Dragvolldrømmen som forsvant (15.9.04, 11:10)

En livlig universitets-campus som integrerer en samlet høgskole og forsknings- og næringspark. Med nytt bibliotek, storslagent auditoriebygg og et idrettsanlegg som byr på alt fra utendørsbaner til badeland og svømmeanlegg. Slik kunne Dragvoll ha vært i dag hvis utviklingsplanen hadde blitt fulgt opp.

SLIK KUNNE DRAGVOLL HA BLITT: Skissen viser ett alternativ til mulig utvikling av universitetssenteret på Dragvoll. Illustrasjonen er hentet fra utviklingsrapporten som er signert Per Knudsen, Erling W. Wist og Bjørn Røe.

-

Utviklingsplanen for universitetsanlegget på Dragvoll ble forfattet av arkitektprofessor Bjørn Røe og arkitektene Per Knudsen, PKA, og Erling W. Wist ved SBED. De fikk oppdraget fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat i 1988. Foranledningen var at de opprinnelige utbyggingsplanene var gått ut på dato.

God mottakelse
En rekke forutsetninger hadde forandret seg. Blant annet var dimensjoneringen alt for stor. Direktoratet ønsket nytt underlagsmateriale, som var mer i tråd med tida og som også skisserte framtidsmuligheter i ulike alternativer. Blant annet var det ønskelig å se muligheten for samlokalisering av høgskoler som hadde fordel av nærhet til Dragvollmiljøet.

UBRUKT RESSURS: Professor Bjørn Røe mener NTNU bør benytte seg mer av egen fagekspertise innen byforming og planlegging i store utbyggingssaker. Foto: Synnøve Ressem

Utredningsrapporten ble lagt fram i februar 1990. Den ble godt mottatt av Kollegiet, - det som den gang var det øverste styringsorgan for Universitetet i Trondheim. Kollegiet samlet seg om ett av flere alternativer i rapporten.

Fortrengt av Realfagbygget Høringsuttalelsene var også jevnt over positive, men så ble det stille. Veldig stille. Ingen hørte mer til rapporten, og ingen store utbyggingsprosjekter ble satt i gang. Riktignok kom Idrettssenteret i 1998, - men på ei helt annen tomt enn det som var foreslått, og vesentlig redusert i omfang.

De store sakene på 90-tallet ble i stedet etableringen av NTNU, oppføring av Realfagbygget på Gløshaugen og lokaliseringsdebatten rundt nytt sykehuset.

Gjemt og glemt
- Jeg har ikke forsøkt å etterrøkte hva som skjedde med utviklingsplanen, men hadde forventet at universitetsledelsen hadde holdt meg og mitt miljø orientert, sier Bjørn Røe.

- Sannsynligvis ble rapporten bare lagt i en skuff og glemt. Merkelig ressursbruk, - vi jobbet tross alt i to år med den. Men dette føyer seg til mange eksempler på at ekspertise har vondt for å bli hørt. NTNU har sjelden trukket veksler på sitt eget fagmiljø innen planlegging i de store byggesakene, fortsetter han.

FAKTA

BAKGRUNNEN FOR PLANEN: Utviklingsmulighetene for universitetssenteret på Dragvoll ble utredet av arkitektprofessor Bjørn Røe ved Institutt for byforming og planlegging, i samarbeid med arkitektene Erling W. Wist og Per Knudsen. Arbeidet foregikk fra 1988 til 1990 og skjedde på oppdrag fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Rapporten tar hensyn til ønskemål fra mange ulike instanser, både internt og eksternt.For universitetet var det viktig å få fortgang i samlingen av virksomheten på Dragvoll. Videre at arealene skulle gi utviklingsmuligheter for hele universitetet, samt bli mest mulig sjølforsynt med servicefunksjoner og kommunikasjoner. For studentene vektlegges gode arbeidsforhold, godt utvalg av servicefunksjoner og gode kommunikasjonsforhold med kollektivtransport, gang/sykkelsystem og parkering. Sentralt i rapporten står samling av Den Allmennvitenskapelige Høgskole (AVH) og samlokalisering av de regionale høgskolene, nå Høgskolen i Sør-Trøndelag. Blant mange spennende løsningsforslag er et nytt hovedbibliotek, samt et gedigent idrettsanlegg som var tenkt oppført i samarbeid med Samskipnaden og Trondheim kommune.

Dette blir stikkordet for å dreie samtalen over på lokaliseringsdebatten som pågår, men Røe lar seg nødig lokkes utpå. – Jeg hadde et lengre utenlandsopphold i sommer og har ikke fulgt med så nøye, unnskylder han seg.

Gode argumenter
- Det fins nok gode argumenter i begge leire. Et sentralisert universitetsområde rundt Gløshaugen har utvilsomt mange fordeler. Arkitektkonkurransen for det nye universitetsanlegget i 1969-70 hadde et slikt forslag, det var favorittmodellen min.

- Men Dragvollalternativet vant, og det må vi forholde oss til. Det viktigste å ta hensyn til nå, er at området fungerer bra for dem som bruker det. Det er ingen grunn til å bryte opp et anlegg som fungerer bra. Dragvoll har jo visse kvaliteter som aldri kan skapes ved Gløshaugen, som nærhet til Estenstadmarka og et landlig kulturlandskap. Dertil er det et interessant stykke samtidsarkitektur. Byen er en mosaikk av ulike områder som gir varierte inntrykk og opplevelser, framholder Røe.

- Avstanden til Gløshaugen kan takles og kompenseres for på andre måter, skyter han inn. - Dessuten kan en viss avstand også være av det gode. Ikke minst gir bevegelse gode betingelser for refleksjon.

Debattmøte i dag
I ettermiddag (onsdag 15. september) skal forøvrig planen om å flytte Dragvollmiljøet diskuteres på et åpent debattmøte på Gløshaugen. Arrangør er Professorforum, og møtet startet kl.16.15 i auditorium El5 (Elektrobygget). Her skal både rektor Eivind Hiis Hauge og flere uttalte motstandere av flytteplanene holde innledninger.

Av Synnøve Ressem