevegelsen). Men når dette har fått virke over tid, får de problemer med å rekruttere folk til sine industrielle aktiviteter, fordi slike i sin natur også er former for kollektiv virksomhet.

For det andre: (billed)medienes stadig mer sentrale rolle i samfunnet. Dette medfører at man vil ha en jobb hvor man fortest mulig kan få "vist seg fram" for andre. Parolen er "se på meg!" Dermed blir yrker som skuespiller, kunstner, filmregissør, (TV-)journalist, designer etc. attraktive, mens ingeniør-virksomhet - som foregår utafor medienes flomlys og dessuten er lagarbeid - blir "kjipt".

Inntil de sterke narcissistiske strømningene i samfunnet kan bringes på retur (det kan ta ti-år, for slike tendenser har langsom dynamikk) må man søke å finne botemidler som gjør det beste ut av situasjonen. Et enkelt og hurtig virkende tiltak er å finne metoder som sikrer at flere av slike som er genuint interesserte i naturvitenskap og teknologi, får mulighet til å søke opptak.

Jeg foreslår å åpne en ny inngangsdør til studiet: Opptaksprøve. Med andre ord trenger du i prinsippet ikke en gang ha gymnaset, bare du består en forholdsvis krevende opptaksprøve (hvor hovedvekta sjølsagt ligger på matte og realfag). Og folk som p.g.a. laber skolemotivering eller andre midlertidige problemer fikk dårlige karakterer, men som har talent og har modnet og blitt kjempemotiverte seinere i livet, kunne da ta en slik opptaksprøve. (Det er heller ingen dårlig bivirkning at vi dermed drar beina under en rekke private gymnas som lever av "karakterforbedrings"-elever som må betale dyre penger - for dette er dårlig ressursbruk for samfunnet ).

En prøveordning med opptaksprøver kunne startes på meget kort varsel, som en flervalgsprøve ("quiz"), hvor resultatet leses optisk og prosesseres maskinelt. Slike prøver finnes allerede i f.eks. USA, så man kan ta utgangspunkt i disse. Dette er med andre ord ikke ressurskrevende. Etter hvert som flere og flere kandidater går veien om opptaksprøven og består den, vil karaktergrensa for å komme inn på siv.ing. for de som kommer fra videregående, bli høyere og høyere, og det er bra og nødvendig.

Etter noen år med dette vil studentmassen på siv.ing. få et sterkere innslag av personer som er genuint interesserte i matematikk, naturvitenskap, teknologi. Da settes en langsiktig sjølforsterkende positiv prosess i gang, for ryktet vil bre seg blant ungdom om at dette er en prestisje-institusjon som stiller store krav, men som gir mye tilbake (en slags lokal "MIT"-effekt, uten sammenligning forøvrig). Dermed vil rekrutteringa øke, men da ikke lenger på grunnlag av at "Trondheim er en festlig studentby og NTNU er kult", men på grunnlag av at "dette er det beste lærestedet i Norge for teknologi og naturvitenskap". Sammensetninga av søkermassen vil dermed endre seg i riktig retning.

I dag er det et stort problem at det nærmest er forbudt å spille på "NTH"-appellen i NTNUs rekrutteringsmateriale, fordi det er "illojalt" mot politikernes NTNU-prosjekt fra 1996. Så da gjenstår stort sett "det er kuuult å være student i Trondheim, vi garanterer at du finner deg en kjæreste", etc. (en årsak til at vi ender opp med sånt dill er at at propagandamaterialet utformes av reklamefolk og andre som er inkompetente på teknologi og naturvitenskap. At NTNUs ledelse har latt dette skje er ille og noe må gjøres, men det er en annen diskusjon. (Se ellers Johannes Skaars utmerkede innlegg om reklame). På det grunnlaget får man en for stor andel studenter på Gløshaugen som betrakter de fleste fagene som et ork. Dette fører igjen til mye stryk og påfølgende dårlig omtale utad, noe som igjen gjør det mindre tiltrekkende å begynne her for de studentene vi virkelig ønsker oss. Denne utviklinga er farlig, og må snus.

Trond Andresen
teknisk kybernetikk

PS
I løpet min periode som kollegierepresentant (1999 - 2001) foreslo jeg gjentatte ganger at man burde søke departementet om å få lage et prøveprosjekt med opptaksprøver som alternativ inngang til siv.ing.-studiet. Men verken rektor eller administrasjon gjorde noe med dette. Så jeg prøver igjen. Hva sier NTNU-styrets medlemmer?