Seks som har mer å gå på
I motsatt ende av skalaen er det ingen faggrupper som blir bedømt som "godkjente" (fair) eller direkte "svake" (weak).

Men seks grupper får karakterer som er litt dårligere enn "god" (good). Dette er:

Ekspertgruppen peker på at NTNU har mange små faggrupper som nærmest ligner enmannsforetak, at en del grupper innenfor beslektede fagområder ser ut til å konkurrere i stedet for å samarbeide, og advarer mot at mange faggrupper ledes av professorer som snart går av med pensjon.

Fornøyd dekan
Samlet sett sier dekanus Torbjørn Digernes ved IVT-fakultetet seg godt fornøyd med resultatene.

FAKTA

"PROMPT ACTION BE TAKEN": "An internationally strong position can only be maintained by competing with peers on a worldwide basis. One important element to achieve this is by publication in international peer-reviewed scientific (engineering) journals. Only a few research groups have adequate publication rates at the international level. It is recommended that prompt action be taken to improve the situation." (Evalueringsgruppa ber NTNU-erne om sporenstreks å slå på pc-en)

- Evalueringen viser at kvaliteten ved fakultetet varierer noe, men vi har ingen faggrupper som er direkte dårlige. En gjennomsnittskarakter vel over middels, og et halvt dusin faggrupper i "champions league" synes jeg det er grunn til å si seg tilfreds med.

- Det betyr ikke at det ikke er mye som kan og bør forbedres, og rapporten har mange verdifulle synspunkter og anbefalinger som kommer til å lede til endringer ved fakultetet. Det er også forhold som kommer fram her som vi vil ta opp med Forskningsrådet, sier Digernes.

Men samtidig som det faglige nivået får godkjent-stempel, påpeker ekspertene også flere grunnleggende problemer og svakheter. De peker blant annet på at mange av faggruppene jobber veldig tradisjonelt, helst holder seg innenfor eget fagfelt og i for stor grad jobber med anvendt forskning. Evalueringsgruppa mener at de norske ingeniørmiljøene må satse mye mer på grunnleggende forskning og finne nye samarbeidspartnere. Ingeniøren i det 21. århundre trenger en blanding av hardware- og software-fag i verktøykista si, påpekes det.

Henger ikke med i utviklingen
En konsekvens av den tradisjonelle arbeidsformen er kanskje at NTNU har vært for lite flinke til å fange opp og satse på nye teknologiske trender. Evaluleringsgruppa peker spesielt på at de savner nye områder som motstandsdyktighet, mekatronikk, nanoteknologi, mikroelektromekaniske systemer, biomekanikk/medisinsk instrumenteringsteknikk, og designteori og systemteknikk. Særlig på områdene motstandsdyktighet, nanoteknologi, mekatronikk og produksjonsteknologi burde det være tverrfaglige satsinger.

For å gjøre NTNU bedre rustet til å møte teknologiskiftene foreslår ekspertene at det utvikles strategiske forskningsplaner for alle nivåer på universitetet. De går også inn for at en felles forskningsavdeling blir gjenopprettet (NTNU hadde en slik avdeling til 1999), at et eget fond for grunnforskning etableres og at universitetet tar et krafttak for å rekruttere flere utenlandske forskere.

Torbjørn Digernes er enig i mange, men ikke alle av disse konklusjonene.

- Vi kan nok helt sikkert forbedre oss når det gjelder tversgående forskningsprogrammer, men jeg mener nok at situasjonen er noe bedre enn det komiteen har oppfattet. En del av den tverrfaglige satsingen ved NTNU blir ikke så godt synlig i en evalueringsprosess som er strukturert etter fagdisipliner. Jeg tenker da spesielt på våre tematiske satsingsområder, hvor det faktisk skjer stor aktivitet som går på tvers.

- Når det gjelder satsing på nye teknologiområder som etterlyses i rapporten, så foregår det allerede arbeid på flere av disse andre steder på NTNU enn de som er blitt evaluert. Blant annet har vi jo begynt å utvikle et stort nanoteknologilaboratorium, påpeker Digernes.
- At det bør utvikles bedre samspill mellom ingeniørfagene ved IVT-fakultetet og disse fagmiljøene, er det lett å være enig i, sier Digernes.

