LESERBREV

Per Kr. Larsen: Hva skal vi bruke pengene til? (17.9.04, 14:01)

Onsdag 15. september arrangerte Professorforum et møte hvor NTNUs ledelse og representanter fra Trondheim kommune orienterte om den pågående planlegging/utredning om "flytting" av Dragvoll. I tillegg var det også forberedte innlegg fra ansattes representanter som målbar sin motstand mot flyttingen. På møtet møtte NTNUs ledelse massiv motstand fra et stort antall av universitets forskere, både fra de med tilhørighet på Dragvoll og de på Gløshaugen.

Dessverre forløp diskusjonen på samme måte som i de fleste tidligere diskusjoner i dette forumet, nemlig kritikk mot prosesser, tempo og legitimitet. Det som ikke kom klart nok frem i diskusjonen er at NTNU står overfor et prinsipielt valg som har meget stor betydning for universitetets fremtidige utvikling.

Det fremgikk av rektors og planleggingsdirektør Fotlands redegjørelse at en flytting vil kreve et erstatningsareal på ca 80-100.000 kvm, og at det er mulig å realisere en slik utbygging for eksempel i området Hesthagen/Tempe. Dersom man nøkternt regner en kostnad på kr 20.000 pr kvm, inklusivt kommunaldirektør Westerbergs ønske om lokk over Elgeseter gate, men ekslusivt fylkesordfører Sandviks ønske om en Gehri-tegnet parallell til Getty-museet i Bilbao, så har man et finansieringsbehov på ca 2 milliarder. Både kommunen og Fotland ser på mulige finansieringsløsninger.

Den enkleste modellen innebærer et salg av NTNUs bygninger på Dragvoll, samt et salg av de statseide 1060 dekar åkerland i området rundt. Optimistisk kan vi regne at bygningene innbringer ca 0,7 milliard, kanskje noe mer om vi blir kvitt soppen, og at tomtearealene bringer inn 1,0 milliarder. Videre må det forutsettes at Staten er villig til å stille disse tomtemidlene til NTNUs disposisjon, og at NTNU ønsker å bruke pengene på en flytting. I tillegg trengs en toppfinansiering som i denne sammenheng er uinteressant.

Gitt at Staten frigir de 1,0 milliarder har imidlertid NTNU et valg. Vi kan beholde Dragvoll-anlegget, og se om ikke de 1,0 milliarder tomtekroner kan brukes på en mer målrettet og verdiskapende måte. Etter min oppfatning vil NTNU være bedre tjent med å investere pengene i økt kvalitet i forskning og utdanning.

Norges forskningsråd har i løpet av de siste 5-6 år gjennomført en rekke internasjonale evalueringer av forskningen ved bl a NTNU, sist av ingeniørfagene nå i høst. Alle evalueringene har påpekt klare mangler ved NTNUs forskning og gitt like klare råd om hva vi bør gjøre; bygge flere bygg er ikke blant disse rådene.

Jeg regner med at utrederne også ser på andre kreative finansieringsmodeller. En mulig modell kan være et OPS-prosjekt (Offentlig Privat Samarbeid), som kan ligne på utbyggingen av E39 fra Øysand til Orkanger. Her dekkes finansieringen dels ved bompenger og betydelige årlige innbetalinger fra Statens vegvesen. De sistnevnte reduserer i meget stor grad Vegvesenets økonomiske handlefrihet. Dersom en slik modell skal benyttes for flytteprosjektet vil det imidlertid fortsatt være nødvendig å frigjøre midler på Dragvoll, og videre at NTNU betaler høy årlig husleie som binder opp vår handlefrihet med hensyn til forskning og undervisning.

NTNU står derfor etter min mening overfor to valg:

Enten
Investere de frigjorte statlige tomtepenger og salgssummen fra Dragvoll-anlegget i nye bygg ved Gløshaugen, og ikke ha penger til å fylle dem med forsking og undervisning på internasjonal nivå

Eller
Beholde Dragvoll-anlegget og investere tomtepengene i forskning og undervisning over de neste 10 årene. Dette kan gi oss et kvalitetsmessig løft som kan bidra til bringe oss nærmere vår visjon å være internasjonalt ledende.

Det store spørsmålet her er om Staten er villig til å selge tomtearealene, og i så fall hvilke betingelser som stilles til bruken. Rådende oppfatning i NTNUs ledelse synes å være at Staten vil tillate investeringer i vegger og tak i Gløshaugens nærhet, men vil motsette seg investering i forskning og fremtidig verdiskapning.

Basert på uttalelser frå både statsråden og ledende opposisjonspolitikere om forskningens egenbetydning og dens betydning for å skape grunnlag for at vi skal kunne beholde og utvikle vårt velferdssystem, så er jeg på ingen måte overbevist om at de vil motsette seg investeringer i forskning.

Det vil derfor etter min mening være en grov forsømmelse dersom NTNUs ledelse ikke utreder dette andre alternativ, og ikke blindt leder oss veien ned til en uviss tverrfaglighet til en kostnad på minst 1,0 milliarder kroner.

For å være provoserende til slutt; det vil være et bedre ettermæle for styre og rektor å kunne vise til et forskningsmessig løft enn til et nytt bygg.

Per Kristian Larsen
Inst. for konstruksjonsteknikk