LESERBREV

Trond Andresen: Uravstemning - hva sier styrets medlemmer? (6.9.04, 11:48)

Tempoet er voldsomt i prosessen rundt mulig flytting av Dragvoll-miljøet til Gløshaugen-området. Så vidt jeg kan skjønne har vi bare tre måneder på oss før NTNUs styre vil fatte vedtak i flyttespørsmålet.

Siste møte før jul er 6-7.desember i følge møteplanen. Og protokollen (PDF-fil) fra det nylige møtet 31.august sier (på side 6) at

"Samlokalisering: Styret har i strategiseminar 30. og 31.08.2004 drøftet spørsmålet om samlokalisering. Styret tar til etterretning at prosessen har skutt fart i tråd med styrets intensjon, og bekrefter at vedtak om samlokalisering rundt Gløshaugen eller ikke vil bli fattet innen utgangen av året på grunnlag av den utredning som pågår."

Utredningen må etter min mening være ferdig seinest om en måned, slik at vi i hvert fall har to måneder til diskusjon og tilbakemeldinger (sjøl om dette også er alt for knapt når man vurderer hvor viktig denne saka er).

Kan rektor fortelle når utredningen er ment å foreligge?

Videre: Jeg ønsker å følge opp tråden som Jennifer Bailey startet. Hun kritiserte mangelen på demokrati i denne saka. Nå er det to motstridende måter å betrakte demokrati på:

1.
Hvis de som berøres mest av en viktig beslutning har anledning til å bli informert skikkelig om alle sider ved saka, og hvis de får tid til å føre en diskusjon hvor alle syn slipper til, så bør det være slik at avgjørelsen tas ved avstemning blant dem som berøres. Dette synet ligger for eksempel til grunn for det sveitsiske systemet med fokeavstemninger. Når befolkninga er informert og har fått diskutere og tenke på det grunnlag, er det eneste rimelige at befolkninga sjøl, ikke et fåtallig folkevalgt organ, tar beslutninga - i hvert fall i de store saker.

Hvis i stedet et fåtallig valgt organ - eller enda verre: et utpekt og ikke valgt organ (vårt styre er en blanding) - tar en slik beslutning, så må noe slikt i følge dette demokrati-synet betraktes som en nødløsning og være et unntak. Det kan i tilfelle bare rettferdiggjøres med at det i en spesiell sak er teknisk og praktisk umulig å gjennomføre en avstemning blant dem som berøres.

Det motsatte demokrati-syn er slik:

2.
Valgte eller utpekte ledende organer bør alltid - også der hvor det forsåvidt ville vært teknisk og tidsmessig mulig å gjennomføre avstemning blant de berørte - likevel fatte også de store beslutninger aleine, og ikke la de berørte avgjøre saka. Dette er fordi disse ikke evner å skjønne hva som er best, sjøl når de har fått all informasjon og alle synspunkter er blitt hørt.

Jeg støtter det første synet. Det andre synet har stor støtte blant topper i næringslivet, og - tror jeg - blant enkelte styremedlemmer ved NTNU (basert på utsagn fra dem i andre saker).

Nå er NTNU et universitet, og burde være en foregangsinstitusjon i å anvende en demokratisk beslutningsprosses i følge det første synet. Faktisk er NTHs professoråd fra 20 år tilbake med sine 110 medlemmer langt nærmere "sveitsisk modell" enn dagens fåmannsvelde. Og kollegialt valg av ledere på alle nivåer, som vi fortsatt har, men som stadig forsøkes erstattet med utpekte ledere, er et uttrykk for at særskilte demokratiske tradisjoner fortsatt eksisterer ved universitetene - i hvert fall sammenlignet med fåmannsveldene i de private og statseide storselskap.

Universitetet er bekvinnet og bemannet med kompetanse på historie, sosiologi, filosofi. Jeg er som teknolog bare en interessert menigmann på slike områder. Men jeg håper ekspertisen vil være enig med meg når jeg sier at det siste synet på demokrati som er skissert ovenfor, var rådende før innføring av borgerlig demokrati og alminnelig stemmerett. Dette synet bygget på at de store masser på grunn av sin manglende dannelse og evner ikke kunne tiltros avgjørende innflytelse i viktige saker, uansett hvor mye disse sakene angikk dem. Derfor måtte en "dannet elite" (et lite mindretall av eiendomsbesittere og øvrighetspersoner) utøve all makt.

Men - og det burde ikke vært nødvendig å minne om dette - vi lever altså i et moderne borgerlig demokrati anno 2004. Og det er teknisk og praktisk mulig, med minimale kostnader, å gjennomføre en rådgivende uravstemning før styret fatter den endelige avgjørelse. Jeg spør derfor hvert enkelt styremedlem, og ber om svar her i Universitetavisa:

1.
Vil du gå mot et forslag om å avholde en rådgivende uravstemning?

2.
Hvis ja, hva skiller da ditt demokrati-syn fra det som rådde blant makteliten i den før-demokratiske epoke?

3.
Hvis du derimot støtter forslaget om en rådgivende uravstemning, hvor stor vekt vil du tillegge utfallet hvis det blir et klart utfall?

Jeg ber altså de enkelte styremedlemmer å svare på egne vegne, og forholdsvis raskt p.g.a. hastverket som rektor jevnlig minner oss om.

La meg til slutt - for å unngå mulighet for avsporing - presisere er at jeg er meget klar over at det er Styret som vedtar, og at en uravstemning derfor ikke har formell status. Det er derfor jeg foreslår rådgivende avstemning. Videre er jeg sjølsagt klar over at Storting og Regjering har det avgjørende ord i en så svær sak. Men det er ikke det vi diskuterer her: dette dreier seg om hvordan NTNUs syn skal dannes.

Jeg ber videre om at man ikke forsøker å avspore debatten med innvendinger av typen "dette blir vanskelig å avgrense - skal f.eks. studentene være med"? Og "skal alle stemmer telle likt?" etc. Dette er detaljer og kan løses - for eksempel på samme måte som ved valg til Styre: studenter, teknisk-administrative og vitenskapelig ansatte kan stemme i hver sin kategori. Siden avstemninga er rådgivende, kan så hvert av styrets medlemmer bruke sitt eget skjønn basert på utfallene i de tre kategorier. Dette er ikke vanskelig på løse på den ene eller annen måte, hvis - NB - positiv vilje er til stede.

Trond Andresen
Teknisk kybernetikk