MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

STATSRÅD KRISTIN CLEMET:
Altfor lang vei for unge forskere (24.8.04, 14:23)

Bra med norsk forskning: Unge forskere har innflytelse. Dårlig med norsk forskning: For lang vei fram til fast ansettelse for unge forskere.

– Andre land har mellomstillinger for unge forskere. Hos oss er veien fra postdoc og fram til fast forskerstilling for lang, mener statsråd Kristin Clemet. – Derfor mister forskningsmiljøene mange unge flinke forskere.

LYTTENDE: - Jeg er for å lytte, sa statsråden. Men til pressen pratet hun som en foss.
Samler innspill
Vi kan nok vente et utspill fra myndighetene på dette punktet, og flere andre når regjeringen legger fram en ny forskningsmelding neste sommer. Statsråden er på en runde til læresteder og forskningsinstitusjoner for å samle innspill til meldingen. I dag, tirsdag, besøkte hun Sintef og NTNU.

Statsråden ville ikke annonsere noen mening om det er positivt at NTNU, Sintef og eventuelt HiST smelter sammen, men hun signaliserte at hun synes det er mange og små institusjoner i Norge.

Statssekretær skeptisk til flytting
Under en pressekonferanse i Hovedbygningen på Gløshaugen var imidlertid statssekretær Bjørn Haugstad i Clemets departement skepsisk til planene om å flytte fra Dragvoll, melder NTB. Statssekretæren hadde hørt om planene, og ga følgende kommentar:

- Det vil koste penger, det er åpenbart. Og det avhenger av hva man er i stand til å få ut av Dragvoll. I departementet er det en kø av byggesaker. Foreløpig er denne saken ikke fremmet for departementet, sa statssekretæren ifølge NTB.

Revidert instituttstruktur
Et av de temaene som vil bli behandlet i den kommende forskningsmeldingen, er instituttstrukturen. Styrker og svakheter vil bli vurdert, og det er tydelig at hun synes at 68 frittstående forskningsinstitusjoner i et lite land som Norge er i meste laget.

Internasjonalisering er også et av hovedtemaene i arbeidet som nå gjøres. – Før var internasjonalisering et eget kapitel i forbindelse med forskning, men det er klart at all forskning er internasjonal, presiserte Clemet, og det er vel trolig at dette synet også vil influere på en eventuell endring av instituttstrukturen.

NØYTRAL: Statsråden vil ikke ta stilling til et lokalt anliggende, som flytteplaner fra Dragvoll til Gløshaugen.
Vurderer satsingsområdene
Innovasjon er et tredje felt Clemets departement ser nærmere på i samarbeid med Næringsdepartementet. Hun annonserer også at de tematiske satsingsområdene vil bli vurdert – skal vi holde fast ved de eksisterende, eller kaste noen på båten og satse på nye?

På spørsmål om hvilken melding hun hadde til NTNU-ledelsen, var svaret fra Clemet kontant: – Ingen. Jeg er her for å lytte.

Mer penger
Det hun har fått høre fra forskerne, er at de ønsker seg gode prosedyrer for å søke om midler, og at de alle vil ha mer penger.

Regjeringen har som mål å nå OECD-snittet for forskningsinnsats som andel av bruttonasjonalproduktet innen 2005, men Clemet tror dette kan bli krevende. Hun synes det er dristig av EU å sette som mål at forskningsinnsatsen skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2010, men vil vurdere mer ambisiøse mål også for Norge.

Lite private midler til forskning
– Det er ikke statens innsats det skorter på i norsk forskning, men bedriftenes, presiserer hun. – Vi har mange små bedrifter uten egen forskning, og ingen tradisjon for at private gir donasjoner til forskning.

Tekst og foto: Arne Asphjell