LESERBREV

Torbjørn Digernes: Samlokalisering – skal - skal ikke? (30.8.04, 13:46)

Temperaturen i debatten om samlokalisering er stigende, og den valgte ledelsen utfordres til å komme på banen. Og som én i den valgte ledelsen gjør jeg gjerne det.

Rektor Eivind har i tidligere innlegg gjort godt rede for de hendelser som har ledet til at saken nå står på dagsorden, så jeg lar den historien være historie. Det er universitets framtid denne beslutningen dreier seg om, og hva som skal til for at NTNU skal ha en posisjon som et attraktivt kvalitetsuniversitet nasjonalt og internasjonalt om 20 år og mer. Et samlokaliseringprosjekt bør startes kun dersom vi er sikre på at det bidrar til å styrke vår konkurransekraft.

Konkurransekraften avgjøres av noen få fundamentale forhold. Vil vi framstå som et attraktivt studiested for studiesøkende ungdom, slik at vi tiltrekker oss mange nok gode studenter? Våre budsjetter avgjøres i stor grad av kandidatproduksjonen, og vi kan ikke kompromisse kvalitet for å få kvantitet. Videre, kan vi oppettholde fagmiljøer som tiltrekker seg gode vitenskapsfolk, slik at vi framstår som attraktive forskningspartnere for samfunns- og næringsliv, og for internasjonale samarbeidspartnere? Og vil vi være samfunnsrelevante i vår forskning, slik at storsamfunnet vil gi oss mer midler til den?

-

Taper markedsandeler
For å illustrere at konkurransekraft er noe vi ikke kan ta som en selvfølge, la oss se på hvordan vår posisjon blant studiesøkende ungdom har utviklet seg de siste årene uttrykt ved tall for primærsøkere fra Samordna opptak. Totalsøkningen til universitetsutdanning har økte med 28 % fra 2002 til 2004, mens NTNUs søkertall har stått i ro. Markedsandelen til NTNU har sunket fra 26 % til 21 %.

Og det er ikke bare siv.ing.-området som taper markedsandel. Det er faktisk bare HF-fagene som har hatt en viss økning av sin andel av primærsøkere i forhold til sine nasjonale konkurrenter, fra knapt 18 % til 20 %. Samfunnsvitenskap har gått ned fra 26 til 20 %. Siv. ing. opprettholder sin andel av siv.ing.-søkere nasjonalt (ca 88 %), men taper kraftig i forhold til realfagene, som man primært konkurrerer med studentene om. Siv.ings andel av den totale søkermassen til siv.ing. og realfag har gått ned fra 56 % til 47 %, og siv ing. har hatt en nedgang i søkertall på 8 % mens altså det totale søkertallet har økt med 28 %.

For så vidt er vi ikke i en akutt krise, for vi får fortsatt fylt opp studieplassene våre. Men kvaliteten på siv.ing.-studentene har hatt en klar nedadgående utvikling, og søkertallet tåler ikke ytterligere nedgang før kvaliteten vil gå så mye ned at vi må redusere opptaket. Og hvor står vi da når demografisk utvikling gir lavere totale søkertall? Arvid Staupe har bidratt til å starte en betimelig debatt om dette temaet – som også må vies stor oppmerksomhet framover.

Faglig samspill
Og siden campuslokalisering kan bety noe for studentenes preferanser, har det betydning for vår konkurransekraft. Ut fra den ovenstående trenden i søkertallene, så er det liten tvil om at hva studentene mener om samlokalisering, er viktig, både når det gjelder det studentsosiale og når det gjelder fagtilbudet. I en tid hvor studietilbudene ved universitetene for studiesøkende må fortone seg som mer og mer like, blir det å kunne tilby noe som differensierer seg fra de andre på en positiv måte, overmåte viktig. En av strategiene vi har til rådighet, er å kapitalisere på de mulighetene som bare NTNU har i Norge. Det mest åpenbare er å videreutvikle et tett samspill mellom teknologifag og andre fag.

Medisinerne har brukt 30 år på å utvikle medisinsk teknologi som unikt varemerke. De var ganske sikre på at det ville virke negativt inn på deres samhandling med teknologimiljøet, og dermed på noe av det de ser som unikt ved sin virksomhet, dersom de måtte flytte til Dragvoll.

Kan vi samle oss om noen felles visjoner om hva det er som skal gi oss konkurransekraft? Det siste året har globalisering blitt utviklet som et nytt tematisk satsingsområde for NTNU, med Dragvoll-miljøene i førersetet i utviklingen. Dette har alt skapt stor interesse i samfunnet rundt oss. Det er flere norske fagmiljøer som er gode på globalisering. Men ingen av dem vil være i stand til å belyse temaet med så rikholdige faglige perspektiv som NTNU. Og vår evne til å gjøre det, vil avhenge av hvor godt faglig samspill vi får til mellom de ulike fagmiljøene. Globalisering er bare ett av flere fagfelt som vil kunne utnytte den store faglige bredden ved NTNU.

Uansett hva man sier om bussforbindelser og reisetider, det er lite tvil om at avstand er en barriere mot samhandling – det finnes mange eksempler som belyser det.

Mange spørsmål gjenstår
Når alt dette er sagt, så betyr det slett ikke at jeg er rede til å si ja til samlokalisering med den innsikt vi har i saken i dag. Det er noen vesentlige spørsmål som må ha fått tilfredsstillende svar før vi kan ta endelig stilling til hovedspørsmålet.