|
LESERBREV Rigmor Austgulen: Utredning eller ikke - det er spørsmålet...
(11.9.04, 14:25)
...som Styret har besvart med et ja. Om det skal flyttes, blir neste skål. Den diskusjonen får vi ta når vi har nødvendige fakta på bordet. Uheldige protokollformuleringer har skapt uklarheter rundt det faktum at Styrets saksbehandling er todelt. Det beklager jeg.
Hvorfor ja til utredning?
Studentene har gjentatte ganger gitt uttrykk for at de ønsker et sentrumsnært universitet. Sånn sett reflekterer de tidens ånd, "alle" vil til byen. Den slags ytringer fra studentene kan tillegges vekt, eller diskvalifiseres som irrelevante. Lite akademisk, så og si. Men sammenhengene er komplekse.
NTNU ønsker å trekke til seg de gode studentene, på lang sikt er det er den beste forsikringen for å holde den faglige fanen høyt. Konkurransen om disse krysser nasjonale grenser. NTNU må kunne lokke med goder som står seg i konkurranse med surfing på Great Barrier Reef. Og vår målgruppe peker på sentral beliggenhet som et gyldig konkurransemoment. Er beliggenhet da irrelevant for det akademiske liv ved NTNU i fremtiden?
Noen parkerer studentenes synspunkter som uakademiske ytringer fra café-latte tørstige struper. Jeg skal være den første til å innrømme at det kjennes mer akademisk korrekt å tiltrekke seg de riktige ungdommene med strålende gode studietilbud og spennende forskning. Sagt på en annen måte; bedre å være MIT i ørkenen enn dårlig universitet i sentrum. Den faglige standard skal være viktigste argument for å velge NTNU, kvalitet er grunnmuren. Men, NTNU har ikke MITs status, og da kan det være hensiktsmessig å skjele til andre rekrutterende attributter. Som studentbyen Trondheim. Samfundet. Eller en samlet, sentralt plassert universitetscampus.
Styret vurderte det slik under sin behandling at vi er forpliktet til å finne ut av om flyttefantasiene holder vann. Såpass tungt veier hensynet til NTNUs fremtidige posisjon i konkurransen om de beste studentene. Men spørsmålene står i kø: Er det plass til alle på Gløshaugen platået? Og lar kostnadene seg forsvare? Og ansattes energi og oppmerksomhet, kan ikke den anvendes på mer kvalitetsgenererende aktiviteter? NTNU hevdet seg for eksempel ikke spesielt godt i tildelingen av stipend til yngre fremragende forskere.
Det er åpenbart mange påtrengende oppgaver å ta fatt i. Da er det meningsløst å introdusere gigantiske flytteøvelser som vil distrahere og konsumere de ansattes arbeidskraft. Høyst relevant argumentasjon, og utredningen skal gi oss oppsett av rammer, fordeler og kostnader.
NTNU har et særskilt ansvar for å bidra til tverrfaglige aktiviteter, både innenfor forskning og undervisning. Mye har skjedd etter at NTNU ble etablert i tilnærming mellom Dragvoll- og Gløshaugenmiljøene. Noen argumenterer for at avstanden mellom Dragvoll og Gløshaugen er et hinder for tverrfagligheten. Men er nærhet i seg selv en garanti for at det faglige samvirket blomstrer? Noen forskningsmiljøer sier ja, andre sier nei. Graden av nærhet er av betydning. Nærheten fungerer bare når lunsjrommet blir felles. Spørsmålet står åpent.
Hvite busser og fancy gondolbaner er lansert som bindemiddel mellom Dragvoll og Gløshaugen. Effekten blir kanskje den samme? Utgiftene blir mindre. Studentenes innstilling er klar; samlokalisering vil gjøre det enklere å benytte seg av studietilbud på kryss og tvers, noe som innebærer at tverrfaglige studietilbud kan konstrueres i mye større omfang. Kanskje kan studietilbud samkjøres, og utgifter reduseres? Professor Geir Moe, for sin del, slakter effektiviseringsargumentet i Adresseavisen (10.september) Han kommer til en besparelse på en halv vitenskapelig ansatt.
