Skremt av kreftalarm (6.9.04, 17:10)

- Uhyre liten risiko for sammenheng mellom krefttilfeller og inneklimaproblemer i Idrettsenteret, sier medisinsk ekspert. Teknisk avdeling forbereder informasjonsmøte for engstelige studenter.

På nytt er Idrettssenteret Dragvoll i søkelyset. Denne gangen foranlediget av en påstand i Adresseavisen, om at bygget kan ha gitt NTNU-ansatte kreft og andre alvorlige sykdommer.

Teknisk direktør Kjell Næsje ser ingen grunn til å stenge bygningen, og får støtte av medisinsk fagekspertise.

Solid dokumentasjon
Studenter som skal bruke bygget, er kraftig oppskremte og etterlyser mer informasjon. Teknisk avdeling forbereder et åpent informasjonsmøte, der de vil legge fram rapporter fra flere inneklimaundersøkelser.

- Bygningen er undersøkt på kryss og tvers av fire uavhengige instanser. De siste målingene var svært omfattende og ble gjennomført rundt årsskiftet. Rapporten er på detaljnivå og omhandler alt fra renhold, temperatur og fuktighet til mikrobiologisk flora i lufta. Resultatene var gjennomgående positive. Konklusjonen om at bygningen kunne friskmeldes, var entydig, understreker Næsje.

SMERTENSBARN: Idrettssenteret på Dragvoll er igjen i søkelyset. Arkivfoto: NTNU Info/Anne Berit Heieraas

Overdreven frykt
Overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet går for å være landets fremste ekspert på byggfukt og helseplager. Han arbeider på en doktorgrad om emnet og har inneklimaforskere ved NTNU og Sintef som nære samarbeidspartnere. Bakke sier at frykten rundt mulige helsefarer i Idrettssenteret virker overdreven.

- Når det er sagt, er det også på sin plass å presisere at det er tøv å snakke om å friskmelde et bygg. Man kan sykmelde og friskmelde folk, men ikke bygninger, rett og slett fordi presisjonen blir for dårlig. Ingen kan gi 100 prosent garanti for at en bygning ikke er helseskadelig, mener Bakke.

- Det beste en kan gjøre, er å identifisere problemene og utbedre dem, legger han til.

Mange ukjente
– Både gassmålinger og mikrobiologiske undersøkelser er usikre mål med store variabler, utdyper Bakke videre. – Unormal forekomst av mugg, kjemiske forbindelser og mikrobiologiske organismer i bygninger kan fremkalle helseplager hos noen, mens andre ikke blir berørt. De som har utviklet en intoleranse, kan fortsette å reagere selv om bygget blir utbedret. Vi vet ikke hvorfor folk blir syke eller utvikler overfølsomhet.

- Ansatte som har arbeidet i Idrettssenteret frykter at dårlig inneklima er årsak til at flere kollegaer har fått kreft. Kan det stemme?
- Det fins ingen holdepunkter for at fuktskader medfører sykdom. Det betyr at vi ikke vet! Imidlertid vet vi at kreft forekommer relativt hyppig, og at det av og til oppstår tilfeldige oppblomstringer. Jeg vil tro at det er svært liten risiko for at krefttilfellene det refereres til, kan knyttes til inneklimaproblemer i Idrettssenteret.

- Bør bygningen stenges?
- Jeg ser ingen som helst grunn til det. Det fins mange bygninger som er langt dårligere, og det går bra likevel. Jeg kjenner til bare ett tilfelle, fra Sverige, der bygg har blitt revet på grunn av fuktproblemer. De var i en så dårlig forfatning at det lar seg ikke gjøre å sammenligne. Det viktige for Idrettssenteret, og for alle andre bygg, er å holde et godt vedlikehold og ta problemene etter hvert som de måtte oppstå, avslutter Bakke.

Kjenner Dragvoll
Vi legger til at Bakke var til stede under gjennomgangen av den første inneklimaundersøkelsen i Idrettssenteret. Han deltar i en landsomfattende undersøkelse om helseproblemer og fuktskader, der også deler av Dragvoll inngår. Førstkommende onsdag skal han snakke om temaet på et møte i Næringsmiddeltilsynet i Trondheim, der også NTNU og Sintef vil være representert.

Av Synnøve Ressem