Jens G. Balchen: Reguleringsteknikkens grand old man (9.9.04, 10:26)

Han nærmer seg åtti, men er daglig å finne i sitt emeritus-krypinn i Elektroblokk D. Etter han fikk utført en bypass-operasjon for noen år siden er han blitt sprek som en fole. Han har slett ingen planer om å gi seg med det første. Mye er fortsatt ugjort.

PIONERER: Professorene Jens G. Balchen (t.v.) og Knut Holt representerte begge nye fag ved NTH i femtiårene. Holt brakte industriell økonomi til Gløshaugen. Begge er fortsatt aktive professorer med emeritus-status.

Til sommeren er det femti år siden han ble utnevnt til dosent i reguleringsteknikk. Dermed fikk NTH et nytt og viktig fagområde. Reguleringsteknikk, eller teknisk kybernetikk som det ble omdøpt til i syttiårene, ble viktig for flere andre disipliner ved høgskolen, og ikke minst i utviklingen av norsk etterkrigsindustri.

Jubileumsfeiring
I år markerer Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU sitt femtiårsjubileum. I den anledning blir det 10.september arrangert en storstilt fest og et faglig symposium. Det blir også utgitt et jubileumshefte på 112 siders om den vitale jubilanten.

- Hva ser du på som høydepunktene i din karriere?
- Det første må være da vi fant boka til Campbell. Det var den som gjorde at jeg kom i gang med reguleringsteknikk. Den forandret livet mitt så og si.

Når han sier "vi" sikter han til studiekameraten Oddgeir Uglum som gikk på svakstrøm, og boka til MIT-professor Donald Campbell het "Servomechanisms", den første lærebok i det faget som skulle bli teknisk kybernetikk. Servoteknikk, automatisering, reguleringsteknikk, teknisk kybernetikk – kjært barn har mange navn – dette var et nytt fagområde som hadde skutt fart under krigen i forbindelse med våpenstyring, og som fikk en blomstringstid i sivil industri i etterkrigstiden.

I FELTEN: Fiskeprofessoren Balchen i aksjon.

Industribygging
Balchen ble også sterkt engasjert i å formilde denne kunnskapen til ingeniører i norsk industri, og engasjerte seg i forskningssamarbeid industrien for å automatisere og forbedre prosesser.

Det startet med styring av skipspropeller i samarbeid med A. M. Liaaen i Ålesund, og fortsatte over et bredt spekter med verkøymaskiner, papirproduksjon, alumniumsindustri, posisjonering av oljeplattformer, medisinsk analyse og ikke minst styring av fisk.

- Hvilket av industriprosjektene synes du har gitt de største resultater?
- DYNPOS er nok det største. Dynamisk posisjonering av oljeplattformer er blitt milliardindustri. Dette var et storskala IT-prosjekt i samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk som utviklet seg til det internasjonale produktet Albatross. Prosjektet ble kåret til forrige århundres ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad.

FAKTA

RØKSETRAU?? En artig parentes i reguleringsteknikkens historie, er tiltaket med å forsøke å etablere norske betegnelser på de mest brukte fagtermene. Den reguleringstekniske ordboka som ble forberedt til Servomøtet i 1957, ble slett ingen suksess, selv om den prosjektansvarlige, Knut Børdalen, la all sin sjel i arbeidet og tok oppgaven veldig seriøst. Han valgte å gå langt tilbake i våre språklige røtter – til gammelnorsk og oldgermansk - for å finne gode norske uttrykk for fagtermene. Termen som ble foreslått for reguleringsteknikk var røkseteknikk, enhet ble brigdel, å justere ble å luve, tilbakekobling ble atterstagge og åsvar respons. Denne forklaringen burde gjøre det mulig å forstå følgende eksempel fra ordboka: Staggestrau er en røksestrau hvor røksetilstanden søkes røkset ved hjelp av atterstagge. Eller kanskje ikke?

Grunnlaget ble lagt i Balchens forskningsmiljø her på Gløshaugen, og er utvilsomt en fjær i hatten for reguleringsteknikkens førstemann i Norge gjennom mange tiår. Og det er blitt mange slike hedersbevisninger gjennom årene, NTNFs hederspris og Kommandør av Sankt Olav for å nevne noen.

Men klisjeen "hvile på laurbærene" passer slett ikke i Balchens tilfelle. Han er fortsatt brennende engasjert, og har god bakkekontakt.

- Jeg har alltid insistert på å forelese grunnkurset i reguleringsteknikk, understreker han. – Det gjorde jeg helt til jeg gikk av i 1996.

Sterke meninger
Engelske lærebøker er blitt normen i universitetsutdanningen, men for grunnkurset i reguleringsteknikk har Balchen holdt på morsmålet, både i forelesning og lærebok, og vunnet fram med det.

Men det er ikke alt han har vunnet fram med. Han har sterke meninger om det meste.

- Jeg har alltid vært rabiat, er hans egen karakteristikk av personen Balchen.

GRÜNDEREN: - Vi er som frikaren på landsbygda. Er med på unnfangelsen, men straks det er gjort hopper vi av og overlater forløsningen og oppdragelsen av avkommet til andre, før vi igjen ser oss om etter en ny tjangs! Dette sa Balchen til publikasjonen Forskning i 1994, da bladet i en større reportasje markerte at instituttet var 40 år.

Hummeroppdrett
- Er du fornøyd med resultatet av din innsats når det gjelder styring av fisk?
- Nei, kommer det kontant. - Det er veldig få som evner å se hvilket potensial som ligger i dette. Det er dårlig med visjoner hos norske politikere. Det eneste de kan er å opprette nye stillinger i byråkratiet. De som har visjonær kraft fungerer ikke i et byråkrati.

Balchen har ikke helt gitt opp håpet om at gjennombruddet for dataassistert høsting fra havet skal komme. Hans firma Norsk Hummer AS er fortsatt oppegående, og har konkrete planer om et kjempeanlegg for hummeroppdrett på Tjeldbergodden.

- Pengene kommer om 14 dager. Det har de gjort i lang tid nå, sier han, en tanke resignert.

Tekst og foto: Arne Asphjell

 Se bildeserie