Spørsmålet om flytting av Dragvoll–aktivitetene til Gløshaugen har i løpet av kort tid eskalert fra løst fundert tankespinn til konkrete utredninger. Av grunner som gjennomgås under, befinner vi oss i et tidsvindu. I løpet av disse månedene må vi faktisk ta stilling til saken. Deretter følger frister, som ikke gir rom for omkamper.
Noen har hevdet at tempoet setter universitetsdemokratiet i fare. Jeg vil mene at omkringliggende omstendigheter har påført oss dette tidsvinduet. Vår utfordring er å handle så kvalifisert som mulig, så raskt som mulig. Innenfor den tiden som er gitt. Bare på den måten vil vi være i stand til å trekke en godt fundert beslutning.
Tempoet i prosessen skyldes at
dagens ledende politikere i Trondheim kommune er ytterst motivert for å profilere seg som utdanningsby, med universitet og høyskole sentralt plassert. Dette innebærer kommunal velvilje i stort monn. Det hjelper på muligheter for interessante makeskifter og kan ha magiske effekter på vedtatte reguleringsplaner. Hindere lar seg lettere flytte når alle parter vil. Den kommunale velvilje har ikke nødvendigvis noe holdbarhetsstempel. Salg av kommunale bygg med potensiell interesse for forskjellige løsningsmodeller, bidrar imidlertid til å generere et tidspress.
HiST er i en utredningsfase når det gjelder samling og lokalisering. Det innebærer at HiST kan komme inn som et element i NTNUs flytteutredninger, men behøver slett ikke gjøre det. Etter at HiST har funnet sin form og lokalisering, har tidsvinduet for et eventuelt "samliv" mellom HiST og NTNU lukket seg. Akkurat nå står spørsmålet åpent.
Dragvoll trenger sårt til bibliotek og bygningsmessig opprustning. Vi kan ikke, med overbevisning i blikket, tale med to tunger. Argumentere for opprustning av Dragvoll overfor våre sentrale politiske myndigheter, samtidig som vi i neste setning gjør rede for at NTNU på lang sikt ønsker å samles i sentrum. Vi må være konsistente, og areal– og rehabiliteringsbehovene på Dragvoll tilsier at avgjørelsen ikke kan utsettes på ubestemt tid.
Faglige perspektiver knyttet til eventuell flytting
Universitetsdirektøren kan kartlegge om de ytre rammene og forutsetningene gjør en flytting mulig. Det oppdraget har han fått. De faglige argumentene og motargumentene må utarbeides av vitenskapelig ansatte og studenter.
På siste styremøte oppfordret jeg til at vi skulle etablere utvalg av ansatte og studenter som fikk i oppdrag å fordype seg i faglige problemstillinger som berøres av flytting. Utvalgene bør selvfølgelig ta for seg både potensialer/skadevirkninger. Antall utvalg og tema for utredning bør kunne avgjøres av rektor/dekaner i felleskap. Gruppenes synspunkter bør sammenfattes i rapporter, som sammen med UDs utredning bør danne grunnlag for Styrets beslutning.
Flytting?
Utredning? Ja, den beslutningen står jeg inne for. Flytting? Jeg vet faktisk ikke, det kommer an på hvilke fakta og prognoser som kommer på bordet. Uravstemning, Trond Andresen? Jeg tror mer på allmøter. Der diskusjonen utspiller seg etter at UD og de oppnevnte fagutvalgene har sagt sitt. Jeg som styremedlem lover å komme. Meningsutvekslingene vil bidra til mitt fundament for å ta en beslutning. Når den tid kommer.
Rigmor Austgulen
Professor medisin
Medlem i NTNUs styre
rigmor.austgulen@medisin.ntnu.no | 
