Fant ukjent hukommelsessystem (26.8.04, 18:04)

Forskere ved NTNU har gjort funn som gir ny forståelse av hvordan hukommelse lagres i hjernen. Funnene vil ha betydning for å forstå demens og andre hukommelseslidelser. Nå blir de offentliggjort i tidsskriftet Science.

Det har tidligere vært antatt at hippocampus, en eldre del av hjernebarken, er det området i hjernen som beregner stedsinformasjon og fungerer som et mentalt kart. I tillegg lagrer den hukommelse for sted og rom.

ROTTETRENER: Edvard Moser og de andre forskerne ved Senter for hukommelsesbiologi har trent rotter til å løpe i forskjellige rom, og registrert hva forskjellige typer nerveceller i rottehjernen tar inn av stedsinformasjon. Arkivfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Nå har forskerne ved NTNUs Senter for hukommelsesbiologi påvist at stedsinformasjon ikke oppstår i hippocampus, men på et tidligere nivå i signalveien – i entorhinal cortex, et område som fungerer som grenseflate mellom hippocampus og resten av hjernebarken.

Forskerne har også funnet ut mer om hvordan nervecellene i hippocampus fungerer: Ulike celler har ulik evne til å skille mellom overlappende erfaringer og miljøer. En sentral oppgave for strukturen i hippocampus er å maksimere forskjeller under lagring av overlappende minner.

Viktig for demensforskning
– Oppdagelsen av to distinkte hukommelsessystemer, i hippocampus og entorhinal cortex, vil være viktig for å forstå hvordan minnefunksjoner svekkes hos mennesker med demens og andre hukommelseslidelser, sier senterleder Edvard Moser.

Han mener at funnene vil bidra til arbeidet med å finne behandlingsformer mot sykdommer som rammer hukommelsen. – Entorhinal cortex er av spesiell interesse, siden dette området er blant de første som rammes under Alzheimers sykdom, forklarer Moser.

Funnene blir i disse dager presentert i det prestisjetunge tidsskriftet Science.

Av Lisa Olstad