Kjempesatsing på nanolab
(8.9.04, 22:52) I høst starter byggingen av et nytt laboratorium for nanoteknologi ved NTNU. Prosjektet anslås å koste nærmere 220 millioner kroner, og skal etter planen stå helt ferdig til semesterstart høsten 2006. Den nye NTNU Nanolab skal ligge i Kjemiblokk 1 og kjelleren i Kjemiblokk 2 på Gløshaugen. Rehabilitering av blokk 2 er prosjektets første byggetrinn, og rivearbeidet er alt i gang her. Denne delen av laboratoriet skal stå ferdig til neste sommer. Da starter arbeidet med å rehabilitere Kjemiblokk 1.
|
LEDER SATSINGEN: Thomas Tybell er leder for NTNUs nye nanolaboratorium, som skal ligge i bygningene bak ham - i Kjemiblokk 1 og 2.
|
Leder for det nye nanolaboratoriet er førsteamanuensis Thomas Tybell ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Tybell har grunnutdanningen sin innen teknisk fysikk fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm, og har jobbet med nano-relatert forskning siden 1996. Han kom til NTNU i 2002 og har blant annet gjort seg bemerket ved å bli en av de yngre, fremragende forskerne (YFF), som får økonomisk støtte fra Norges forskningsråd. Konkurransen om å få bli med i denne ordningen var svært hard.
Lovende forskning
Det har vært mye snakk om nanoteknologi de siste årene. Tybell kan være enig i at nanoteknologi har blitt litt av et moteord, nærmest på linje med dot.com-bølgen.
– Men forskningen er veldig lovende. Om den innfrir bare en bit av hva den lover, så kommer dette til å bli veldig stort, mener Tybell.
Svært kort forklart handler dette fagområdet om teknologi på nanometernivå. En nanometer er en milliarddels meter. Det er samme forhold mellom en nanometer og en meter, som det er mellom diameteren på en middels klinkekule og diameteren på jordkloden. Atomer er cirka 1/10 nanometer store, og nanoteknologi er derfor teknologi på atom-nivå.
Nanoteknologien gir en del fascinerende muligheter. Ved hjelp av spesielt utstyr kan forskere flytte på atomer. Slik kan man skreddersy materialer med bestemte egenskaper. Og siden atomer er byggesteinene i all materie, skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at nanoteknologi kan bli viktig på vidt forskjellige områder.
For eksempel har forskere lagd et "nytt" materiale som kalles karbon-nanorør. Materialet er mange ganger sterkere og lettere enn stål. Nanoteknologi kan også gi raskere og mindre datamaskiner, og innen medisinsk forskning gir nanoteknologien store muligheter.
Tverrfaglig
– Nanoteknologien er tverrfaglig. Kjemi, fysikk og biologi - og anvendte fag som elektronikk og medisinsk teknologi - møtes når man jobber med så små enheter, sier Tybell.
Det er utlyst tre nye professorat / førsteamanuensis-stillinger i tilknytning til laboratoriet. Tybell håper at det kan bygges opp et miljø rundt laboratoriet som kan hevde seg internasjonalt.
– Vi har mye aktivitet og utstyr knyttet til nanoteknologi allerede ved NTNU, men nå vil vi samle miljøet i et åpent og tverrfaglig laboratorium, sier han.
Tekst og foto: Svein Arild Sletteng |