LESERBREV

Knut H. Sørensen: Gøy på landet? (2.9.04, 14:35)

Så har vi altså fått en heftig debatt rundt mulighetene for å samle NTNU bygningmessig. Det er kanskje ikke så underlig, selv om jeg i utgangspunktet er ganske overrasket over den kraftige Dragvoll-romantikken som har blomstret opp i løpet av sommerferien.

At mange helst vil slippe bryderiet med å flytte, er greit nok. En del bor også i nærheten av Dragvoll og har gode kontorer, og de kan slik sett ha klare interesser av å opprettholde dette arbeidsstedet.

For min egen del synes jeg Dragvoll ligger avsides, jeg har et kontor med mye gatestøy, dårlig luft og høy grad av drivhuseffekt. Dessuten er jeg ofte på møter på Gløshaugen og burde vært det enda oftere. Så jeg synes mulighetene for samlokalisering er spennende.

Velfungerende?
Argumentene for at SV- og HF-fagene bør bli på Dragvoll, er til dels preget av at man tror at en alternativ lokalisering vil gi dårligere bygningskvalitet. Hvordan man på det nåværende tidspunkt kan være så sikker på det, virker jo underlig.

Jeg har i den sammenheng notert meg at HF-fakultetets instituttledere i samlet tropp hevder at Dragvoll er velfungerende. Det er jo en interessant påstand. Universitetssenteret er konstruert ut fra en filosofi om at studenter studerer andre steder enn på universitetet. Derfor er det nesten ikke lesesalsplasser og arbeidsplasser for studenter, det er trangt med undervisningsrom og altfor få grupperom. Mange møterom har dårlig ventilasjon, og den bygningsmessige kvaliteten er mange steder så som så som følge av 25 år med dårlig vedlikehold. Det finnes omtrent ikke infrastruktur, annet enn lysløyper. Velfungerende? Eller mest uttrykk for konservativ nøysomhet?

Elfenbenstårn
Symbolsk representerer Dragvoll elfenbenstårnet. HF- og SV-fagene er med denne lokaliseringen plassert så å si utenfor samfunnet, slik vel hensikten var den gang langhårete studenter ikke var noe Trondheims borgere skulle belemres med. Fortsatt kan de slippe å se studenter og andre som ikke behager den hegemoniske pølse-med-brød og 7-11 estestikken som har en så dominerende plass i byen. Rent praktisk medfører dette at Dragvoll er mobilitetsdrivende - det er et biluniversitet som skaper unødig mye trafikk. All sivilisasjon ligger på billengdes avstand, slik at alle ærender blir ekspedisjoner.

Interessante muligheter
Det er ikke det at jeg synes det er en katastrofe om vi blir værende på Dragvoll. Jeg har vent meg til å kjøre bil og jobbe mest mulig hjemme der jeg slipper å bli tung i hodet av dårlig luft. Men jeg synes jo at det byr på interessante muligheter å tenke flytting i forhold til følgende: 1. Bedre integrasjon mellom universitet og by. 2. Muligheter for å tenke nytt i forhold til universitetets arkitektur. Dragvoll er ingen avantgardekonstruksjon, det er en sekstitallsløsning med en hierarkisk inndelt, tradisjonelt tenkt romplan i forhold forrige århundredes individualiserte universitetsideal. 3. Muligheter for bedre arbeidsmiljø med bedre ventilasjon og innemiljø. 4. Reduksjon av transportvolum og bilbruk i Trondheim 5. En bedre tilrettelagt tverrfaglig geografi.

Skuffende og pinlig
Det er ikke gitt at utredningen om flytting fører til at vi kan håpe på slike muligheter til å forbedre universitetshverdagen. Da kan det kanskje være det samme med samlokalisering. Men jeg synes det er skuffende, for ikke å si pinlig, at så mange av mine kolleger ikke engang synes at saken skal utredes. Dere har virkelig fattet en rask beslutning på et uklart grunnlag! Den planfaglig-retoriske vrien fra HFs instituttledere om å lage en akse er vel neppe noe annet enn snikk-snakk, men mindre den skal forstås som et forslag om å bygge en firefelts motorvei mellom Dragvoll og Øya, med avkjørsler på Moholt og Gløshaugen?

Universitetsledelsen har ikke hatt et helt heldig grep med saken. Men hva er det viktigste, å klage over en dårlig prosess eller å sikre en bedre prosess og et godt resultat om 5 - 10 - 15 år?

Knut H. Sørensen
professsor, Institutt for tverrfaglige kulturstudier