Soppfjerning har blitt millionsluk (2.9.04, 17:05)

Arbeidet med å fjerne muggsopp og fuktskader på Dragvoll blir dobbelt så dyrt som antatt, og regninga er snart oppe i seks millioner kroner. Dette omfatter NTNUs bygninger, Idrettssenteret kommer i tillegg.

PROBLEMBYGG: Undersøkelser, analyser og grundig dokumentasjon er en vesentlig del av bygningsvedlikeholdet. Her viser seksjonssjef Geir Nilsen sakspapirene til ett av problembyggene.

Arbeidet har bestått i å identifisere og fjerne kildene til fukt, samt å fjerne alt soppinfisert materiale. Prosjektet ble kostnadsberegnet til tre millioner kroner. Nesten det dobbelte har gått med.

- Overskridelsene skyldes at det har dukket opp skjulte feil og mangler under veis, opplyser seksjonssjef Geir Nilsen ved Teknisk avdeling.

Snart friskmeldt
- Utbedringsarbeidet ble satt i gang etter at det ble påvist muggsopp i bygg 5 i januar i år, og skal være ferdig innen utgangen av september. Da skal vi ha en ny runde med mikrobiologiske målinger. Forhåpentlig kan vi friskmelde bygget i oktober, sier Nilsen.

Hovedproblemet har vært en svakhet ved bygningskonstruksjonen, som har medført at regnvann har trengt inn under taket og gjort stor skade. Den omfattende utbedringen føyer seg inn i ei lang rekke store opprenskingsprosjekter for fuktskadde bygninger. Arbeidet bekostes av vedlikeholdsbudsjettet og har blitt et bunnløst sluk.

- Fuktskader har alltid vært på vedlikeholdsprogrammet til NTNU. I de siste årene er det blitt fokusert mer på mulig helserisiko ved fuktskader. Dermed har vi også fått mer blest om saken og større pågang fra dem som bruker byggene. Vi har ei lang liste over vedlikeholdsoppdrag som foreløpig er kostnadsberegnet til drøyt 120 millioner kroner, opplyser Nilsen.

Omfattende soppkontroll
Teknisk avdeling har sørget for mikrobiologiske undersøkelser av inneklimaet i en rekke bygninger: Hovedbygningen (kjelleren)
Østre Gløshaugen
Vestre Gløshaugen (Infohuset)
Elektro BII (to rom)
Gamle kjemi (kjelleren)
Kjemihallen
Lerkendalsbygget
Bygg 1 – 12 på Dragvoll
Idrettssenteret på Dragvoll
Det er gjennomført utbedringstiltak i flesteparten av disse bygningene, og mange av dem er nå friskmeldt.

VIL FORSKE: Elisabeth Nesbakken Haugen og Bjarne Malvik ved Sintef energi- og klimateknikk vil få i gang et større forskningsprosjekt om fukt og helseplager.

Byggeslurv
Årsakene til at fuktproblemene oppstår, er mange og sammensatte. Mye kan tilbakeføres til slurv under byggeprosessen. For rask byggeprosess, mangelfull fuktsikring og feilaktig bruk av bygningsmaterialer er vanlige problemområder.

Nilsen opplyser at Teknisk avdeling har skjerpet oppmerksomheten rundt slike forhold i byggeprosjekter de har ansvar for.

Mer forskning
Ei tverrfaglig gruppe ved Sintef energi- og klimateknikk jobber for å få i gang et større forskningsprosjekt om byggfukt og helseplager. Blant ildsjelene er mikrobiolog Elisabeth Nesbakken Haugen, som har vært involvert i de største inneklimamålingene ved NTNU.

– Det er allment akseptert nå at byggfukt og muggsopp kan være helsefarlig. Men vi har lite kunnskap om hvilke mekanismer som fremkaller helseplagene. Dette trenger vi å vite mer om. Dataene kan blant annet være nyttig for å dokumentere at det er helsegevinst ved å utbedre fuktskader i eldre bygninger, sier Haugen ved Sintef energi- og klimateknikk.

Tekst og foto: Synnøve Ressem