FAKTA

EVALUERING NR.7: Dette er første gang internasjonale fagksperter har evaluert de ingeniørvitenskapelige fagene i Norge. Arbeidet inngår i en serie evalueringer som Forskningsrådet står bak. Tidligere har kjemi (1997), geofag (1998), fysikk (2000), biofag (2000), matematikk (2002) og IKT (2002) blitt gjennomgått. Ingeniørvitenskap er det siste store fagområdet innen naturvitenskap og teknikk som blir lagt under lupen. Hendrik Van Brussel ved Catholic University Leuven i Belgia har ledet den overordnede komiteen som har sett på ingeniørvitenskapen samlet og ledet også det ene evalueringspanelet. De andre to panelene ble ledet av professor og tidligere rektor Janne Carlsson ved Kungliga tekniske høgskolan i Stockholm og professor Phil Hutchinson ved Cranfield University i England. 19. oktober skal evalueringen diskuteres på et seminar ved NTNU. Seminaret er et samarbeid mellom Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norges forskningsråd.

Få artikler - færre penger
Men IVT-dekanusen gir ekspertene rett i at ingeniørmiljøene publiserer for lite i anerkjente, vitenskapelige tidsskrifter. Tradisjonelt publiserer ingeniørmiljøene ved NTNU helst sine funn på vitenskapelige konferanser. Evalueringsgruppa anbefaler NTNU omgående å sette i verk tiltak for å få forskerne til å skrive flere artikler.

Tidligere NTH-rektor og nå spesialrådgiver i Forskningsrådet, Dag Kavlie, som har vært faglig sekretær for evauleringsgruppa, mener at det lave antallet vitenskapelige artikler kan gjøre at ingeniørfagene kommer inn i en ond sirkel. Publiseringsindekser får stadig større innvirkning på bevilgningene til forskningen. Derfor er det viktig å være flittig med pc-en. Torbjørn Digernes mener likevel at publisering ved kvalitetskonferanser for ingeniørfagene bør vektlegges på linje med publisering i internasjonale tidsskrifter.

De seks utenlandske professorene griper i sin rapport også direkte inn i den pågående diskusjonen om styringsformen ved NTNU. For å få en mer effektiv ledelse av universitetet går de inn for at instituttledere bør utpekes, i stedet for å velges. Gode lederemner skal man finne ved å tilby forskere og doktorgradsstudenter lederopplæring.

Mindre enn 5 prosent til grunnleggende forskning
Det punktet i statusgjenomgangen av ingeniørmiljøene som synes å ha overrasket de utenlandske professorene aller mest, er hvor lite penger Norge faktisk satser på de klassiske ingeniørdisiplinene. Norge er blant de industrialiserte land i verden som bruker lavest andel av sitt bruttonasjonalprodukt på forskning (1,67 prosent, mens gjennomsnittet blant OECD-landene er 2,25 prosent og EU anbefaler sine land å bruke minst 3 prosent av BNP).

Av de ca. 5 milliarder kroner som det offentlige bruker på forskning hvert år går ca. 25 prosent til grunnleggende forskning i naturvitenskap og teknologi. Av dette går bare 18 prosent prosent til teknologi og ingeniørfag, det vil si mindre enn 5 prosent av totalen. Evalueringsgruppa mener at disse tallene bør gi grunn til bekymring, og at de er en bekreftelse på ingeniørfagene er lavt prioritert. Evalueringsgruppa er forundret over at et så rikt land som Norge ikke satser mer på dette området.

Truer konkurransekraften
Ekspertene peker også på at de relativt beskjedne midlene som finnes innenfor ingeniørfagene i altfor stor grad brukes på anvendt forskning. Hvis ikke grunnforskningen styrkes i faggruppene vil Norges konkurransekraft på verdensmarkedet bli redusert, fordi vi ikke lenger klarer å fremskaffe nye, innovative produkter.

Dag Kavlie i Forskningsrådet erkjenner at evalueringen langt fra tegner noe entydig rosenrødt bilde av situasjonen for den norske ingeniørvitenskapen.

- Jeg håper likevel at rapporten kan hjelpe til å løfte disse klassiske fagene fram i lyset igjen, etter en periode hvor de har kommet litt i skyggen av nye teknologier. Konklusjonene i rapporten skal vi helt sikkert ta med oss når vi nå skal i gang med å lage nye fagplaner. Evalueringen vil bli fulgt opp, lover Kavlie.

Av Jan Erik Kaarø